Bompenger, avgift som betales av fører av kjøretøy (eventuelt gående) som vil passere vei eller bro. Tradisjonelt har veiene vært sperret av bom etablert for dette formålet, men moderne bompengeanlegg har som oftest erstattet den fysiske bommen med andre kontrollmekanismer, se AutoPASS.

Bruk av bompenger for å finansiere veibygging har lang tradisjon i Norge. Betaling for bruk av veinettet, og da særlig broer, oppstod for flere hundre år siden. Bompenger er nå vanlig i forbindelse med finansiering av offentlige (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) større veianlegg, broer og tunneler.

I enkelte land (for eksempel Frankrike) har bompengefinansiering vært en fast ordning knyttet til motorveinettet. I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy tidlig finansiert med bompenger (1932). Fra 1980-årene har omfanget av bompengefinansiering økt, dette skyldes blant annet en sterkere trafikkvekst enn forutsatt og følgelig et økende behov for veiinvesteringer. I Norges tre største byer Oslo, Bergen og Trondheim førte økende køproblemer til opprettelsen av bomringer i årene 1986 til 1991. I dag er 45 bompengeprosjekter i drift og antallet er økende. For hvert enkelt prosjekt står bompengene for 50–75 prosent av finansieringen, resten bevilges over ordinære budsjetter. Rundt flere byer er det etablert bomringer (Bergen 1986, Oslo 1990, Trondheim 1991, Tønsberg 2004) som er knyttet til finansieringen av flere ulike hovedveiutbygginger.

Det passerte i alt 591 millioner biler gjennom bomstasjoner i 2015 som gav bompengeinntekter på 9,33 milliarder kroner. Lette biler sto for 85,7 prosent av inntektene i 2015, mens tunge kjøretøy sto for 14,3 prosent. Oslo-området hadde størst inntekter knyttet til bompenger og deretter kom Hordaland og så Sør-Trøndelag og Rogaland. Sogn og Fjordane, Finnmark og Telemark hadde i 2015 ikke noen bompengeinnkrevinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. april 2017 skrev Lars Helge Rasch

Hei.
Toldnes skriver i artikkelen:
I Norge var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy den første (1932) som delvis var finansiert med bompenger.

Dette mener jeg ikke er riktig. I arbeidet med bruer i Statens vegvesen Region sør kom jeg over brua Thygessons Minde i Kristiansand. Den er bygget i 1810 som både OPS- og bompengeprosjekt. Legger ved et avsnitt fra min egen artikkel på vårt Intranett.'

Bompengeprosjekt
I 1809 ble det opprettet et aksjeselskap med en kapital på 5000 riksdaler. Aksjen kostet 50 riksdaler. Byggingen kom i gang samme år og året etter sto broa ferdig. Det var en trebro, seks meter bred, 153 meter lang og hadde tolv brokar. Dermed var det knyttet en fast forbindelse mellom Kvadraturen på den ene siden, og Lund og videre østover på den andre.
Thygesons Minde var på det daværende tidspunkt den første broa over Otra sør for Kvarstein bro. En brovokter hadde i oppgave å kreve inn penger for passeringer. For folk kostet det en skilling pr. passering, mens for fe, avhengig av størrelsen, en eller to skilling.
I 1838 ble Thygesons Minde overtatt av det offentlige, og dermed ble det slutt på innkreving av bropenger. Trebroen ble ødelagt av flom i 1839. Den ble reparert, men i 1880 ble den tatt av en ny flom og i 1914 ble broen delvis bygget om. Midt på 1920-tallet ble "tjærepukkdekke” erstattet av asfalt.

mvh Lars Helge Rasch

17. oktober 2017 svarte Bård Toldnes

Godt poeng. Det er alltid svært risikofylt å skrive at noe er først. Jeg skal endre på dette.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.