Nye bomstasjoner i Oslo, juli 2019
1.juni 2019 ble det innført langt flere bomstasjoner og et endret takstsystem med lavere priser for bilister i Oslo og Akershus. Bomstasjon sett fra Bygdøylokket mot Skøyen.
Nye bomstasjoner i Oslo, juli 2019
Av /NTB Scanpix.
Bomstasjonen på E18, Kjellstad i Lier.
Bomstasjonen på E18, Kjellstad i Lier. Stasjonen ble åpnet i 1975 og nedlagt i 31. desember i 2001. Da hadde 202 millioner trafikanter betalt 1,8 milliarder kroner. Pengene ble benyttet til vegutbygging I Drammen, Lier og Nedre Eiker.
Bomstasjonen på E18, Kjellstad i Lier.
Av /Norsk Vegmuseum.

Bompenger er en avgift som betales av fører av kjøretøy (eventuelt gående) som vil bruke en vei, bro, tunnel eller lignende.

Tradisjonelt har veiene vært fysisk sperret av en bom etablert for dette formålet, men dagens bompengeanlegg har automatisk innkreving, slik at kjøretøyene slipper å stoppe.

Per 2021 er 62 bompengeprosjekter i drift, og antallet er økende. For hvert enkelt prosjekt står bompengene normalt for 50–75 prosent av finansieringen, resten bevilges over ordinære budsjetter.

Rundt flere byer er det etablert bomringer (Bergen 1986, Oslo 1990, Trondheim 1991, Tønsberg 2004, Bodø 2015) som er knyttet til finansieringen av flere ulike hovedveiutbygginger.

Bruksområde

Bestemmelsen om hva bompenger kan brukes til finnes i veglovens § 27. Her står det at «…. bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for». Vegloven legitimerer i prinsippet alle tiltak på vei, men i praksis er bruksområdet for bompenger likevel begrenset til å omfatte planlegging og bygging av vei. Dessuten er det åpnet for å bruke bompenger til investeringer i skinnegående kollektivtransport, utbygging av sykkelveier samt drift av kollektivtrafikk når dette gir en helhetlig og samordnet trafikkløsning i byområder.

Omfang

I 2021 var det i Norge 62 bompengeprosjekter med i alt 332 bomstasjoner. Om lag 79 prosent av passeringene var registrert med AutoPASS-brikke.

I 2020 ble det krevd inn nesten 10 milliarder kr i bompenger på riksvegene, samtidig som det ble bevilget vel 13 milliarder kr til riksveginvesteringer over statsbudsjettet. Dermed utgjorde bompengene 43 prosent av de samlede riksvegmidlene. Det ble også krevd inn 5,7 milliarder kr i bompenger på fylkesveger (inkluder Oslo kommune). Disse midlene gikk til investeringer på fylkesvegene.

Effekter

Når det innføres bompenger for å kjøre på en veg, øker kjørekostnadene, slik at trafikken blir mindre enn den ellers ville blitt. Hvis det ikke er kø på vegen, kan dette gi et samfunnsøkonomisk tap. Er det mye køer på vegen der det innføres bompenger, kan dette bidra til å flate ut trafikktoppene, slik at det blir mindre trafikk i rushperiodene. Det kan da sies at vi får både «i pose og sekk». Bompengene fører til mer effektiv trafikkavvikling, samtidig med at de reduserer behovene for bevilgninger over skatteseddelen.

Bruk av bompengefinansiering gir muligheter til å gjennomføre et prosjekt tidligere enn hvis prosjektet havner i en kø for å vente på offentlig finansiering. Dette gjør at nytten av tiltaket kommer tidligere. En slik «sniking» i køen kan være problematisk dersom det fører til at prosjekter som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme prioriteres foran prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Motstanden mot innføring av bompenger skyldes først og fremst at flere hevder de har uheldige fordelingsvirkninger. Lavtlønnede er de som rammes hardest av brukerbetalingen. Kortere reisetid som følge av mindre trafikk vil først og fremst gagne de rike bilistene som har høyest tidsverdier og dermed tjener mest på redusert reisetid. På den annen side har lavinntektshusholdninger gjerne ikke bil i det hele tatt. Da har de ingen bompengeutgifter. Småbarnsfamilier som må kjøre gjennom bommer mellom bosted og barnehage, kan imidlertid komme dårlig ut.

Historikk

Åpning av bomringen i Bergen, 1986
2. januar 1986 åpnet Europas første bompengering i Bergen. Bomringen var i utgangspunktet upopulær, og bildet viser en bilist med NAF-klistremerket «Motvillig bompenge-betaler».

Bruk av bompenger for å finansiere veibygging har lang tradisjon i Norge. Betaling for bruk av veinettet, og da særlig broer, oppstod for flere hundre år siden. I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy tidlig finansiert med bompenger (1932).

Fra 1980-årene har omfanget av bompengefinansiering økt. Dette skyldes blant annet en sterkere trafikkvekst enn forutsatt og følgelig et økende behov for veiinvesteringer. I Norges tre største byer Oslo, Bergen og Trondheim førte økende køproblemer til opprettelsen av bomringer i årene 1986 til 1991. Senere har Tønsberg (2004) og Bodø (2015) også innført bomringer.

Etableringen av stadig flere bomstasjoner er politisk omstridt og førte foran kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 til at partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) stilte liste i elleve kommuner og i fire fylker. På tross av dette har bruk av bompenger generelt stor politisk tilslutning på Stortinget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lars Helge Rasch

Hei. Toldnes skriver i artikkelen: I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy den første (1932) som delvis var finansiert med bompenger. Dette mener jeg ikke er riktig. I arbeidet med bruer i Statens vegvesen Region sør kom jeg over brua Thygessons Minde i Kristiansand. Den er bygget i 1810 som både OPS- og bompengeprosjekt. Legger ved et avsnitt fra min egen artikkel på vårt Intranett.' Bompengeprosjekt I 1809 ble det opprettet et aksjeselskap med en kapital på 5000 riksdaler. Aksjen kostet 50 riksdaler. Byggingen kom i gang samme år og året etter sto broa ferdig. Det var en trebro, seks meter bred, 153 meter lang og hadde tolv brokar. Dermed var det knyttet en fast forbindelse mellom Kvadraturen på den ene siden, og Lund og videre østover på den andre. Thygesons Minde var på det daværende tidspunkt den første broa over Otra sør for Kvarstein bro. En brovokter hadde i oppgave å kreve inn penger for passeringer. For folk kostet det en skilling pr. passering, mens for fe, avhengig av størrelsen, en eller to skilling. I 1838 ble Thygesons Minde overtatt av det offentlige, og dermed ble det slutt på innkreving av bropenger. Trebroen ble ødelagt av flom i 1839. Den ble reparert, men i 1880 ble den tatt av en ny flom og i 1914 ble broen delvis bygget om. Midt på 1920-tallet ble "tjærepukkdekke” erstattet av asfalt. mvh Lars Helge Rasch

svarte Bård Toldnes

Godt poeng. Det er alltid svært risikofylt å skrive at noe er først. Jeg skal endre på dette.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg