Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo, UiO, er Norges eldste universitet. I 2015 hadde UiO 27 800 registrerte studenter, 484 avlagte doktorgrader og 6 300 ansatte .

UiO ledes av rektor og Universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon.

Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.

UiO er organisert i åtte fakulteter:

• teologisk
• juridisk
• medisinsk
• humanistisk
• matematisk-naturvitenskapelig
• odontologisk
• samfunnsvitenskapelig
• utdanningsvitenskapelig fakultet

Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.

Under UiO hører også museene:

• Naturhistorisk museum (tidligere Geologisk museum, Zoologisk museum
• Botanisk museum og Botanisk hage
• Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsaksamlingen med Vikingskipshuset, Myntkabinettet og Etnografisk museum).

UiOs virksomhet reguleres i dag av Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.

På Blindern holder universitetets administrasjon til, og hovedtyngden av virksomheten ved det humanistiske, teologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet.

Det juridiske fakultet har lokaler i bygningene i Karl Johans gt. 47, Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien. Det medisinske fakultet har sine lokaler på Gaustad.

Naturhistorisk museum ligger på Tøyen. Kulturhistorisk museum er lokalisert i Historisk museum på Tullinløkka i sentrum av Oslo og i Vikingskipshuset på Bygdøy.

UiO har også tre sentre i utlandet som er organisert under Det humanistiske fakultet: Det norske institutt i Roma, Det norske universitetssenter i St. Peterburg og Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til UiO. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet.

Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen er etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av inndelingen i fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant annet.

• Norsk senter for menneskerettigheter
• Bioteknologisenteret i Oslo
• Senter for teknologi og menneskelige verdier
• Senter for utvikling og miljø
• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København.

Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå.

Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samtidig gav kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet 1813 med 5 professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.

Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

• UiO hadde ca. 27800 studenter i 2015.
• Universitetet hadde 6300 ansatte, hvorav ca.2442 var vitenskapelig ansatte, ca. 1665 var administrativt ansatte og 1140 hadde  støttestillinger.
• Antall avlagte doktorgrader var 484.

UiOs plassering på de tre mest kjente og prestisjetunge universitetsrangeringene:

• Shanghai-rangeringen (ARWU): 67. plass i 2016
• QS World University Rankings: 101. plass i 2014/2015
• Times Higher Education World University Rankings: 132. plass i 2016/2017

UiO har hatt fem nobelprisvinnere. 

UiO-forskere skriver 15 % av artiklene til Store Norske Leksikon.

• 1907–1911 Professor Waldemar Christofer Brøgger (mat-nat)
• 1912–1918 Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)
• 1919–1921 Professor Fridtjof Nansen (mat-nat) Tiltrådte aldri.
• 1919–1921 Professor Axel Holst (medisin)
• 1921–1927 Professor Fredrik Stang (jus)
• 1928–1936 Professor Sem Sæland (mat-nat)
• 1937–1945 Professor Didrik Arup Seip (hf). Arrestert av NS 1941.
• 1943–1945 Professor Adolf Hoel (mat-nat). Utnevnt av rikskommisariatet.
• 1946–1951 Professor Otto Lous Mohr (medisin)
• 1952–1957 Professor Frede Castberg (jus)
• 1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)
• 1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)
• 1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)
• 1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
• 1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)
• 1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)
• 1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)
• 1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)
• 2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)
• 2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat)
• 2009–         Professor Ole Petter Ottersen (medisin)

• Universitetet i Oslo under andre verdenskrig.
• Norsk universitetshistorie.
• Skole og utdanning i Norge.

• Collett, John Peter (red.): Universitetet i Oslo 1811-2011, 2011, 9 b.
• Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo, 1999.
• Universitetet i Oslo: 1911-1961, 1961, 2 b.
• Gran, Gerhard (red.): Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911 : festskrift, 1911, 2 b.

• UiOs nettsider
• Lov om universiteter og høyskoler