Jernbane, skinnelagt bane for tog.

I 2005 hadde Norge et jernbanenett på 4 077 km. Av dette er 2515 km elektrifisert.Den samlede lengde av verdens jernbaner er ca. 1,1 mill. km (2003), største andel i Nord-Amerika (ca. 277 000 km).

I Norge er jernbanedrift regulert av jernbaneloven av 11. juni 1993 med underliggende forskrifter. Der lovgivningen ennå ikke har åpnet for full konkurranse, er det Samferdselsdepartementet som gir tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane.

Det statlige jernbaneselskapet Norges Statsbaner ble i 1996 delt i Jernbaneverket med ansvar for kapasitetsfordeling, infrastruktur og trafikkstyring, og særlovselskapet NSB BA med ansvar for trafikkdelen. Samtidig ble Statens jernbanetilsyn etablert for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig jernbanedrift på begge områder.

Etter at Stortinget vedtok å konkurranseutsette NSBs virksomhet, ble NSB i 2002 gjort om til et norsk statseid aksjeselskap som driver gods- og persontrafikk på jernbaner og persontrafikk med buss.

Som en konsekvens av at Norge har implementert EUs jernbanelovgivning, er det nå (per 2014) åpnet for full konkurranse innenfor godstransport på bane og delvis konkurranse innenfor persontransport på bane.

NSB er nå delt opp i en rekke (noen delprivatiserte) datterselskaper: for busstransport (Nettbuss AS), godstransport (CargoNet AS, Ekspressgods), vedlikehold (Mantena, MiTrans), eiendomsforvaltning (ROM Eiendom AS), togrenhold m.m. Morselskapet NSB AS beskjeftiger seg nå bare med persontrafikk på skinner.

Jernbaneinfrastrukturen består av underbygning (planert, fast underlag, tunneler, støttemurer og broer) og overbygningen (ballasten, svillene og skinnene). Overbygningen tar imot de krefter som oppstår pga. belastningen fra togene og temperatursvingningene. Disse kreftene overføres til underbygningen og grunnen.

Sporvidden er den frie avstanden mellom innersiden av skinnehodene, målt 14 mm under skinnetopp. I europeiske land er normalspor (1435 mm) vanlig. Unntakene er Russland (1520 mm), Finland (1524 mm), Irland (1600 mm), Spania og Portugal (1668 mm).

Linjeføringen er bl.a. avhengig av de geografiske forhold. I Norge har hele 25 % av banenettet kurver med mindre enn 500 meters radius, og omkring 75 % ligger i stigning eller fall. Største stigning på hovedstrekning er 25 ‰ (1:40). Den sterkeste stigning på det norske jernbanenettet, 55 ‰ (1:18), har Flåmsbanen (sidebanen Myrdal–Flåm), mens det høyeste punkt, 1237 m o.h., ligger på Bergensbanen, i Finsetunnelen, vest for Finse. Den bratteste «vanlige» jernbane (adhesjonsbane) i verden er strekningen mellom Chedde og Servoz i Frankrike, der stigningen er 1:11. Verdens høyest beliggende jernbane er den nye banen til Lhasa i Tibet.

Skinneprofilets størrelse angis vanligvis i vekt per løpende meter. På hovedstrekningene i Norge legges nå inn 54 kg og 60 kg skinner. Ofotbanen har 60 kg skinner. Banene deles inn i «overbygningsklasser», avhengig av skinneprofil, svilleavstand og ballasttype. Disse faktorer bestemmer hvilken aksellast og kjørehastighet overbygningen tåler. Som underlag for skinnene brukes tverrsviller. Jernbaneverket benytter nesten utelukkende sviller av forspent betong. Svillene legges ned i et lag av pukk. Etter hvert som man får en god sporstandard med tunge sviller, pukkballast, solid skinnebefestigelse, et nøyaktig justert spor og telefritt underlag, kan man gå over til helsveising av sporet. I 1997 var vel 85 % av skinnegangen helsveiset i Norge. Fra 1990-årene av har Jernbaneverket lagt til rette for hastigheter opp mot 200 km/h ved større utbygging av eksisterende baner, f.eks. Østfoldbanen og Vestfoldbanen.

Inntil begynnelsen av 1900-tallet var damplokomotivene praktisk talt enerådende ved vanlig jernbanedrift. De fleste jernbaner har kommet vekk fra dampdriften og over til elektrisk drift eller dieseldrift. Sveits, Sverige og Italia har vært foregangsland når det gjelder elektrifisering i Europa. Sveits har elektrifisert hele sitt jernbanenett. I Norge ble den første jernbanen elektrifisert i 1908 (den smalsporede Thamshavnbanen), den normalsporede Tinnosbanen (strekningen Tinnoset–Notodden) fulgte etter i 1911. Omleggingen til elektrisk drift har skjedd etter en plan vedtatt i 1952, fullført med Dovrebanens elektrifisering i 1970. Etter det er kun Arendalsbanen blitt elektrifisert. I Norge brukes én-faset vekselstrøm med spenning på ca. 15 000 V, 162/3 Hz, til fremdrift av lokomotivene. Ved NSB gikk de siste damplokomotivene ut av drift i 1971.

Det har vært en sterk utvikling av de elektriske lokomotiver. Moderne elektronikk og reguleringsteknikk gjør det mulig å regulere hastighet og trekkraft automatisk så lokomotivets adhesjonsvekt kan utnyttes maksimalt. NSBs nyeste elektriske lokomotiv, som betegnes El. 18, er utstyrt med asynkronmotorer som også gjør det mulig å variere spenningen. Lokomotivet har en timeytelse på 5880 kW og er bygd for en hastighet på 200 km/h. For malmtransportene på Ofotbanen anskaffet NSB spesielt tunge og kraftige lokomotiver. Den siste lokomotivtypen NSB skaffet til malmtrafikken, El. 15, har en timeytelse på 5 400 kW, en vekt på 132 tonn og en maksimalhastighet på 120 km/h. Det ble brukt to slike lokomotiver foran hvert malmtog. NSB er i dag ute av malmtransporten, El 15 ble solgt til det svenske togselskapet Hector Rail AS og går (per 2014) som godstogslokomotiver på Østlandet. NSB lanserte i 1954/55 «Vekk med dampen»-programmet, basert på gjennomføring av elektrifiseringsplanen av 1952 og anskaffelse av dieseltrekkraft til de baner som ikke var omfattet av elektrifiseringsplanen, bl.a. Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. Denne del av lokomotivparken ble i slutten av 1990-årene fornyet ved anskaffelse av 20 diesel-elektriske lokomotiver med avansert teknisk utstyr, økt hastighet og større ytelse enn de tidligere lokomotiver. For skiftetjenesten er det anskaffet diesel-hydrauliske lokomotiver. Til avvikling av nærtrafikken i Oslo-området og til de såkalte «pendlerstrekningene» rundt Oslo er det anskaffet elektriske motorvognsett med avansert teknisk utstyr og en maksimalhastighet på 160 km/h. På Nordlandsbanen og Rørosbanen satte NSB i 1986 inn nye raske diesel-elektriske motorvognsett til erstatning for eldre motorvognmateriell.

Jernbanetog er i jernbanens terminologi enten lokomotiv tilkoblet vogner, motorvogn eller faste togsett med motorvogn og en eller flere vogner. Alle tog har sitt bestemte nummer i ruteplanen. I tillegg har enkelte tog navn, som Dovresprinten, Nord-Express, Komet.

På hovedstrekningene i de fleste land kjøres det nattog med sovevogner. Selskapet Compagnie Internationale des Wagons-Lits et des grands Express européens (grunnlagt i 1876) lanserte de første sovevognene i den form de er kjent i Europa. Wagons-Lits drev i mange år sovevognstrafikken i Europa. Fra 1974 administreres trafikken av en sovevognspool hvor en rekke jernbaneforvaltninger stiller sovevogner til disposisjon.

I mange tog er restaurant- og kafeteriavogner vanlige. Den første spisevogn man kjenner til, var en kombinert sove- og spisevogn som i 1867 gikk på Great Western Railway i Canada. Den første spisevogn i Vest-Europa gikk mellom London og Leeds i 1879, mens Norge fikk den første spisevognen i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen.

De fleste stasjoner på hovedstrekningene i Norge er utstyrt med elektriske stillverk. Disse kan kobles til en fjernstyringssentral hvor én mann – fjernstyringsoperatøren – kan styre signaler og sporveksler på lange strekninger (CTC-systemet, Centralized Traffic Control). På fjernstyringssentralen viser et tablå alle spor, sporveksler og signaler og også hvor tog på linjen befinner seg. Fjernstyringsoperatøren kan utføre de samme funksjoner fra sin kommandoplass som tidligere måtte utføres av betjeningen på den enkelte stasjon. CTC-systemet muliggjør en bedre utnyttelse av kapasiteten på strekningen og større sikkerhet. I Norge er det innført fjernstyring på hovedstrekningene, og det er også installert et system som skal hindre at tog kjører forbi stoppsignal (automatisk togstopp, ATS).

På 1500–1600-tallet begynte man å ta i bruk skinnebaner av tre ved enkelte bergverk. Treskinnene ble senere beslått med tynne jernbånd og etter hvert erstattet av utvalsede jernskinner som ble lagt på langsgående stokker. I England var bredden mellom hjulene på datidens vogner vanligvis 4 fot og 8½ tommer (1435 mm), og skinnene ble derfor lagt med denne avstanden. Dette er trolig grunnen til at de fleste jernbaner som senere ble bygd, fikk den samme sporvidden. Trekkraften på de første sporbanene var hester. Det var oppfinnelsen av dampmaskinen som la grunnlaget for utviklingen av jernbanen.

Det første egentlige lokomotiv ble konstruert av briten Richard Trevithick i 1804, men det var George Stephenson som skapte grunntypen for ettertidens lokomotiver. Han konstruerte sitt første lokomotiv i 1814. I 1825 bygde han etter oppdrag verdens første virkelige jernbane mellom Stockton og Darlington i Nord-England. Den ble åpnet 27. september 1825. Da jernbanen mellom Liverpool og Manchester ble anlagt, ble det arrangert en lokomotivkonkurranse. I det berømte «lokomotivslaget» ved Rainhill 6. oktober 1829 vant Stephenson en overlegen seier med sitt lokomotiv The Rocket. De følgende år var preget av en ren jernbanefeber med mye ukontrollert jernbanebygging. På det europeiske kontinent var Frankrike først ute med St. Étienne–Andrézieuxbanen, som åpnet i 1828, men som først fraktet passasjerer i 1832. Belgia og Tyskland fikk sine første jernbaner i 1835. Allerede i 1830 åpnet den første jernbanen i USA, South-Carolinabanen. I 1840 var det bygd ca. 7700 km jernbaner i verden.

Norges første jernbane, Hovedbanen (Oslo–Eidsvoll, 68 km), ble åpnet 1854. Anleggsleder var George Stephensons sønn Robert; kapitalen var norsk og britisk. I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen, og de to første statsbanene ble satt i drift i 1862 på strekningene Hamar–Grundset og Lillestrøm–Kongsvinger.

Banestrekninger trafikkert med persontog av NSB AS i 2005:

Avstand (km) Fullført Elektrifisert
Hovedbanen (Oslo-Eidsvoll) 68 1854 1953
Kongsvingerbanen (Lillestrøm-Charlottenberg) 121 1865 1951
Randsfjordbanen (Hokksund-Hønefoss) 54 1868 1959
Rørosbanen (Hamar-Støren) 384 1877
Østfoldbanen - vestre linje (Oslo-Kornsjø) 171 1879 1940
Østfoldbanen - østre linje (Ski-Sarpsborg) 81 1882 1958
Meråkerbanen (Trondheim-riksgrensen) 102 1881
Gjøvikbanen (Oslo-Gjøvik) 124 1902 1963
Ofotbanen (Narvik-riksgrensen) 42 1902 1923
Bergensbanen (Oslo-Bergen) 485 1909 1964
Solørbanen (Kongsvinger-Elverum) 94 1910
Vestfoldbanen (Oslo-Skien) 193 1882 1957
Raumabanen (Dombås-Åndalsnes) 114 1924
Arendalsbanen (Nelaug-Arendal) 36 1935 1996
Flåmsbanen (Myrdal-Flåm) 20 1940 1944
Sørlandsbanen (Oslo-Stavanger) 586 1944 1956
Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø) 729 1962
Banestrekning Nedlagt
Nesttun-Osbanen

1934

Lillesand-Flaksvannbanen 1953
Sperillbanen (Hen-Sperillen) 1957
Jaren-Røykenviklinjen 1957
Krøderbanen (Vikersund-Krøderen) 1958
Urskog-Hølandsbanen (Sørumsand-Skulerud) 1960
Grimstadbanen (Rise-Grimstad) 1961
Setesdalsbanen (Grovane-Byglandsfjord) 1962
Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia) 1963
Bergen-Nesttun 1965
Hortenlinjen (Skoppum-Horten) 1967
Brevikbanen (Eidanger-Brevik) 1968
Randsfjordbanen (Hønefoss-Randsfjord) 1968
Namsosbanen (Grong-Namsos) 1978
Hardangerbanen (Voss-Granvin) 1985
Valdresbanen (Eina-Fagernes) 1989
Numedalsbanen (Kongsberg-Rødberg) 1989
Kragerølinjen (Neslandsvatn-Kragerø) 1989
Flekkefjordlinjen (Sira-Flekkefjord) 1991
Bratsbergbanen (Notodden-Tinnoset) 1991
Solørbanen (Kongsvinger-Elverum) 1994

Årstallet angir innstilling av persontrafikken. På noen baner drives fortsatt godstrafikk

Første jernbane åpnet Total lengde 2005 (1000 km)
Storbritannia 1825 16,8
Østerrike 1828 6,0
Frankrike 1828 32,6
USA 1830 194,7
Belgia 1835 3,4
Tyskland 1835 45,5
Russland 1838 87,1
Italia 1839 19,4
Canada 1840 49,4
Danmark 1844 3,1
Spania 1848 14,1
India 1853 63,5
Norge 1854 4,2
Sverige 1856 11,5
Sør-Afrika 1860 22,3
Finland 1860 5,8
Japan 1872 23,1
Kina 1876 71,6

Et utvalg jernbanemuseer. Foruten spesialmuseene finnes egne avdelinger for jernbane ved enkelte tekniske museer og samferdselsmuseer.

Norge

Norsk jernbanemuseum, Hamar

Flåmsbanemuseet, Flåm

Rallarmuseet, Finse

Osbanemuseet, Stend

Australia
Canberra Railway Museum
Canada
Alberta Railway Museum, Edmonton
Komoka Railway Museum, Ontario
Danmark
DSB Jernbanemuseum, Odense
Egypt
The Railway Museum, Kairo
Finland
Suomen Rautatiemuseo, Hyvinkää
Verturimuseo (lokomotiver), Toijala
Frankrike
Musée FranVais du Chemin de fer, Mulhouse
India
Delhi Railway Museum
Jugoslavia
Zeleznioki Musej, Beograd
Kina
Hong Kong Railway Museum
Nederland
Nederlands Spoorweg Museum, Utrecht
Russland
Tsentralny Muzei Zheleznodorozhnovo Transporta,
jernbanetransport-museum St. Petersburg,
Spania
Museo del Ferrocarril Espanõl, Madrid
Storbritannia
National Railway Museum, York
Great Western Railway Museum, Swindon
Sverige
Sveriges Järnvägsmuseum, Gävle
Tyskland
Verkehrmuseum (jernbane), Nürnberg
Deutsches Dampflokomotiven-Museum, Neuenmarkt
USA
National Railroad Museum, Green Bay, Wisconsin
South Florida Railway Museum
Western Railway Museum, California
Østerrike
Eisenbahnmuseum Strasshof, Wien

Antall kilometer jernbane i enkelte land

1850 1860 1880 1910 1950 1965 1997 2005
EUROPA
Belgia 879 1 730 4 141 5 061 5 030 5 085 3 368 3 521
Frankrike 3 083 9 528 26 189 51 188 41 429 40 005 33 769 29 085
Italia 427 1 800 8 715 17 634 21 632 19 871 19 527 19 459
Norge 68 1 115 3 085 4 470 4 296 4 250 4 077
Spania 28 1 918 7 481 14 805 17 823 18 113 13 280 14 873
Storbritannia 10 653 16 787 28 854 37 717 32 184 28 353 16 536 17 156
Sveits 27 1 096 2 547 5 426 5 200 5 112 3 047 4 583
Sverige 12 522 5 906 14 491 16 657 13 718 10 838 11 481
Tyskland 6 044 11 633 33 838 63 062 49 000 46 363 40 355 47 201
Russland (også asiatisk del) 600 1 600 24 000 76 250 123 000 130 500 91 116 87 157
NORD-AMERIKA
USA 14 515 49 292 150 717 392 808 364 300 364 208 223 000 226 6051
Canada 114 3 359 11 087 39 800 70 391 73 048 71 104 48 467
SØR-AMERIKA
Argentina 2 273 28 636 42 885 43 751 31 916 31 902
Brasil 129 3 200 21 778 35 807 33 484 29 186 29 252
AFRIKA
Egypt 443 1 500 4 132 7 500 5 233 4 751 5 063
Algerie/Marokko/Tunisia 1 379 4 829 8 162 7 513 8 841 8 033
Sør-Afrika 1 617 15 781 23 798 22 001 20 318 20 872
ASIA
India/Pakistan/ Bangladesh 1 350 14 977 50 677 78 200 68 909 73 568 74 161
Japan 121 8 255 24 300 28 011 21 550 23 556
Kina 11 8 627 23 600 36 000 56 700 74 408
OSEANIA
Australia 367 5 775 27 142 43 300 41 313 36 212 47 738

1tall fra 2004

mai 1853 Togbro kollapser og passasjertog styrter i en elv, Norwalk, Connecticut (USA), 46 omkomne
mai 1856 To tog frontkolliderer i Camp Hill, Pennsylvania (USA), 66 omkomne
des. 1876 Togbro kollapser under en snøstorm, Ashtabula, Ohio (USA), 92 omkomne
aug. 1887 Plattformulykke, Chatsworth, Illinois (USA), 81 omkomne
aug. 1904 Togavsporing, Eden, Colorado (USA), 96 omkomne
mar. 1910 Snøskred treffer to tog, Wellington, Washington (USA), 96 omkomne
mai. 1915 Togkollisjon, Gretna, Skottland (Storbrtiannia), 227 omkomne
des. 1917 Militært tog sporer av, Mondane (Frankrike), 550 omkomne
jul. 1918 Togkollisjon, Nashville Tennessee (USA), 101 omkomne
nov. 1918 Lokaltog sporer av, Brooklyn, New York (USA), 92 omkomne
mar. 1926 Togavsporing, Virilla River Canyon (Costa Rica), 300 omkomne
des. 1933 Togkollisjon nær Lagny (Frankrike), 230 omkomne
des. 1939 To togkollisjoner, Magdeburg (Tyskland), tilsammen 224 omkomne
des. 1943 Togkollisjon og avsporing, North Carolina (USA), 72 omkomne
mar. 1944 Tog blir fastklemt i en tunnell, Salerno (Italia), 521 omkomne
okt. 1949 Togavsporing, Nowy Dwor (Polen), over 200 omkomne
nov. 1950 Togkollisjon, Richmond Hill, New York (USA), 79 omkomne
nov. 1950 Et ekspresstog på Sørlandsbanen kolliderer med en godsvogn på Hjuksebø stasjon, 15 omkommer
feb. 1951 Tog kolliderer ved en veiovergang, Woodbridge, New Jersey (USA), 85 omkomne
okt. 1952 To ekspresstog kolliderer med et lokaltog, Harrow-Wealdstone (Storbritannia), 112 omkomne
sep. 1957 Tog kjører ut i en elv, Kendal (Jamaica), 175 omkomne
sep. 1957 Ekpresstog kolliderer med et stillestående oljetog, Mongomery (Pakistan), ca. 300 omkomne
des. 1957 To lokaltog kolliderer, St. John's, England (Storbritannia), 92 omkomne
nov. 1960 To tog kolliderer, Pardubice (Tsjekkoslovakia), 110 omkomne
jan. 1962 To passasjertog kolliderer ved byen Harmelen (Nederland), 91 omkomne
mai. 1962 Tog kolliderer med vrakene etter en kollisjon mellom et frakttog og lokaltog, Tokyo (Japan), 163 omkomne
nov. 1963 To passasjertog kolliderer med et avsporet frakttog, Tokyo (Japan), 162 omkomne
jul. 1964 Passasjertog sporer av, Cusoias (Portugal), 94 omkomne
feb. 1970 Ekspresstog kolliderer med et stillestående lokaltog, Buenos Aires (Argentina), 236 omkomne
jun. 1970 Et tog fra Skien kolliderer med et skiftelok ved Lysaker, 30 blir skadet
feb. 1975 Persontog fra Oslo kolliderer med et ekspresstog fra Trondheim, like nord for Tretten stasjon (Norge), 27 omkomne
jul. 1972 To passasjertog kolliderer, Sevilla (Spania), 76 omkomne
okt. 1972 Togavsporing, Saltillo (Mexico), 204 omkomne
okt. 1972 To lokaltog kolliderer, Chicago, Illinois (USA), 45 omkomne
aug. 1974 Togavsporing, Zagreb (Jugoslavia) 153 omkomne
jun. 1981 Tog sporer av og styrter ut i en elv, Mansi (India), ca. 500 omkomne
jul. 1982 Tog sporer av i et fjellområde, Tepic (Mexico), ca. 120 omkomne
jan. 1982 Et tog kjører av sporet i El Asnam (Algerie), 100 omkomne
jan. 1985 Tog sporer av mens det kjører over en bro i nærheten av Awash (Etiopia) 392 omkomne
jul. 1988 Togavsporing, Kerala (India), 105 omkomne
jan. 1989 Et passasjertog kolliderer med et posttog, Maizdi Khan (Bangladesh), 110 omkomne
jun. 1989 Tokollisjon ved jernbanestasjonen Gare de Lyon i Paris (Frankrike), 59 omkomne
jun. 1989 En gasseksplosjon etterfulgt av en brann forårsaker en togulykke i Asja-Ufa i Sibir (USSR), 645 omkomne
aug. 1989 Bro kollapser mens et tog passerer, Los Mochi, Sinola (Mexico), 85 omkomne
jan. 1990 Et passasjertog kommer i feil spor og kolliderer med et stillestående frakttog, Sindh-provinsen (Pakistan), 210 omkomne
apr. 1990 To lokaltog kolliderer ved Lysaker, 5 omkommer
sep. 1991 Togkollisjon, Brazzaville (Kongo), over 100 omkomne
mars 1992 Et tog i Göteborg triller ukontrollert ned en bakke, sporer av og treffer en perrong med ventende passasjerer, 13 omkommer
jan. 1993 Tog styrter fra en bro og ned i en elv sørøst for Nairobi (Kenya), over 140 omkommer
sep. 1993 Tog går gjennom en bro, Mobile, Alabama (USA), 47 omkomne
okt. 1993 Et lokaltog kolliderer med et skiftelok ved Nordstrand stasjon, 5 omkommer
mar. 1994 Tog sporer av øst for Durban (Sør-Afrika), 63 omkomne
sep. 1994 Togavsporing, Huila-provinsen (Angola), 300 omkomne
des. 1994 Bremsene svikter på et tog, og det styrter i et dalsøkk, strekningen Mandalay-Myitkynina (Burma), 102 omkomne
des. 1995 To tog kolliderer i tett tåke, nord for Kairo (Egypt), 75 omkomne
aug. 1995 Et passasjertog raser inn i et annet som står stille, Firozabad (India), 300 omkomne
apr. 1997 To passasjertog kolliderer, Hunan-provinsen (Kina), 90 omkomne
mar. 1997 Passasjertog sporer av da bremsene svikter, Punjab-provinsen (Pakistan), 136 omkomne
sep. 1997 Togavsporing, Bilaspur, Madhya Pradesh (India), 67 omkomne
nov. 1997 Tog kjører inn i en fullastet buss, San German (Cuba), 56 omkomne
jun. 1998 Et Inter-City tog kjører av sporet og kolliderer med et brofundament ved jernbanestasjonen i Eschede (Tyskland), 101 omkomne
nov. 1998 Togkollisjon, Kauri, Punjab (India), 205 omkomne
okt. 1999 To tog frontkolliderer ved Ladbroke Grove (Paddington), London, 31 omkommer, 400 skades
jan. 2000 Nordgående lokaltog fra Hamar kolliderer med et sørgående fjerntog fra Trondheim like nord for den nedlagte Åsta stasjon i Østerdalen, 19 omkommer.
apr. 2000 Et godstog mister bremsene og kolliderer med et stillestående godstog på Lillestrøm, to tankvogner med propangass tar fyr, 2000 mennesker blir evakuert
jun 2001 Fire av vognene i et passasjertog sporer av på en bro over Kadalundi-elven i Kerala, India, og styrter ned i elven, 57 omkommer
feb. 2002 Et tog på vei fra Kairo til Luxor tar fyr ved Al-Ayatt, 373 omkommer
mai 2002 Et nordgående tog sporer av ved Potter's Bar nord for London, 7 omkommer, 11 blir alvorlig skadet
jun. 2003 To tog kolliderer ved Albacete, sør i Spania, 19 omkommer
feb. 2004 Et godstog med gasstanker sporer av ved Khayaam nær Nishapur Iran, tar fyr og eksploderer, ca. 300 omkommer.
mars 2004 Fire lokaltog forskjellige steder i Madrid utsettes for terroristattentater, 191 omkommer og 1700 blir skadet
apr. 2004 Et tog med gassholdige tankvogner eksploderer ved Ryongchon i Nord-Korea, 50 omkommer og flere enn 1000 blir skadet
des. 2004 Toget Queen of the Sea blir truffet av tsunamien ved Telwatta på Sri Lanka, 1700 omkommer
apr. 2005 Et tog sporer av i en skarp kurve og kræsjer inn i et bolighus i Amagasaki, Hyogo i Japan, 107 omkommer, 450 blir skadet
jul, 2005 En serie bomber eksploderer i Londons undergrunnsbanesystem, 52 omkommer i tillegg til fire selvmordsterrorister
nov. 2005 Mer enn 60 mennesker som sitter på taket av et tog, blir feid av taket idet toget passerer under en bro i Maniema-provinsen
jan. 2006 Et passasjertog styrter ned i en ravine ved Bioče i nærheten av Podgorica i Montenegro, minst 45 omkommer og 145 blir skadet
aug. 2006 Et T-banetog sporer av ved Jesús-stasjonen i Valencia i Spania, 41 omkommer og minst 47 blir skadet
sept. 2006 To tog kolliderer ved Qualyoub, nord for Kairo, 57 omkommer, 147 blir skadet
sept. 2006 Et Transrapid-tog kolliderer med en vedlikeholdstraktor på prøvesporet ved Lathen i Emsland, Tyskland, 21 passasjerer og to vedlikeholdsarbeidere omkommer, et stort antall skades.
  • Bergh, Trond m.fl.: Jernbanen i Norge 1854-2004, 2004, 2 b., isbn 82-419-0333-2, Finn boken
  • Østvedt, Einar: De norske jernbaners historie, 1954, 3 b., Finn boken
  • Bjerke, Thor m.fl.: Banedata 2013
  • Fugelsøy, Magne: Respekten for Forfædrenes Værk (Landsverneplan for jernbanen, bok 2, 2014)
  • Fugelsøy, Magne: Dette for Landet velsignede Transportmiddel (Landsverneplan for jernbanen, bok 1, 2009)
  • Norsk Jernbaneklubb, Forskningsavdelingen: Norske lok og motorvogner 1.1.2008 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. juli 2010 skrev Knut Tvedten

Hei

Såvidt jeg kan se er ikke Dovrebanen tatt med i oppstillingen "Banestrekninger trafikkert med persontog av NSB i 2005". Dette er vel feil?

14. desember 2010 skrev Knut A Rosvold

Er det noen der? Tilføy Dovrebanen også da!

5. august 2014 skrev Arvid Nordal

(Sporvidden er den frie avstanden mellom innersiden av skinnehodene, målt 14 mm under skinnetopp.)
Som gammel mekaniker så må jeg se meg uenig i deres beskrivelse av sporvidden, sporvidden er senter-senter, ex om en bil har smale eller brede hjul så er sporvidden den samme

18. august 2014 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Arvid. Fagansvarlig har svart i ny kommentartråd nedenfor. Kjell-Olav i redaksjonen.

18. august 2014 skrev Tor Wisting

Da det er forskjell på skinnetoppbredden avhengig av skinnevekten, altså bredere bæreflate på på tunge skinner, f.eks 49 kg/m og 54 kg/m, enn på smalsporskinner og på baner med mindre akseltrykk, f.eks 25 kg/m, må sporvidden måles på innsiden av skinnetoppen slik at den er entydig definert. Det er jo hjulflensen som sørger for å holde toget "på plass"og derfor må sporvidden være uavhengig av bredden på skinnetoppen.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.