T-bane

T-bane, forkortelse for tunnelbane, er en skandinavisk betegnelse på underjordisk jernbane for lokaltrafikk i byområder (Underground, Metro, U-Bahn, Subway).

Karakteristisk for T-baner er at strøm blir tilført via strømskinne (tredjeskinne) istedenfor luftledning. Typisk er også at T-baner har stor transportkapasitet, hyppige avganger, rask av- og påstigning (uten trinn) og har billettsalg og -kontroll på stasjonene. T-banene er betjent av bare en fører, og består av en rekke (2–8) sammenkoblede motorvogner med likt interiør, mange dører og relativt få sitteplasser.

Trafikkavviklingen på en T-bane forutsetter signal- og sikringsanlegg som hindrer sammenstøt og som regulerer kjøringen hel- eller halvautomatisk. Som regel overvåkes tog, signaler og sporveksler fra en operasjonssentral hvor togenes posisjoner vises.

Tunnelbaner er kostbare å bygge, men krever mindre personalresurser enn noen annen trafikkform. Ut fra ønsker om å begrense de store investeringene har mange byer i de senere år satset mer på alternative driftsformer som lettbaner, hurtigsporveier og kombinasjonsdrift med eldre jernbanestrekninger.

Den første tunnelbanen ble bygd for dampdrift i London i 1863, men den ble snart endret til elektrisk drift som ellers er enerådende. Budapest fikk tunnelbane i 1896, Paris og Wien i 1900, Berlin i 1902, New York i 1904, Stockholm i 1950 og Helsingfors i 1982. I byer som satset tungt på tunnelbanebygging, ble det tradisjonelle sporveisnettet samtidig nedlagt eller sterkt redusert. Fra 1990-årene av har det vesentlig vært millionbyer i Sør-Amerika og Østen som har bygd nye tunnelbanesystemer.

I Oslo tok A/S Holmenkolbanen i 1928 i bruk en 1,92 kilometer lang tunnelstrekning fra Majorstua til Nationaltheatret (Undergrunnsbanen). De vestlige banene til Holmenkollen, Røa, Sognsvann og Kolsås ble knyttet til denne.

Fra 1966 til 1970 ble det åpnet fire banestrekninger fra Oslo sentrum til byens ytterområder i øst og sør (Lambertseter, Grorud, Bøler og Furuset). I 1987 ble banene fra vest og øst knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og etter ombygging av de vestlige banene til tunnelbanestandard, har det vært kjørt gjennomgående pendeltog fra 1993.

Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen mellom Majorstua og Hasle er 7,2 kilometer. Ellers ligger mye av linjenettet i Oslo oppe i dagen. I 2006 ble det opprettet forbindelse mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass via Nydalen, Storo og Sinsen, se T-baneringen og Oslo Sporveier AS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.