Lysgårdsbakkene: Prøveomgang i den store bakken (HS138) før Raw Air-rennet på Lillehammer, mars 2018.

Raw Air-renn på Lillehammer, mars 2018

Lerkendal stadion er Rosenborgs hjemmebane og ligger sør for Trondheim sentrum.

Av /NTB Scanpix.

Bislett stadion under europamesterskapet på skøyter 1968, der Fred A. Maier vant foran Edvard Matusevitsj og Magne Thomassen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hamar Olympiahall (Vikingskipet) ligger ved Åkersvika på østsiden av byen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Idrettsanlegg er faste utendørs eller innendørs anlegg for idrett.

Norske idrettsanlegg er inndelt i fire kategorier: nærmiljøanlegg, kommuneanlegg, fylkesanlegg og riksanlegg. Nærmiljøanlegg skal ivareta lokale behov for trening, mosjon og lek og er ikke beregnet for konkurranseaktivitet. I kommuneanleggskal det være mulig å arrangere kretsmesterskap, i fylkesanleggnorske mesterskap og i riksanlegg(nasjonale anlegg) internasjonale mesterskap.

Det var først mot slutten av 1800-tallet at det ble anlagt spesielle plasser for idrett her i landet. Etter andre verdenskrig har overskudd fra fotballtippingen vært den dominerende finansieringskilden for bygging av idrettsanlegg. Man regner per 2019 med at det er rundt 55 000 idrettsanlegg av alle typer og størrelser i Norge, inkludert stier og hytter for friluftsliv.

Typer anlegg

Utendørs idrettsplasser

En enkel utendørs idrettsplass består av en gress- eller grusbane for fotball og andre ballspill og leker, omgitt av løpebaner. Om vinteren kan plassen islegges og brukes til skøyteløp, bandy eller ishockey. Et stadion er en stor idrettsplass omgitt av oppbygde og ofte overbygde tribuner for tilskuere, for eksempel stadioner for fotball, friidrett, skøyter eller tennis. Spesielle utendørsanlegg er skytebaner, billøpsbaner, galopp- og travbaner, golfbaner, hoppbakker, alpinanlegg og akebaner.

Idrettshaller

Idrettshaller er bygd for innendørsidrett og for å kunne drive utendørsidretter året rundt. De fleste hallene er allsidige og brukes til lagspill som håndball, basketball og volleyball, samt individuelle idretter som bordtennis, tennis, badminton, turn, ulike kampidretter, mosjonsidrett og så videre. Andre idrettshaller er spesialhaller, blant annet for bowling, squash, svømming og stup og banesykling (velodromer). Den første norske svømmehallen kom i 1920 (Bislett bad i Oslo).

Storhaller

Storhaller for tradisjonelle utendørsidretter som fotball og friidrett er også blitt vanlig. En ishall er en idrettshall med kunstfrossen is og benyttes særlig til ishockey, men også kunstløp, curling og annet. Den første norske ishallen ble åpnet i 1963 (Sparta Amfi i Sarpsborg), og det er per 2018 vel 50 ishaller i Norge. Til Lillehammer-OL i 1994 ble det bygd store ishaller på Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt landets eneste innendørsbane for hurtigløp på skøyter i Hamar (Vikingskipet). Dette er såkalte flerbrukshaller, som også benyttes til idretter som ikke foregår på is, samt til ikke-idrettslige aktiviteter (messer, utstillinger, konserter og så videre).

Personale

Driftsoperatøren for idrettsanlegg sørger for drift og vedlikehold av idrettshaller, bade- og svømmeanlegg, ishaller og alle typer utendørs idrettsanlegg fra fotballbaner til hoppbakker. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære på en arbeidsplass. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. Voksne med minst 5 års allsidig praksis kan skaffe seg teorikunnskaper og gå opp til fagprøve som praksiskandidat.

Historisk bakgrunn

I antikkens Hellas foregikk idrett på et stadion og kappkjøring med hester i en hippodrom. Mange byer hadde også gymnas, som var innendørs anlegg for ungdommens fysiske oppdragelse. Hos Romerriket foregikk gladiatorkamper i et amfiteater, blant annet Colosseum, og hestekjøring i sirkus. I norrøne sagaer hører man om leikvǫllr hvor ungdom møttes til lek og idrett. Navn som Løken og Leikvin antyder hvor slike plasser har ligget i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg