Bogstad. Hovedbygningen sett fra golfbanen på sørsiden av Bogstadvannet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bogstad gård er en gård i Oslo, Sørkedalen, ved Bogstadvannet. Gården og den tilhørende parken forvaltes av Norsk folkemuseum siden 1954 og er i dag museum.
Bogstad var hovedgården i Nordmarksgodset, opprinnelsen til skogeiendommene til Løvenskiold-Vækerø.
Opprinnelig var Bogstad en liten bondegård, som etter å ha vært kirkegods gikk over til krongods etter reformasjonen. I 1649 ble sorenskriver Morten Lauritzen (Ugle) eier av Bogstad, flere gårder i Sørkedalen og utskipingshavnen Vækerø. Han ble senere slottsfogd på Akershus, og var fra 1648 rådmann i Christiania.
Gården gikk i 1665 i arv Morten Lauritzens svigersønn, rådmann Peder Nielsen Leuch. Etter ham overtok sønnen, kjøpmann Morten Pedersen Leuch. Neste eier ble hans sønnesønn Morten Pedersen Leuch, hvis enke Mathia Collett i 1773 ble gift med Bernt Anker. Samme år overtok hans bror, senere statsminister Peder Anker, Bogstad. Han eide også Nordmarksgodset, utskipningshavnen Vækkerø, samt jernverkene Bærums verk, Hakkadals verk og Moss verk.
Neste eier ble Peder Ankers eneste datter, Karen Anker, gift med lensgreve Herman Wedel Jarlsberg. Ved hans død i 1840 ble Bogstad skilt fra Nordmarksgodset og jernverkene og overdratt til den yngste sønnen baron Herman Wedel Jarlsberg. Hans etterfølger var sønnen godseier Herman Wedel Jarlsberg. Hans datter Nini Wedel Jarlsberg (1880–1945) overtok som eier av Bogstad. Hun var gift med godseier P. Westye Egeberg.
I 1954 overtok Oslo kommune hele eiendommen for pristakst, mot at kommunen vederlagsfritt overlot selve Bogstad gård med parken og annet terreng til Norsk Folkemuseum. Arvingene, døtrene Mimmi Eek, Lucy Høegh og Karen Aall overlot da alt innbo av historisk interesse til museet, og opprettet Bogstad Stiftelse i 1955.
I 1954 hadde Bogstad et totalareal på ca. 10 000 dekar, hvorav 1350 dekar dyrket mark og 7000 dekar skog, samt noen forpakterbruk. Museumseiendommen utgjør 133,5 dekar. Mesteparten av dette arealet utgjøres av parken.
Familien Leuch brukte etter hvert Bogstad som sommerbolig, eller lystgård. De bodde aldri fast der, men hadde sin bygård inne i Christiania. Den første hovedbygningen var et enkelt hus som inneholdt stue, kammer og kjøkken i første etasje.
Morten Leuch oppførte i årene 1757–1762 en ny, prektig bygning på Bogstad. Denne utgjør den sentrale delen av den nåværende hovedbygningen. Peder Anker utvidet bygningen sterkt ved å tilføye to fløyer i flukt med hovedbygningen. Den ene av disse rommer den store salen. Da Nini og Westye Egeberg overtok gården i 1914, fikk hovedbygningen et fremskutt trappehus, hall og garderober mot gårdsplassen (arkitekt Arnstein Arneberg). Hovedbygningen utgjør langsiden i gårdsplassen. Denne er ellers omgitt av symmetrisk anlagte fløyer og uthusbygninger. Porten fører gjennom en av fløyene inn på den lukkede gårdsplassen.
Hovedbygningen og de tilstøtende uthusbygningene ble fredet i 1924. I 1978 brant vogn- og vedskjulet langs innkjørselen ned, og ble senere erstattet av en murt kopi med panelte fasader. En større rehabilitering ble gjennomført i 1999, blant annet med innredning av låven til selskapslokaler (arkitekter Hans G. Finne og Arne Revheim).
Det kostbare innboet og de store kunstsamlingene på Bogstad skriver seg i hovedsak fra Peder Ankers tid, men det finnes både eldre og yngre elementer i samlingene. Den store salens vegger er dekt med malerier. I hagestuen henger blant annet et stort portrett av Peder Anker, hans hustru Anna Elisbeth f. Cold og datteren Karen, malt av Jens Juel. Spisestuen har billedtapeter som viser Peder Ankers forskjellige industribedrifter og skoger.
Møblene stammer fra ulike epoker i gårdens historie, men med en overvekt fra Peder Ankers tid. I tredje etasje ligger blant annet biblioteket, innredet på 1880-tallet.
Parken ble anlagt av den tyskfødte gartner Johan Grauer omkring 1785, etter at Peder Anker hadde sendt ham på studiereise til England. Parken er et rendyrket eksempel på engelsk landskapsstil – den tidligste av sitt slag i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.