Frogner hovedgård

Hovedbygningen på Frogner hovedgård huser i dag Oslo Bymuseum.

Frogner hovedgård. Foto fra 1950-årene.

Av /NTB Scanpix ※.
Bildet viser en husmannskontrakt for Fognerseteren, inngått i 1837 mellom godseier Benjamin Wegner, eier av Frogner hovedgård, og husmannen Ole Knudsen. Den årlige leien var 1 specidaler.
Av .
Parti fra Frognerparken, 1932.
/Oslo museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Frogner hovedgård er en gammel storgård i Oslo kommune, nordvest for bykjernen i bydel Frogner. Oslo Bymuseum har siden 1909 holdt til i hovedbygningen, og hagen inngår i det store arealet som Oslo kommune har utlagt til offentlig park, Frognerparken.

Historie

Gården er kjent siden middelalderen, og omfattet opprinnelig områdene mellom Uranienborg og Skillebekk i øst og Frognerelven i vest, og strakte seg fra Frognerkilen i sør opp til Majorstuen og Hegdehaugen. Store deler av Frogner ble klostergods på slutten av 1300-tallet og krongods etter reformasjonen i 1536–1537. Fra 1667 tilhørte gården lagmann Niels Toller og fulgte hans etterslekt til 1747, da den ble overtatt av senere general Hans Jacob Scheel, den første eieren som bosatte seg fast på gården.

Gården skiftet deretter eier flere ganger inntil den 1790 ble kjøpt av Bernt Anker. Anker brukte Frogner hovedgård som sommerresidens og førte her et livlig selskapsliv. Etter Ankers død ble gården i 1807 solgt til hans brorsønn, grosserer Morten Anker, som i 1836 solgte til generalkonsul Benjamin Wegner. I 1848 ble Frogner overtatt av kjøpmann Fredrik Georg Gade (1807–1859) og var i familien Gades eie til 1896, da den ble solgt til Oslo kommune.

Gårdsbygningene

Gårdsanlegget etter 1750 bestod av fire fløyer omringet en firkantet gårdsplass, og flere uthus utenfor tunet. Kjernen i hovedbygningen, som utgjør anleggets nordfløy, er et tømmerhus fra rundt 1750, oppført av Scheel. Det kan opprinnelig ha vært planlagt som forvalterbolig og sørfløy i et større trefløyet anlegg, men Scheel tok det i bruk som egen bolig før det var fullført. Det ble de utvidet mot vest med et tilbygg i bindingsverk og påbygget med en midtark, og tømmerveggene ble kledd utvendig med utmurt bindingsverk.

Hovedbygningen ble ytterligere utvidet til nåværende lengde på om lag 94 meter av Bernt Anker i 1791–1792. Bygningen har et tårn med seierverk og spir; dette stod opprinnelig over innkjørselen sørfløyen, men ble flyttet da denne fløyen ble revet rundt 1840. Siden 1909 har Oslo Bymuseum holdt til i hovedbygningen. En foredragssal med scene ble innredet i vestløyen i 1960-årene.

I tilknytning til hovedbygningen antas Scheel å ha anlagt barokkhagen, som senere ble omdannet til en romantisk landskapspark. Hagen inngår i det store arealet som Oslo kommune har utlagt til offentlig park, Frognerparken. Parken ble opparbeidet på det som var igjen av gårdens jordvei ved salget til kommunen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg