Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo, UiO, er Norges eldste universitet. I 2016 hadde UiO 28000 registrerte studenter og 6 600 ansatte . Det var 2700 doktorgradskandidater ved universitetet.

UiO ledes av rektor og Universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon.

Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.

UiO er organisert i åtte fakulteter:

• teologisk
• juridisk
• medisinsk
• humanistisk
• matematisk-naturvitenskapelig
• odontologisk
• samfunnsvitenskapelig
• utdanningsvitenskapelig

Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.

Under UiO hører også museene:

• Naturhistorisk museum (tidligere Geologisk museum, Zoologisk museum
• Botanisk museum og Botanisk hage
• Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsaksamlingen med Vikingskipshuset, Myntkabinettet og Etnografisk museum).

UiOs virksomhet reguleres i dag av Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.

På Blindern holder universitetets administrasjon til, og hovedtyngden av virksomheten ved det humanistiske, teologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet.

Det juridiske fakultet har hovedsakelig sine lokaler bygningene i Karl Johans gt. 47, Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien. Det medisinske fakultet har sine lokaler på Gaustad.

Naturhistorisk museum ligger på Tøyen. Kulturhistorisk museum er lokalisert i Historisk museum på Tullinløkka i sentrum av Oslo og i Vikingskipshuset på Bygdøy.

UiO har også tre sentre i utlandet som er organisert under Det humanistiske fakultet: Det norske institutt i Roma, Det norske universitetssenter i St. Peterburg og Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til UiO. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet.

Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen er etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av inndelingen i fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant annet.

• Norsk senter for menneskerettigheter
• Senter for teknologi, innovasjon og kultur
• Senter for utvikling og miljø
• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
• UiO:Livsvitenskap

Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København.

Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå.

Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samtidig gav kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet 1813 med 5 professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.

Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

• UiO hadde ca. 28000 studenter i 2016.
• Universitetet hadde 6600 ansatte, hvorav ca.3700 var vitenskapelig ansatte, ca. 1700 var administrativt ansatte og 956 hadde  støttestillinger.

UiOs plassering på de tre mest kjente og prestisjetunge universitetsrangeringene:

• Shanghai-rangeringen (ARWU): 62. plass i 2017
• QS World University Rankings: 142. plass i 2017
• Times Higher Education World University Rankings: 146. plass i 2017
• Webometrics 93. plass i 2017

UiO har hatt fem nobelprisvinnere. 

• 1907–1911 Professor Waldemar Christofer Brøgger (mat-nat)
• 1912–1918 Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)
• 1919–1921 Professor Fridtjof Nansen (mat-nat) Tiltrådte aldri.
• 1919–1921 Professor Axel Holst (medisin)
• 1921–1927 Professor Fredrik Stang (jus)
• 1928–1936 Professor Sem Sæland (mat-nat)
• 1937–1945 Professor Didrik Arup Seip (hf). Arrestert av NS 1941.
• 1943–1945 Professor Adolf Hoel (mat-nat). Utnevnt av rikskommisariatet.
• 1946–1951 Professor Otto Lous Mohr (medisin)
• 1952–1957 Professor Frede Castberg (jus)
• 1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)
• 1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)
• 1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)
• 1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
• 1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)
• 1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)
• 1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)
• 1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)
• 2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)
• 2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat)
• 2009– 2017 Professor Ole Petter Ottersen (medisin)
• 2017-2021 Professor Svein Stølen (mat-nat)

• Universitetet i Oslo under andre verdenskrig.
• Norsk universitetshistorie.
• Skole og utdanning i Norge.

• Collett, John Peter (red.): Universitetet i Oslo 1811-2011, 2011, 9 b.
• Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo, 1999.
• Universitetet i Oslo: 1911-1961, 1961, 2 b.
• Gran, Gerhard (red.): Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911 : festskrift, 1911, 2 b.

• UiOs nettsider
• Lov om universiteter og høyskoler