glorie

Glorie. Ikon der helgenens glorie er av skinnende metall.

Av /KF-arkiv ※.

Glorie er i kristen kunst en skive eller ring som omkring eller bak personers hode, som refleks av det guddommelige lys. Glorier er oftest brukt på bilder av Jesus Kristus, Madonna og helgener.

Faktaboks

Uttale
glˈorie
Etymologi
av gloria
Også kjent som

aureola, nimbus, mandorla

Allerede i hellenistisk kunst finnes lysguder avbildet med strålekrans om hodet. I kristen kunst forekommer glorier fra midten av 300-tallet, først i fremstillinger av Kristus som lovgiver og dommer. I hans glorie ble ofte innlagt et kors.

I mosaikk brukes gull til å fremstille glorier. I eldre kunst har glorien form av en sirkelrund ring eller skive, som i loddrett stilling omgir hodet. Fra renessansen svever den ofte som en ring i vannrett stilling over hodet.

I den kristne ikonografien kalles glorie også aureola. Den kalles gjerne for nimbus når den er plassert om hodet til Gud eller Jesus Kristus, og glorie når det gjelder Maria og helgener. Når den skiveaktige aureolaen omfatter hele personen og tar form av en mandel, tilspisset i begge ender, kalles den for mandorla.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg