Etter at Stortinget i 1822 hadde bevilget penger til bygging av et slott i Oslo, ble det diskusjon om hvor Slottet skulle ligge. Både Hovedtangen (ved Akershus), Tøyen og Hammersborg ble foreslått, men kong Karl Johan holdt bestemt på den nåværende beliggenheten, på toppen av løkkene Fredrikslyst og Bellevue.
I 1823 la Linstow frem sine første tre utkast, alle basert på et stort H-formet anlegg med søylebåret midtrisalitt. Et redusert anlegg ble godkjent, og i 1825 ble grunnsteinen nedlagt. Det kuperte terrenget ble jevnet ut, men dette arbeidet ble så dyrt at det ble innstilt etter to år, og kom først i gang igjen i 1833 etter en ytterligere redusert plan. Sidefløyene mot byen ble nå helt sløyfet, og midtpartiet ble utstyrt med en arkadestilling med balkong. Hovedbygningen ble hevet til tre etasjer og fikk valmtak, som imidlertid ble bygd om til flatt tak i 1845, samtidig med at fløyene ble forlenget. Kjelleretasjen var tenkt til husholdningsrom og tjenerbolig. Første og tredje etasje ble innredet til rom for hoffpersonalet, mens andre etasje bestod av representasjonsrommene med den store festsalen som hovedrom.
I 1836 stod bygningen under tak, og innredningsarbeidene tok til under medvirkning av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong. Innredningen er hovedsakelig i nyklassisistisk stil. Peter Frederik Wergmann var den ledende dekorasjonsmaleren; han er blant annet ansvarlig for den store spisesalen og for de Pompeii-inspirerte dekorasjonene i den daglige spisesalen. Linstow utformet selv Slottskapellet og den store festsalen, som strekker seg gjennom to etasjer. Maleren Johannes Flintoe utførte dekorasjonene i det såkalte Fugleværelset i 1841.
Bygningen stod ferdig i 1848 og ble tatt i bruk av Oscar 1. I 1875 ble det bygd terrasse med balustrade (arkitekt Georg Andreas Bull) foran slottet, der rytterstatuen av Karl Johan ble satt opp. Slottet er pusset opp og ombygd etter hvert tronskifte: i 1876 (arkitekt Bull), i 1906 (arkitekt Carl og Jørgen Berner), i 1957 (arkitekt Arnstein Arneberg) og i 1992–1998 (arkitekt Narud-Stokke-Wiig A/S).
Det var først etter 1905 at Slottet ble permanent kongebolig. Kong Haakon hadde Slottet som fast bolig i hele sin regjeringstid, bortsett fra krigsårene. Han døde på Slottet i 1957. Den eneste andre kongelige som har dødd her, var den svenske «sångarprinsen» Gustav, som døde av tuberkulose i 1852. Kong Olav hadde slottet som fast bolig i hele sin regjeringstid (1957–1991), mens kong Harald og dronning Sonja først flyttet inn i 2001. Under den tyske okkupasjonen ble Slottet brukt av Vidkun Quisling som kontor fra 1942.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.