bompenger

Bompenger, avgift som betales av fører av kjøretøy (eventuelt gående) som vil passere vei eller bro. Tradisjonelt har veiene vært sperret av bom etablert for dette formålet, men moderne bompengeanlegg har som oftest erstattet den fysiske bommen med andre kontrollmekanismer, se AutoPASS.

Bruk av bompenger for å finansiere veibygging har lang tradisjon i Norge. Betaling for bruk av veinettet, og da særlig broer, oppstod for flere hundre år siden. Bompenger er nå vanlig i forbindelse med finansiering av offentlige (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) større veianlegg, broer og tunneler.

I enkelte land (for eksempel Frankrike) har bompengefinansiering vært en fast ordning knyttet til motorveinettet. I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy tidlig finansiert med bompenger (1932). Fra 1980-årene har omfanget av bompengefinansiering økt, dette skyldes blant annet en sterkere trafikkvekst enn forutsatt og følgelig et økende behov for veiinvesteringer. I Norges tre største byer Oslo, Bergen og Trondheim førte økende køproblemer til opprettelsen av bomringer i årene 1986 til 1991. I dag er 45 bompengeprosjekter i drift og antallet er økende. For hvert enkelt prosjekt står bompengene for 50–75 prosent av finansieringen, resten bevilges over ordinære budsjetter. Rundt flere byer er det etablert bomringer (Bergen 1986, Oslo 1990, Trondheim 1991, Tønsberg 2004) som er knyttet til finansieringen av flere ulike hovedveiutbygginger.

Det passerte i alt 591 millioner biler gjennom bomstasjoner i 2015 som gav bompengeinntekter på 9,33 milliarder kroner. Lette biler sto for 85,7 prosent av inntektene i 2015, mens tunge kjøretøy sto for 14,3 prosent. Oslo-området hadde størst inntekter knyttet til bompenger og deretter kom Hordaland og så Sør-Trøndelag og Rogaland. Sogn og Fjordane, Finnmark og Telemark hadde i 2015 ikke noen bompengeinnkrevinger.