Når det innføres bompenger for å kjøre på en veg, øker kjørekostnadene, slik at trafikken blir mindre enn den ellers ville blitt. Hvis det ikke er kø på vegen, kan dette gi et samfunnsøkonomisk tap. Er det mye køer på vegen der det innføres bompenger, kan dette bidra til å flate ut trafikktoppene slik at vi får mindre trafikk i rushperiodene. Det kan da sies at vi får både «i pose og sekk». Bompengene fører til mer effektiv trafikkavvikling samtidig med at de reduserer behovene for bevilgninger over skatteseddelen.
Bruk av bompengefinansiering gir muligheter til å gjennomføre et prosjekt tidligere enn hvis prosjektet havner i en kø for å vente på offentlig finansiering. Dette gjør at nytten av tiltaket kommer tidligere. En slik «sniking» i køen kan være problematisk dersom det fører til at prosjekter som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme prioriteres foran prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Motstanden mot bompenger skyldes først og fremst at flere hevder de har uheldige fordelingsvirkninger. De som rammes hardest av brukerbetalingen er lavtlønnede. Kortere reisetid som følge av mindre trafikk vil først og fremst gagne de rike bilistene som har høyest tidsverdier og dermed tjener mest på redusert reisetid. På den annen side har lavinntektshusholdninger gjerne ikke bil i det hele tatt. Da har de ingen bompengeutgifter. Småbarnsfamilier som må kjøre gjennom bommer mellom bosted og barnehage, kan imidlertid komme dårlig ut.
Kommentarer (2)
skrev Lars Helge Rasch
svarte Bård Toldnes
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.