Oslos byflagg fra 2000
.

Oslos flagg fra 2000 er byvåpenet på blå duk. Dette er en fargelagt versjon av byens segl fra 1300-tallet, som opprinnelig viste St. Hallvard med tre piler og en møllestein i hendene og glorie rundt hodet, på en trone med løveformede sidestykker. Under føttene lå en kriger i brynje og våpenskjorte. Denne figuren ble senere avløst av kvinnen som Hallvard ifølge sagnet reddet. Kommunens versjon fra 1924 avbildet henne naken, og slik fremstår hun fremdeles. Seglet fikk senere omskriften «Unanimiter et constanter», som vanligvis oversettes med 'enig og fast'.

Flagget

Oslos flagg fra 1924
Forslag til byflagg i 1930
Oslos byvåpen
Oslos segl, versjon antatt i 1924, tegnet av Børre Ulrichsen. Bekreftet i 2000 og i Designmanual av mai 2024.
Oslos byvåpen
Av .
Forslag til byvåpen 1929
Forslag til heraldisk byvåpen av Kaare Münster Strøm i Morgenbladet 2. februar 1929.
Forslag til byvåpen 1929
Av .
Lisens: Falt i det fri

Tidligere flagg

Oslo fikk sitt første flagg i 1924 ved 300-årsjubileet for grunnleggingen av Christiania i 1624. Det hadde fire horisontale striper ovenfra, blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene skal ha blitt valgt fordi byvåpenet fra 1892 fikk disse. Flagg med fire vannrette striper er uvanlig; langt flere flagg har to eller tre striper. Hadde byen valgt tre striper, ville den ha fått flagg som hundre år tidligere var nasjonalflagg i Argentina, El Salvador, Honduras og Nicaragua.

Dette flagget ble aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse av Kongen, som var et krav i flaggloven av 29. juni 1933 for flagging på kommunenes bygninger. Den tillot bare å flagge med nasjonalflagget «eller av Kongen godkjent by- herreds- eller fylkesflagg». Flagget vaiet likevel rundt rådhuset, særlig overveldende ved byjubileet i 1950.

I mellomkrigstiden kom flere forslag til andre og mer særegne flagg. Sju som ble foreslått av byarkitekten og trykt i Aftenposten 30. april 1930 ble ikke vedtatt. Her er stadig horisontale striper, fem av dem med stripene «brukket». Noen var blå og hvite, men flere var mer fargerike, med striper også i gult og rødt. Det mest fargerike hadde fargene blått-rødt-gult-rødt-blått.

30. april 1930 ble 18 forslag til flagg utstilt på Bislett stadion, hvorav sju var fremstilt på flaggduk. Byarkitekt Harald Aars og museumsdirektør Thor B. Kielland anbefalte ett av de sju, det hvite med tre «knekkede» horisontale striper i rødt-gult-rødt. «Et vakkert og festlig flagg», mente Aftenposten. Ordfører Adolf Indrebø mislikte knekken, men Kielland forsvarte den, fordi den ga byen et flagg ulikt alle andre. Han mente at knekken hørte med til tidens rytme og ga flagget en mer moderne linjeføring. (Aftenposten 1. mai 1930). Det ble aldri vedtatt.

Flaggforslag 1930

Det nåværende flagget

Da kommunen i 2000 skulle feire at Oslo fylte 1000 år, ble et nytt flagg vedtatt, Oslos byvåpen på blå duk. Heller ikke denne gangen søkte kommunen om å få flagget godkjent, men dette ville heller ikke ha blitt godkjent. Prosedyren den gang var å konsultere Riksarkivets eksperter. De ønsket flagg som fulgte heraldiske regler, gjerne et våpenbanner basert på et byvåpen, eller flagg med en enkel og lett gjenkjennelig utforming. Flagget fra 1924 ville ha blitt godkjent, men ikke det nye i 2000, siden byen ikke har et heraldisk våpen. Lovens krav om statlig godkjennelse av kommunenes våpen og flagg ble fjernet i 2018.

Byflagget fra 2000 ligner til forveksling minst et dusin deltstatsflagg i USA. Disse har statens segl på blå duk, litt foraktelig kalt SOBB — «Seals on a blue bedsheet», segl på blått laken. Veksillologer fraråder flagg med detaljrike emblemer, fordi disse ikke er lette å identifisere på avstand og i mørke eller tåke. Idealet er flagg med enkel og slående geometri og få farger.

Våpen

Utsnitt av duk i Oslo Rådhus
Mens rådhuset ble oppført, var det planer om å vedta et virkelig byvåpen for
Oslo. Dette forslaget med tre piler er mønster på duker i Oslo rådhus og pryder billedveven over ordførerpodiet i bystyresalen og tekstiltrekkene på veggene. Utført av Else Poulsson.
Utsnitt av duk i Oslo Rådhus
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslos våpen er ikke et heraldisk våpen, men et segl fra 1300-tallet. Det viste opprinnelig en mann med tre piler og en møllestein i hendene og glorie rundt hodet, sittende på en trone med løveformede sidestykker, under føttene en liggende kriger i brynje og våpenskjorte, og i bakgrunnen fire stjerner. Motivet gjengir sagnet om St. Hallvard og hans død. Personen under helgenens føtter er hans beseirede onde fiende, et kjent symbol i hagiografi. Seglet overlevde Oslos brann og flytting i 1624. Da Christian 4. ga byen nye privilegier i 1632, stadfestet han at «det forrige Oslo Byes Indseigl» fortsatt skulle brukes.

Seglet finnes i flere senere versjoner, ofte med St. Hallvard feiltolket som en kvinne, gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Kristiania kommune vedtok i 1892 en ny versjon som «byvåpen», nå med helgenen tydelig fremstilt som en mann, men med krigeren ved hans føtter forvandlet til en kvinne, denne gangen påkledd, tolket som kvinnen Hallvard ifølge sagnet reddet. Dagens fargelagte utgave kom i stand til byjubileet i 1924, tegnet av byarkitekten ved Børre Ulrichsen.

I 2019 laget Oslo kommune en logo basert på byseglet.

Forslag til heraldiske våpen

I mellomkrigstiden kom det flere forslag om å gi byen et heraldisk byvåpen. Kaare Münster Strøm (1902–1967) foreslo i 1929 et blått skjold med en sølv kvernstein og tre gylne piler. Under innredningen av rådhuset etter andre verdenskrig ble et våpen med tre sølv piler i blått skjold båret av to flyvende engler anbrakt øverst i billedteppet bak ordførerpodiet i bystyresalen, og tre piler pryder også veggtrekket og borddukene. Alle er verk av tekstilkunstneren Else Poulsson. Tre piler er også en gjennomgangsfigur på mange av rådhusets møbler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg