matrikkel

Artikkelstart

Martikkel betyr register. I Norge er Matrikkelen navnet på Norges offisielle register over fast eiendom. Matrikkelen er det norske eiendomsregisterets objektregister. Grunnboka er eiendomsregisterets rettighetsregister.

Faktaboks

Uttale
matrˈikkel
Etymologi
av latin matricula, ‘register’

Matrikkelens innhold

Matrikkelen inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger.

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet som er nødvendige for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom.

Videre skal den inneholde opplysninger om offisiell adresse og opplysninger om den enkelte bygning. Matrikkelen har også opplysninger om forurenset grunn og kulturminner registrert på eiendommen.

Matrikkelkartet (tidligere kalt Digitalt eiendomskart – DEK) er den grafiske delen av matrikkelen, som viser eiendommenes avgrensning på kart.

Myndighet

Statens kartverk er den sentrale matrikkelmyndighet. De har ansvaret for forvaltning av matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet. Det er kommunene som har ansvaret for innføring av opplysninger i matrikkelen.

Matrikkelen ble innført kommune for kommune i perioden fra desember 2007 til april 2009, basert på registerinformasjon fra det tidligere GAB-registeret og kartdata fra Digitalt Eigedomskart (DEK).

Historikk

Matrikkelen i middelalderen

Matrikkelens opprinnelse finnes dels i de fortegnelser over avgifter til kongens kasse som allerede i middelalderen ble ført av fiscus (statskassen). Man kjenner dem allerede fra Karl den stores tid og i de senere jordebøker. Den eldste virkelige matrikkel er den engelske Domesday Book fra 1086.

I Norge likesom i Danmark (se hartkorn) utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, det vil si avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier. I matrikkelen ble det angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet. All landskyld ble redusert til de såkalte 3 species – korn (også kalt «tunge», det vil si vekt i korn), smør eller tørrfisk. Ved siden av ble flere andre betalingsmidler (species) beholdt i den «gamle» matrikkel. Systemet led imidlertid av den mangel at det ikke var frembrakt noen riktig overensstemmelse mellom skyldforholdene (beskatningsmålestokken) i de forskjellige landsdeler.

Norges nye matrikkel fra 1800-tallet og fremover

I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818–1838 ble det etablert en ny Norges matrikkel over alle landets jordeiendommer (Finnmark unntatt) der samlet skyld ble satt til 247 068 «skylddaler». Norges matrikkel ble ført helt fram til innføring av GAB-registeret i 1980. Gjennom hele perioden lå imidlertid ajourføringen langt etter. Fra 1848, da hver eiendom fikk eget grunnboksblad, ble derfor grunnboken det primære eiendomsregisteret.

Reglene for eiendomsregistrering i byene var etablert ved reskripter og kongelige resolusjoner. Disse ble etter hvert videreført i bygningslovgivningen som kom omkring 1830 og var spesiallover for den enkelte by. Reglene ble tatt i bruk i Oslo i 1828, Bergen og Trondheim i 1830. Lovene hadde blant annet krav om grensekart i stor målestokk over alle grunneiendommer innenfor byenes grenser. Bygningsloven av 1924 hadde regler om oppmålingsforretning som vilkår for bebyggelse, og plikt til oppmåling ved overføring av eiendomsrett og bortfeste av grunn.

Ved bygningsloven av 1965 ble det innført måleplikt i tettbygd strøk. Kommunene kunne ved vedtekt innføre måleplikten også utenfor tettbygd strøk, og denne adgangen ble benyttet i stor utstrekning. Inntil 1980 kunne byene fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer. Det mest vanlige var at gatenavn og husnummer også ble brukt som betegnelse for eiendommene, men det fantes også andre nummersystemer med rodeinndeling og fortløpende nummerering.

Mange feilkilder

Selv om skyldverdien ble lagt til grunn for utlegging av skatt, ble arealer i stor grad omsatt eller overdratt uten medvirkning fra det offentlige og uten registrering. Det var derfor lenge betydelige uoverensstemmelser mellom eiendommene slik de var ført opp i matrikkelen, og deres fysiske utstrekning i marka. Fra 1764 kunne ikke skjøte bli tinglyst uten at det var foretatt en fysisk eiendomsdeling, men det tok likevel lang tid før dette ble gjennomført fullt ut i praksis. Helt til delingsloven trådte i kraft i 1980 ble eiendomsdeling på landet gjennomført som skylddeling av tre lekfolk (skylddelingsmenn) oppnevnt av lensmannen. Nye grenser ble merket i marka, men bare skissemessig opptegnet og beskrevet.

Innføring av gårds- og bruksnummer

Ved lov av 6. juni 1863 ble det bestemt en fullstendig revisjon av matrikkelen ved hjelp av nye, mer inngående og nøyaktige takseringer med verdsettelse av hver enkelt eiendoms skyld, fremdeles med unntagelse av Finnmark. Samtidig ble det nåværende nummersystem med gårdsnummer og bruksnummer innført for eiendommer på landet. Grunnlaget for denne nye reviderte matrikkel var at landets samtlige skyldsatte eiendommer til sammen skulle ha en matrikkelskyld av 500 000 mark (à 100 øre). Reglene om fordeling av skyld ved oppdeling av eiendommer fantes i skylddelingsloven av 20. aug. 1909, som ble opphevet ved delingsloven av 23. juni 1978.

Delingsloven – i kraft fra 1980

Matrikkelskylden hadde før 1976 betydning ved beregning av eiendomsskatt. Ved delingsloven opphørte dens betydning også ved deling og tinglysing. Matrikkelskylden vil fortsatt kunne ha betydning ved jordskifte og i sameieforhold når eierandelene skal fastslås, ofte slik at det er den gamle matrikkel som blir avgjørende.

Matrikkelloven – i kraft fra 2010

Delingsloven av 1978 ble avløst av lov om eigedomsregistrering av 17. juni 2005 (matrikkelloven), med ikrafttredelse 1. januar 2010. Matrikkelen ble da Norges offisielle eiendomsregister.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Jon Gunnar Arntzen

Det bør opprettes en egen definisjonsartikkel 'matrikkel', som skiller mellom den generelle betydningen 'liste, oversikt' og den lokale norske, tings- og forvaltningsrettslige definisjonen. Matrikkel benyttes bl.a. som betegnelse for medlemslister - f.eks. i Den norske Frimurerorden, og ellers i Europa i historisk sammenheng, jf. riksmatrikkelen - det tysk-romerske rikets oversikt over hvor mange ryttere og fotsoldater de enkelte riksstendene skulle stille med og hvor mye de skulle betale til deres underhold.

svarte Gunnar Eriksen

Heia Jon Gunnar

Interessant forslag, men en slik artikkel kan nok ikke opprettes under "fast eiendom", men den kan nok passe inn i en av de mer generelle kategoriene. Jeg regner med at en av redaktørene tar tak i dette.

mvh

Gunnar Eriksen

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Jon Gunnar og Gunnar. Det er forskjell mellom matrikkel som fellesnavn og Matrikkelen som egennavn, så en mulighet kunne være å ha to artikler. Samtidig må vi forvente at leserne er ute etter nettopp eiendomsregisteret. Jeg forsøkte meg med en kvikk fiks, så får vi se om vi skal utvide med en ny artikkel. "Martikkel betyr register. I Norge er Matrikkelen navnet på Norges offisielle register over fast eiendom."

svarte Gunnar Eriksen

Fine greier, Kjell Olav! Dette tror jeg løste problemet.

Gunnar

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg