Munchmuseet

Edvard Munch testamenterte i 1940 alle egne kunstverker til Oslo kommune. Disse besto av 1100 malerier, 15 400 grafiske blad, 4500 akvareller, seks skulpturer og mer enn 7000 tegninger. I tillegg kom et stort dokumentarisk materiale som 500 trykkplater samt notatbøker, fotografier, verktøy og møbler, foruten Munchs egen boksamling. I biblioteket finnes det meste som er publisert om Munchs kunst, også av internasjonale utgivelser.

Arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust vant i 1954 konkurransen om et eget Munchmuseum i Tøyengata 53 på Tøyen, et strøk i bydelen Gamle Oslo. Etter tre års byggeperiode sto bygget ferdig våren 1963, 100 år etter Munchs fødsel. Einar Myklebust var også arkitekten bak museets rehabilitering og nybygg i 1994, 50 år etter Munchs død. Denne utvidelsen ble mulig gjennom betydelig økonomisk støtte fra det japanske oljeselskapet Idemitsu Kosan Co. Ltd.

To av Munchs mest kjente malerier Skrik (1893) og Madonna (1893-94) ble under et væpnet ran stjålet fra Munchmuseet 22. august 2004. Begge maleriene inngår i serien Livsfrisen og ble vist på utstilling i Berlin i 1902 og hos Blomquist i Oslo i 1981. Maleriene betraktes som nasjonalikoner. Selv om det finnes flere versjoner, regnes disse som de viktigste utgavene. I august 2006 kunne Oslo politidistrikt konstatere at kunstverkene var funnet. Tyveriene førte til nye ombygninger og strenge overvåkings- og sikringstiltak.

Etter en lang prosess vedtok Oslo bystyre i 2013 at det nye Munchmuseet skulle flyttes til Bjørvika. Det spanske arkitektkontoret estudio Herreros vant konkurransen om nytt Munchmuseum. Signalbygget Lambda med sin karakteristiske knekk er planlagt ferdigstilt mot slutten av 2019.

Systematisering, katalogisering og forskning har vært en vesentlig del av museets oppgaver fra oppstarten i 1963. Museet deler sine forskningsprosjekter inn i to hovedkategorier: kunsthistorie og konservering.

Museet har gitt ut to verkskataloger (oeuvrekataloger), det vil si komplette, illustrerte kataloger. Katalogen over Munchs grafikk kom i 2001, katalogen over hans malerier kom i 2008.

I 2014 ble det etablert et treårig forskningsprosjekt som på samme måte skal inneholde en oversikt over Munchs tegninger. Denne katalogen skal i tillegg til bokform også foreligge digitalt. Nettstedet blir åpent for publikum og blir et viktig verktøy for Munch-forskere verden over. Foruten disse verkskatalogene gjør museet et omfattende arbeid med å digitalisere og oversette Munchs tekster og brev.

• Munchmuseets nettside
• Om museets internasjonale samarbeidsprosjekter i The Guardian