Festningen sett fra øst, antakelig tegnet av Jacob Coning omkring 1700.

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Batteriveien " Den store aparille" på vestsiden av festningen. Til venstre sees litt av Knutstårnet.

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Hovedvakten, oppført 1724. En tid brukt som slaveri; fra 1820 bolig for overgevaldigeren (fangevokteren).

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Akershus slott og festning, festningsanlegg i sentrum av Oslo.

Festningsanlegget ble påbegynt av Håkon 5 formodentlig i tiden 1299–1304 og var 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Eriks angrep. I middelalderen var det et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjoner som fruerstue, borgestue, fadebur osv. lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette kompleks, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet. I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest blottla i 1960-årene en ringmur som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger.

Oppføringen av anlegget, som må være planlagt i sin helhet under Håkon 5, er antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6, som til stadighet residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2 forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger, da han som prinsregent i 1506–12 bodde på Akershus. 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motstod allikevel Christian 2s beleiring 1531.

Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle 1536–51 foregikk store gjenoppbyggings- og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomheten, men svenskenes riktignok mislykte beleiring 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kgl. byggmester Hans van Paschen. I henhold til løfte på stendermøtet ved kongehyllingen 1591 planla deretter Hans van Steenwinckel d.e. å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigføringens krav. I tiden 1593–1604 og 1616–46 ble det vesentlige av Øvre festning (Øvrevoll) bygd etter det meget anvendte italienske bastionssystemet med steinkledde jordvoller; tilleggsarbeider ble utført 1655–56.

Hånd i hånd med dette ble den gamle middelalderborgen under Christian 4 omskapt til et renessanseslott. Meget ble revet ned og nytt bygd (bl.a. Blåtårnet og Romerikstårnet) eller gjenreist (bl.a. Skriverstuefløyen og Romeriksfløyen), så stedet kunne være tjenlig som residens. Omfattende indre utstyrsarbeider ble foretatt, særlig mens Hannibal Sehested bodde der som stattholder.

Etter arvehyllingen 1661 (av den senere Christian 5) ble Akershus verken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. Fra 1650-årene til 1690-årene ble en ytre befestningslinje på østsiden og den gamle Hovedtangen (Nedrevoll) anlagt. 1704–21 hadde Norges midlertidige regjering Slottsloven sitt sete på Akershus, som 1716 motstod Karl 12s beleiring.

Under Christian 6 ble sørfløyen restaurert, der ble den ominnredede kirke innviet 1742 (se Garnisonskirken), og overhoffretten fikk lokale der. Ifølge kgl. res. 1815 og 1817 ble det bestemt at Nedre festning skulle sløyfes, og de fleste utenverkene forsvant etterhånden. Men militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger som stod på området, og oppførte en rekke nye (Det gamle ridehuset, Generalintendanturens kontorbygning, Depotet, Forsvarsdepartementet, Kommandantboligen, Gymnastikksalen o.fl.).

I tilknytning til Blix' og Storms utredninger av Akershus historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste synet seiret, ikke minst takket være den unge Harry Fett.

Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom arkitekt Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser 1905–25, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse. 1929 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å utarbeide planer for videre forandrings- og innredningsarbeider. Restaureringsarbeidet lå nede i krigsårene 1940–45, men etter at Akershus kom på norske hender 11. mai 1945, kunne arbeidet fortsettes etter Arnebergs planer.

Under den annen verdenskrig ble Akershus brukt av tyskerne som forlegningssted (brakkeleir på Festningsplassen), fengsel og rettersted. Over 40 norske motstandsmenn ble henrettet på det stedet der det etter krigen ble reist et minnesmerke. Borgen ble brukt som ramme omkring den såkalte «Statsakten» på Akershus 1. feb. 1942, da Vidkun Quisling fikk tittelen ministerpresident. 24. oktober 1945 ble Quisling henrettet ved skyting på vestsiden av det gamle kruttmagasinet, etter å ha blitt dømt til døden 10. september. Arkeologisk og materielt led borgen mindre overlast enn man kunne ha forventet under krigen.

Etter den annen verdenskrig ble borgen innviet til festbruk i anledning av kong Haakon 7s 75-årsdag i 1947. Restaureringsarbeider og nybyggingsarbeider ble fullført, både det kongelige gravkapell ved Jomfrutårnet og garderoben over Vågehalsens murer. Restaureringen ble avsluttet 1962. Nordhallen ble satt i stand 1976, og fikk navnet Olavshallen etter kong Olav 5.

Dronning Maud, kong Haakon 7, kronprinsesse Märtha og kong Olav 5 er bisatt i gravkapellet på Akershus. Videre er kong Håkon 5s og dronning Eufemias hodeskaller innmurt i kjelleren. Lenge mente man at også Sigurd Jorsalfares levninger fantes i kjelleren, men nyere undersøkelser har konkludert med at skallen ikke kan ha tilhørt kongen.

I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet.

Akershus slott og festning eies av Staten ved Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk i nært samarbeid med andre sivile og militære instanser.

Slottet/borgen er definert som et middelalderanlegg og dermed automatisk fredet etter kulturminneloven, mens resten av festningen, med ytre festning og Myntgate-kvartalene, ble fredet av Riksantikvaren så sent som 17. desember 2014.

Ytre festning huser blant annet Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, i tillegg til at Forsvaret har tung tilstedeværelse med lokaliteter for blant annet Forsvarsstaben, Forsvarets skulesenter, Forsvarsmuseet, Forsvarets mediesenter, Forsvarets musikk og Forsvarets stabsmusikkorps. Akershus slott er representasjonslokale for regjeringen, men slottet er likevel åpent for publikum deler av året.

Til de mest besøkte attraksjonene på festningsområdet hører Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum.

Men Akershus slott og festning brukes ikke først og fremst til formål med militær og/eller offisiell tilknytning. Festningen er en populær arena for en rekke kulturelle arrangementer samt rekreasjon, og har fra 2013 en helårs restaurant innenfor murene.

Årlig besøker omkring 600 000 Akershus slott og festning og anlegget er dermed blant de mest besøkte attraksjonene i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. november 2009 skrev Dag Trygsland Hoelseth

Artikkelforfatteren skriver at "Videre er Sigurd Jorsalfares jordiske levninger samt kong Håkon 6s og dronning Margretes hodeskaller innmurt i kjelleren". Men det er da kong Håkon V og dronning Euphemias hodeskaller som er innmurt.



Dag T. Hoelseth

11. november 2009 svarte Øyvind Reisegg

Det er helt korrekt. En ubegripelig feil som nå er rettet. Takk!

5. november 2009 skrev Lars Mæhlum

Bildetekstene bør vel fortelle mer presist hvilke deler av festningen som er avbildet.

11. november 2009 svarte Øyvind Reisegg

Helt enig! De er nå litt mer presise.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.