Bompenger, avgift som betales av fører av kjøretøy (eventuelt gående) som vil passere vei eller bro. Tradisjonelt har veiene vært sperret av bom etablert for dette formålet, men moderne bompengeanlegg har som oftest erstattet den fysiske bommen med andre kontrollmekanismer, se AutoPASS.

Bruk av bompenger for å finansiere veibygging har lang tradisjon i Norge. Betaling for bruk av veinettet, og da særlig broer, oppstod for flere hundre år siden. Bompenger er nå vanlig i forbindelse med finansiering av offentlige (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) større veianlegg, broer og tunneler.

I enkelte land (f.eks. Frankrike) har bompengefinansiering vært en fast ordning knyttet til motorveinettet. I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy den første (1932) som delvis var finansiert med bompenger. Fra 1980-årene har omfanget av bompengefinansiering økt, dette skyldes blant annet en sterkere trafikkvekst enn forutsatt og følgelig et økende behov for veiinvesteringer. I Norges tre største byer Oslo, Bergen og Trondheim førte økende køproblemer til opprettelsen av bomringer i årene 1986 til 1991. I dag er 45 bompengeprosjekter i drift og antallet er økende. For hvert enkelt prosjekt står bompengene for 50–75 % av finansieringen, resten bevilges over ordinære budsjetter. Rundt flere byer er det etablert bomringer (Bergen 1986, Oslo 1990, Trondheim 1991, Tønsberg 2004) som er knyttet til finansieringen av flere ulike hovedveiutbygginger.

Det passerte i alt 591 millioner biler gjennom bomstasjoner i 2015 som gav bompengeinntekter 9,33 milliarder kroner. Lette biler sto for 85,7 prosent av inntektene i 2015, mens tunge kjøretøy sto for 14,3 prosent. Oslo-området hadde størst inntekter knyttet til bompenger og deretter kom Hordaland og så Sør-Trøndelag og Rogaland. Sogn og Fjordane, Finnmark og Telemark hadde i 2015 ikke noen bompengeinnkrevinger.

En del bompengefinansierte veiprosjekter

Anleggsperiode Innbetalingsperiode
Østfold
Rv. 108 Hvalertunnelen 1987–1989 1989–2008
E6 og E18 – utbedring (Østfoldpakken) 2001–2014 2001–2016
Den nye Svinesundsbrua 2004–2005 2005–2025
Akershus/Oslo
Hovedveiutbyggingen 1989–2003 1990–2007
Oppland
Rv. 4 Reinsvoll–Hunndalen 2003–2006 2006–
Rv. 35 Grua–Gardermoen 2001–2003 2003–2018
Buskerud
E 134 Drammen–Mjøndalen1 1995–2001 1989–2001
E 16 Skaret–Vik 1987–1993 1987–1999
Rv. 23 Oslofjordforbindelsen 1997–2000 2000–2015
Vestfold
E 18 Nordre Vestfold 1994–2001 2002–2013
Tønsberg diverse veiprosjekter 2004– 2004–
Telemark
E !8 over Eidangerhalvøya 1986–1996 1987–2001
Rv. 36 Menstadbrua/Rv. 354 Kulltangen 1989–1995 1991–2002
Aust-Agder (og Vest-Agder)
E 18 Kristiansand–Grimstad 2006–2009 2001–2015
Setesdalspakken 2001–2006 2003–2018
Vest–Agder
E 18 Hovedveiutbyggingen Kristiandsand 1997–2003 1997–2004
Listerpakken (9 utbyggingsprosjekter) 2004–2010 2003–2017
Rogaland
E 39 Rennesøy fastlandsforbindelse (Rennfast) 1990–1992 1989–2006
E 39 Boknprosjektet 1987–1991 1986–1999
Rv. 44 Nord-Jæren 2005–2007 2001–2011
Rv. 47 T-forbindelsen (innkr. på ferge til 2008) 2007–2011/12 2001–2010/25
Rv.45 Gjesdal 2004– 2004–2016
Rv. 519 Finnfast 2006–2008 2002–2005
Hordaland
Bompengeringen i Bergen 1986–2000 1986–2000, 2002–2011
Rv. 544 Halsnøysambandet (innkr. på ferge til 2008) 2005–2008 2004–2023
Rv. 562 Askøybrua 1989–1992 1984–2007
E 134 langs Åkrafjorden (Rullestadjuvet) 1989–1999 1991–2015
E 39 Trekantsambandet 1997–2000/01 2001–2016
E 39 Nordhordlandsbrua 1990–1994 1994–2008/06
Rv. 551 Folgefonntunnelen 1997–2000 2000–2015
Rv. 566 Osterøybrua og Tirsåstunnelen 1994–1998 1997–2014/11
Fv. 207 Tunnel til Bjorøy 1993–1996 1996–2011/06
E 39 over Stord (innkr. på ferge) 2003– 2002–2008
Rv. 546 Austevollbruene 2004–2008 2005–2021
Sogn og Fjordane
Rv. 5 Fjærland–Sogndal 1991–1994 1994–2011/12
Rv. 5 Fodness–Mannhellerprosjektet 1993–1995 1995–2011/10
Rv. 5 Naustdalstunnelen 1993–1995 1995–2008/13
E 39 Teigen–Bogen 2002–2004 2002–2006
Møre og Romsdal
Rv. 659 Ålesundtunnelene 1985–1989 1989–2009
Rv. 64 Atlanterhavsveien 1985–1989 1985–1999
E 39 Kristiansund fastlandsforbindelse (Krifast) 1988–1992 1992–2019/09
Rv. 64 Skålaveien (nedlagt 2005) 1989–1991 1991–2010/05
FRv, 653 Eiksundsambandet (innkr. på ferge til 2007) 2003–2007 1991–2007 (ferge) +15 år
Fv. 71 Sykkylvsbrua 1999–2000 2001–2016
Rv. 61 Hareid–Sulesund (innkr. på ferge) 1999–2001 2000–2005
Rv. 661 ny Skodje bru (Straumsbrua) 2003–2004 2004–2019
Rv 680 Imarsundsambandet 2005–2006 2005–2022
Sør–Trøndelag
E 6 Trondheim–Stjørdal 1986–1995 1995–2008
Hovedveiutbyggingen i Trondheim 1989–2005 1991–2005
Rv. 714 Hitra–Frøya 1990–2001 2001–2012/08
E 39 Øysand–Thamshavn 2003–2005 2002–2017
Nord–Trøndelag
Rv. 755 Skarnsundbrua 1988–1991 1991–2010/08
Namdalsprosjektet 2002–2008 2003–2017/22
Nordland
E 6 rundt Leirfjorden 1982–1986 1982–1999
Rv. 17 Helgelandsbrua 1988–1991 1991–2005
E 10 under Nappstraumen 1988–1990 1991–2004
Troms
Hovedveiutbyggingen i Tromsø (Tromsøpakke 1 og 2, drivstoffavgift) 1989–2003, 2007– 1990–2003, 2004–2012
Finnmark
E 69 Fastlandsforbindelsen til Magerøya 1993–1999 1999–2014/12

1I Drammenspakken var Drammen–Mjøndalen det største veiprosjektet som ble finansiert med bompenger. Drammenspakken omfattet også flere andre helt eller delvis bompengefinansierte veiprosjekter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. april skrev Lars Helge Rasch

Hei.
Toldnes skriver i artikkelen:
I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy den første (1932) som delvis var finansiert med bompenger.

Dette mener jeg ikke er riktig. I arbeidet med bruer i Statens vegvesen Region sør kom jeg over brua Thygessons Minde i Kristiansand. Den er bygget i 1810 som både OPS- og bompengeprosjekt. Legger ved et avsnitt fra min egen artikkel på vårt Intranett.'

Bompengeprosjekt
I 1809 ble det opprettet et aksjeselskap med en kapital på 5000 riksdaler. Aksjen kostet 50 riksdaler. Byggingen kom i gang samme år og året etter sto broa ferdig. Det var en trebro, seks meter bred, 153 meter lang og hadde tolv brokar. Dermed var det knyttet en fast forbindelse mellom Kvadraturen på den ene siden, og Lund og videre østover på den andre.
Thygesons Minde var på det daværende tidspunkt den første broa over Otra sør for Kvarstein bro. En brovokter hadde i oppgave å kreve inn penger for passeringer. For folk kostet det en skilling pr. passering, mens for fe, avhengig av størrelsen, en eller to skilling.
I 1838 ble Thygesons Minde overtatt av det offentlige, og dermed ble det slutt på innkreving av bropenger. Trebroen ble ødelagt av flom i 1839. Den ble reparert, men i 1880 ble den tatt av en ny flom og i 1914 ble broen delvis bygget om. Midt på 1920-tallet ble "tjærepukkdekke” erstattet av asfalt.

mvh Lars Helge Rasch

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.