Slottet

Slottsparken i mai.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Abelhaugen med Gustav Vigelands statue sett fra Henrik Ibsens gate.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Det kongelige slott, kongens offisielle residens i Oslo, ligger for enden av Karl Johans gate, med adresse Slottsplassen 1 (endret fra Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1). Slottet ble oppført som kongebolig under kongene Karl Johan og Oscar 1 i årene 1825–48 med H. D. F. Linstow som arkitekt. Det er et trefløyet anlegg på tre etasjer i nyklassisistisk stil, oppført av pusset teglstein.

Etter at Stortinget i 1822 hadde bevilget penger til bygging av et slott i Oslo, ble det diskusjon om hvor Slottet skulle ligge; både Hovedtangen (ved Akershus), Tøyen og Hammersborg ble foreslått, men kong Karl Johan holdt bestemt på den nåværende beliggenhet, på toppen av løkkene Fredrikslyst og Bellevue. I 1823 la Linstow frem sine første tre utkast, alle basert på et stort H-formet anlegg med søylebåret midtrisalitt. Et redusert anlegg ble godkjent, og i 1825 ble grunnsteinen nedlagt. Det kuperte terrenget ble jevnet ut, men dette arbeidet ble så dyrt at det ble innstilt etter to år og kom først i gang igjen i 1833 etter en ytterligere redusert plan. Sidefløyene mot byen ble nå helt sløyfet og midtpartiet ble utstyrt med en arkadestilling med balkong. Hovedbygningen ble hevet til tre etasjer og fikk valmtak, som imidlertid ble bygd om til flatt tak i 1845, samtidig med at fløyene ble forlenget. Kjelleretasjen var tenkt til husholdningsrom og tjenerbolig. 1. og 3. etasje ble innredet til rom for hoffpersonalet, mens 2. etasje bestod av representasjonsrommene med den store festsalen som hovedrom.

I 1836 stod bygningen under tak, og innredningsarbeidene tok til under medvirkning av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong. Innredningen er hovedsakelig i nyklassisistisk stil. Peter Frederik Wergmann var den ledende dekorasjonsmaler; han er bl.a. ansvarlig for den store spisesalen og for de Pompeii-inspirerte dekorasjonene i den daglige spisesalen. Linstow utformet selv Slottskapellet og den store festsalen, som strekker seg gjennom to etasjer. Maleren Johannes Flintoe utførte dekorasjonene i det såkalte Fugleværelset i 1841.

Bygningen stod ferdig i 1848 og ble tatt i bruk av Oscar 1. I 1875 ble det bygd terrasse med balustrade (arkitekt Georg Bull) foran slottet, der rytterstatuen av Karl Johan ble satt opp. Slottet er pusset opp og ombygd etter hvert tronskifte; i 1876 (arkitekt Georg Bull), i 1906 (arkitekt C. og J. Berner), i 1957 (arkitekt Arnstein Arneberg) og i 1992–1998 (arkitekt Narud-Stokke-Wiig A/S).

Det var først etter 1905 at Slottet ble permanent kongebolig. Kong Haakon hadde Slottet som fast bolig i hele sin regjeringstid, bortsett fra krigsårene; han døde på Slottet i 1957. Den eneste andre kongelige som har dødd her, var den svenske «sångarprinsen» Gustav, som døde av tuberkulose i 1852. Kong Olav hadde slottet som fast bolig i hele sin regjeringstid (1957–1991), mens kong Harald og dronning Sonja først flyttet inn i 2001. Under den tyske okkupasjonen ble Slottet brukt av Vidkun Quisling som kontor fra 1942.

Kjelleretasjen ble avsatt til husholdningsrom og tjenerbolig. 1. etasje inneholdt opprinnelig kongefamiliens leiligheter; frem til unionsoppløsningen 1905 ble Slottet sporadisk benyttet som bolig av kongefamilien under dens opphold i Norge. 2. etasje inneholdt kongens dagligværelser og representasjonsrommene, med den store festsalen som hovedrom. 3. etasje ble innredet til gjesteværelser og rom for hoffet. Ved ombyggingen i 1906–1907 ble 2. etasje i søndre sidefløy og søndre del av hovedfløyen leilighet for kongeparet, men ble i 1990-årene omdannet til kontorer. I 1. etasje ligger i dag kontorer og værelser for hoffet og adjutantstaben, foruten Slottskapellet, statsrådsværelset, biblioteket og flere gjestesuiter. 3. etasje rommer i dag kongeparets leilighet og gjesteværelser.

Planleggingen av Slottets omgivelser ble påbegynt av Linstow, og omfattet bl.a. en reguleringsplan for naboeiendommene vest og nord for Slottsparken, et område som ble kalt Bag Slottet. Slottsparken har et totalareal på ca. 225 daa. Den fikk sin endelige utforming fra 1838 av den danskfødte gartner Martin Mortensen. Det meste av den gamle trebestanden i parken er fra hans tid. Parken ble gitt en romantisk form, med mykt avrundede plenflater under frodige trær og små sjøer med springvann, etter engelsk forbilde. Den sørvestlige delen av parken, Dronningparken, er inngjerdet, og ligger i flukt med Slottets stallbygninger. Mot Karl Johans gate avsluttes parken av to høydedrag, Abelhaugen og Nisseberget.

Til anlegget hører også de store alleene på hver side av den gruslagte Slottsplassen. Plassen avsluttes mot Karl Johans gate av en terrasse med trapp og balustrader, utført av stadskonduktør G. A. Bull. På terrassen står Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan (avduket i 1875).

I Slottsparken står Ada Madssens statue av dronning Maud (1959), og Gustav Vigelands statuer av Niels Henrik Abel (1908) og Camilla Collett (1911). I parken finnes også vakthus for H. M. Kongens garde, drivhus og Statens æresbolig Grotten.

  • Kavli, Guthorm & Gunnar Hjelde: Slottet i Oslo, 1973
  • Risåsen, Geir Thomas: Slottet : kongelig stil gjennom 150 år, 1998

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.