Grorud, bydel i Oslo, opprettet ved bydelsreformen 2004 ved en sammenslåing av de to tidligere bydelene Grorud og Romsås; 7,0 km2 og 27 339 innb. (2016), Oslos minste bydel etter folketall. Grorud ligger i ytre by øst (Groruddalen). Den strekker seg fra og med Rødtvet i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, mellom Hovedbanen som følger dalbunnen i sørøst, og Lillomarka, som utgjør en del av Oslomarka, i nordvest. I de lavereliggende strøkene i Groruddalen ligger det atskillig næringsbebyggelse med bl.a. Tine Meieriers hovedanlegg i Oslo. Høyere oppe er det boliger. Det er eldre småhusbebyggelse i området mellom Grorud T-banestasjon og Grorud stasjon på Hovedbanen og småhus fra etterkrigstiden øverst på Rødtvet og Ammerud i nordvest. Størsteparten av boligbebyggelsen er likevel blokkbebyggelse fra slutten av 1940-årene til første del av 1970-årene på Rødtvet, Ammerud, Grorud, Kalbakken, Nordtvet, Flaen og Romsås. Sentralt gjennom boligområdene går T-banen til Vestli (Grorudbanen). Viktigste veiforbindelser er Trondheimsveien (Rv. 4) og Østre Aker vei (Rv. 190).  

Grorud er opprinnelig navnet på et gårdsbruk ryddet i middelalderen, lagt øde etter svartedauden, men oppført som kannikegods fra 1617. 1679 ble det solgt av stattholder U. F. Gyldenløve til president Laurits Jacobssøn. Slekten Anker eide halvparten av gården 1754–1828. I 1850-årene ble den sterkt oppdelt. Våningshuset på Øvre Grorud er fra begynnelsen av 1800-tallet. I skaret som kalles Grorudporten, mellom utløperne av Nordmarkssyenittåsene (Grorudåsen, Ravnkollen) på nordsiden og Lindeberg-Ekeberggrunnfjellet i sør, ble Karl 12s fremrykking i 1716 stanset.

Grorud er et gammelt industriområde med bergverksdrift (kobbergruver, steinbrudd), sagbruk og høvleri, produksjon av tekstiler og jernvarer. Her var det tidlig forstadsbebyggelse, området hadde 2000 innb. i 1930. Det er også et gammelt knutepunkt for veier fra Trondheim og Bergen, jernbanestasjon fra Hovedbanens anlegg 1854. Grorud kirke er fra 1902, utskilt som eget sogn 1947. I bakkehellet sør og sørvest for kirken ligger Grorud kirkegård, her ligger bl.a. Trygve Lie begravet. Like vest for kirken er det en minnelund med bauta over motstandsfolk fra Grorud som falt under den annen verdenskrig. Grorud skole åpnet 1900 (før bruktes Rommen skole), utvidet 1913 og 1923. Grorud Idrettslag stiftet 1917. Første premieskirenn avholdt ved Grorud 1862. Idrettsanlegg fra 1930-årene.

Under den annen verdenskrig anla tyskerne en av sine større leire i området nord for den nåværende Nyland holdeplass på Hovedbanen. Grorud leir, eller Lager Nyland, som tyskerne kalte den, var et leiranlegg med mer enn femti bygninger med stort og smått. Det meste av anlegget var militært, men en del av området ble også brukt som fangeleir for russiske krigsfanger. Rett på sørsiden av jernbanesporet ligger NSBs verksted, der virksomheten under krigen foregikk under tysk overoppsyn. Etter frigjøringen ble leiren overtatt av det norske Forsvaret og brukt som hovedarsenal for Hæren til 1972, da det ble flyttet til Hovemoen ved Lillehammer. 

Navnet er opprinnelig norrønt Gróarruð, av kvinnenavnet Gró eller Gróa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.