St. Hanshaugen

Fra Hammersborg: Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Y-blokka av regjeringskvartalet. Bak ses spiret av Margaretakyrkan.
Villabebyggelse på Fagerborg.

Bolig for oppsynsmannen ved det kommunale trykkreduksjonsbassenget på toppen av Sankt Hanshaugen, oppført 1875.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

St. Hanshaugen er en bydel i Oslo opprettet 1. januar 2004 i forbindelse med bydelsreformen, 3,6 kvadratkilometer med 38 109 innbyggere (2018). Bydelen består av den tidligere bydelen St. Hanshaugen-Ullevål med unntak av Blindern og Ullevål Hageby, og med tillegg av to sentrumsnære områder, Hausmannskvartalene fra den tidligere bydelen Grünerløkka-Sofienberg og Hammersborgområdet som tidligere tilhørte sentrum. Bydelen ligger i indre by vest, mellom Pilestredet i vest og Maridalsveien/Uelands gate i øst, og strekker seg helt inn til Stortorget i sentrum.

Navnet St. Hanshaugen stammer fra 1840-årene, da Oslos borgere begynte å feire St. Hanskveldene med bål på fjellknausen som bydelen har navn etter.

Næringsliv

St. Hanshaugen har størst antall arbeidsplasser av bydelene og preges i så måte særlig av større offentlige institusjoner som blant annet Regjeringskvartalet, Oslo Tinghus og Høyesterett nær opptil sentrum, og lenger ute større sykehus som Ullevål sykehus, landets største sykehus, og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Bydelen har flere høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet Oslo Met – storbyuniversitetet, Norges veterinærhøgskole, Universitetets odontologiske fakultet, samt NRK.

Bebyggelse

Boligbebyggelsen er stort sett ført opp før andre verdenskrig. Boligområder fra tidlig mellomkrigstid finnes blant annet på Ila, Lindern, Bislett og Jessenløkka, fra 1930-årene i områdene rundt Gamle Aker kirke og på Marienlyst. I de sentrale og nordre deler av bydelen er det atskillige innslag av åpnere boligbebyggelse, blant annet på Fagerborg og østre del av Bolteløkka.

Etter krigen var det en meget beskjeden boligbygging i bydelen før det kom et betydelig antall nye boliger fra slutten av 1990-årene, blant annet med ombyggingen av det tidligere Rikshospitalet fra 1998. Det er sporvognsforbindelse til sentrum fra bydelens vestre deler, bussforbindelse i de østre.

Politikk

Høyre har tradisjonelt vært største parti i bydelen, tett fulgt av Arbeiderpartiet, men ved kommunevalget i 2019 ble Miljøpartiet De Grønne bydelens største parti med 26,2 prosent, mens Høyre fikk 21,5 prosent og Arbeiderpartiet 15,5 prosent. SV fikk 10,5 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg