Idrettsanlegg, faste utendørs eller innendørs anlegg for idrettslig utfoldelse. I antikkens Hellas foregikk idrett på et stadion og kappkjøring med hester i en hippodrom. Mange byer hadde også gymnas, som var innendørs anlegg for ungdommens fysiske oppdragelse. Hos romerne foregikk gladiatorkamper i et amfiteater (bl.a. Colosseum) og hestekjøring i sirkus. I norrøne sagaer hører man om leikvǫllr hvor ungdom møttes til lek og idrett. Navn som Løken og Leikvin antyder hvor slike plasser har ligget i Norge. Først mot slutten av 1800-tallet ble det anlagt spesielle plasser for idrett her i landet.

Norske idrettsanlegg er inndelt i fire kategorier. Nærmiljøanlegg skal ivareta lokale behov for trening, mosjon og lek og er ikke beregnet for konkurranseaktivitet. I kommuneanleggskal det være mulig å arrangere kretsmesterskap, i fylkesanleggnorske mesterskap og i riksanlegg(nasjonale anlegg) internasjonale mesterskap. Etter den annen verdenskrig har overskudd fra fotballtippingen vært dominerende finansieringskilde for bygging av idrettsanlegg. Man regner per 2005 at det er rundt 45 000 idrettsanlegg av alle typer og størrelser i Norge, inkludert stier og hytter for friluftsliv.

En enkel utendørs idrettsplass består av en gress- eller grusbane for fotball og andre ballspill og leker, omgitt av løpebaner. Om vinteren kan plassen islegges og brukes til skøyteløp, bandy eller ishockey. Et stadion er en stor idrettsplass omgitt av oppbygde og ofte overbygde tribuner for tilskuere, f.eks. stadioner for fotball, friidrett, skøyter eller tennis. Spesielle utendørsanlegg er skytebaner, billøpsbaner, galopp- og travbaner, golfbaner, hoppbakker, alpinanlegg og akebaner.

Idrettshaller er bygd for innendørsidrett og for å kunne drive utendørsidretter året rundt. De fleste hallene er allsidige og brukes til lagspill som håndball, basketball og volleyball, samt individuelle idretter som bordtennis, tennis, badminton, turn, ulike kampidretter, mosjonsidrett m.m. Andre idrettshaller er spesialhaller, bl.a. for bowling, squash, svømming og stup og banesykling (velodromer). Den første norske svømmehallen kom 1920 (Bislett bad i Oslo). Storhaller for tradisjonelle utendørsidretter som fotball og friidrett er også blitt vanlig. En ishall er en idrettshall med kunstfrossen is og benyttes særlig til ishockey, men også kunstløp, curling m.m. Den første norske ishallen ble åpnet 1963 (Sparta Amfi i Sarpsborg), og det er per 2005 vel 30 ishaller i Norge. Til Lillehammer-OL 1994 ble det bygd store ishaller i Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt landets eneste innendørsbane for hurtigløp på skøyter i Hamar. Dette er såkalte flerbrukshaller, som også benyttes til idretter som ikke foregår på is, samt til ikke-idrettslige aktiviteter (messer, utstillinger, konserter m.m.).

Driftsoperatøren for idrettsanlegg sørger for drift og vedlikehold av idrettshaller, bade- og svømmeanlegg, ishaller og alle typer utendørs idrettsanlegg fra fotballbaner til hoppbakker. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære på en arbeidsplass. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. Voksne med minst 5 års allsidig praksis kan skaffe seg teorikunnskaper og gå opp til fagprøve som praksiskandidat

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.