Bygdøy kongsgård

Bygdøy kongsgård. Hovedbygningen.

Bygdøy Kongsgård av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Bygdøy kongsgård, eiendom som omfatter store deler av den nordvestlige delen av halvøya Bygdøy i Oslo. Eiendommen er eid av staten, men stilt til disposisjon for den regjerende konge.

Faktaboks

Også kjent som
Bygdø kongsgård

Fra 2004 sa kong Harald 5 fra seg disposisjonsretten over gårdsbruk, skog og park, med unntak av hovedbygningen og lystslottet Oscarshall. Staten overførte bruksretten og forvalteransvaret til Stiftelsen Norsk Folkemuseum og ansvaret for bygningsmassen til Statsbygg. Bygdøy kongsgård er Oslos største økologiske melkeprodusent med besøkstun, rideskole, økologisk matproduksjon og gartneri.

Historie

Området var fra 1100-tallet underlagt cistercienserklosteretHovedøya, men ble kongelig eiendom under Håkon 5 Magnusson, deretter igjen klostergods frem til reformasjonen (1537). På 1600-tallet ble Bygdøy utlagt som ladegård (avlsgård) under Akershus slott, og fikk navnet Ladegårdsøens hovedgård. Tidligere hadde det stått en jakthytte her, oppført omkring 1630.

Den nåværende hovedbygning, oppført under grev Christian Rantzaus stattholderskap i 1731–1739, var sommerresidens for landets og distriktets høyeste embetsmenn. I begynnelsen av 1800-tallet ble gården tatt i bruk som fyrsteresidens, blant annet bodde Christian Frederik der i sin kongetid i 1814. I hagesalen mottok han avskjedsdeputasjonen 10. oktober 1814.

Etter 1775 ble store deler av Bygdøy avhendet til private, og på kort tid ble gården innskrenket til halvparten av det opprinnelige areal. Da staten la resten av området ut for salg kjøpte kong Karl Johan eiendommen i 1837. Kongens idé var å anlegge en offentlig park. Sønnen Oscar I fortsatte arbeidet med folkeparken og startet oppføringen av lystslottet Oscarshall i 1847. Karl 4 solgte eiendommen tilbake til staten i 1863. Stortinget bestemte at gården skulle ansees som kongelig domene. Alle Bernadottene engasjerte seg i driften av eiendommen og investerte i folkeparken.

Fra 1878 ble navnet fra middelalderen, Bygdøy, tatt i bruk. Det betyr «den bebodde øya». Den konservative formen med Bygdø uten y praktiseres fortsatt.

Kong Oscar 2 utvidet Bygdøy kongsgårds areal ved kjøp av løkkene Strømsborg i 1876 og Hengsengen i 1883. Han lot oppføre de såkalte «kongevillaene» langs yttersiden av Kongeskogen ved sjøen fra 1876. Kongen kjøpte inn og fikk gjenreist flere gamle norske trebygninger i folkeparken fra 1881 (senere overlatt til Norsk Folkemuseum). Oscar 2 investerte i nye driftsbygninger i 1892–1893.

Etter unionsoppløsningen

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble hovedbygningen sommersted for den nye kongefamilien. Kong Haakon 7 og dronning Maud tilbrakte mye tid på kongsgården. Spesielt dronningen la sin elsk på hagen og videreutviklet den etter engelske forbilder. Den nærmeste hagen rundt hovedbygningen ble gjerdet inn i 1913, med deler av gjerdet fra Paléhagen, som ble flyttet fra sentrum. Kronprins Olav bodde som nygift med kronprinsesse Märtha i Villa Victoria i Kongeskogen i 1929. Som konge fortsatte Olav tradisjonen med å tilbringe store deler av sommersesongen på kongsgården. Hovedbygningen og den omkringliggende parken gjennomgikk en større restaurering 2004–2007.

Driftsbygningene på Bygdøy Kongsgård ble modernisert og oppgradert etter den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Driftsbygningen brant i 1975, ny driftsbygning ble reist i 1977.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Arno: Bygdøy kongsgård : Haakon V – Haakon VII, 1952
  • Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 1, 1950, 191-202

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg