Grorud, bydel i Oslo, opprettet ved bydelsreformen 2004 ved en sammenslåing av de to tidligere bydelene Grorud og Romsås; 7,0 km2 og 26 291 innb. (2011), Oslos nest minste bydel etter folketall. Grorud ligger i ytre by øst (Groruddalen). Den strekker seg fra og med Rødtvedt i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, mellom Hovedbanen som følger dalbunnen i sørøst, og Lillomarka, som utgjør en del av Oslomarka, i nordvest. I de lavereliggende strøkene i Groruddalen ligger det atskillig næringsbebyggelse med bl.a. Tine Meieriers hovedanlegg i Oslo. Høyere oppe domineres bebyggelsen av drabantbybebyggelse fra midten av 1950-årene (bl.a. Veitvet) til begynnelsen av 1970-årene (Romsås). Sentralt gjennom boligområdene går T-banen til Vestli (Grorudbanen).

Grorud er opprinnelig navnet på et gårdsbruk ryddet i middelalderen, lagt øde etter svartedauden, men oppført som kannikegods fra 1617. 1679 ble det solgt av stattholder U. F. Gyldenløve til president Laurits Jacobssøn. Slekten Anker eide halvparten av gården 1754–1828. I 1850-årene ble den sterkt oppdelt. I skaret som kalles Grorudporten, mellom utløperne av Nordmarkssyenittåsene (Grorudåsen, Ravnkollen) på nordsiden og Lindeberg-Ekeberggrunnfjellet i sør, ble Karl 12s fremrykking i 1716 stanset.

Navnet er opprinnelig norrønt Gróarruð, av kvinnenavnet Gró eller Gróa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.