Bislett stadion

Bislett stadion under europamesterskapet på skøyter i 1968, der Fred A. Maier vant foran Edvard Matusevitsj og Magne Thomassen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt fra 2005 til 2007.

Av /KF-arkiv ※.
Panorama-foto av Bislett stadion fra 2007.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Isen prepareres. Foto fra 1976.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Artikkelstart

Bislett stadion er et kommunalt idrettsanlegg i Oslo. Anlegget ble innviet i 1922 og er en av Norges mest meritterte og berømte idrettsbaner.

Området ble utlagt til idrettsformål i 1907, og i 1913 ble det spilt landskamp i fotball på Bislett Stadion mot Sverige, resultatet ble 1–1. Det ble laget ett klubbhus, en toetasjes teglsteinsbygning i nybarokk, og en hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre fra 1922. Tribuneanlegget var i funkis-stil i betong bygd i 1940, arkitekten bak dette var Frode Rinnan, og tilskuerkapasiteten var på cirka 20 000. Banen ble benyttet til friidrett og fotball om sommeren, til og med 1988 ble den brukt til skøyter om vinteren.

Bislett stadion var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under vinter-OL i 1952, for EM i friidrett i 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. Bislett stadion er også kjent for årlige Diamond League-stevner i friidrett kalt Bislett Games som blir arrangert av klubbene BUL, Tjalve og Vidar (Bislett Alliansen). Fra 1998 inngår Bislett Games i de årlige Golden League-stevnene, som fra 2010 ble erstattet av Diamond League.

Det største arrangementet på har tradisjonelt vært Holmenkollstafetten med start og innkomst på Bislett. Som fotballarena har Bislett vært hjemmebane for Vålerenga, Skeid og Frigg og finalearena i Norway Cup. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne. På sørsiden ble det reist statuer av Grete Waitz i 1984 og av Hjalmar Andersen i 1993, begge utført av Nils Aas. Etter byggingen av nytt stadion er de to statuene flyttet til Bisletts nordlige hjørne.

Siste skøyteis på Bislett stadion ble lagt sesongen 1987/1988. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, med mesterskap og de tradisjonsrike nyttårsløpene. Spesielt minneverdig var OL i 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter her i 1965, og de fire «S'ene» tok firedobbelt under EM i 1976 og tredobbelt i VM i 1981.

I tillegg til mesterskapene huskes landskampen mot Sovjetunionen i 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 meter hvor Knut Johannesen var best med tiden 7.37,8. I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter på Bislett stadion, andre minnerike rekorder var Fred Anton Maiers på 10 000 meter under EM i 1968 med tiden 15.20,3 og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM i 1979. I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte blant annet AIF-VM i 1935.

I friidrett har det vært satt 61 offisielle verdensrekorder her (per 2021), inkludert tangeringer. De norske rekordsetterne er Sverre Strandli med to sleggerekorder, Terje Pedersen med to spydrekorder med blant annet 91,72 meter i 1964, Grete Waitz med to 3000 meter rekorder, Ingrid Kristiansen på 5000 meter og 10 000 meter, Trine Hattestad med 69,48 meter i spyd i 2000 og Karsten Warholm på 400 meter hekk i 2021 med tiden 46,70. Andre berømte rekorder fra Bislett stadion som kan nevnes, er Ron Clarkes på 10 000 meter i 1965 med tiden 27.39,4, Sebastian Coes på 800 meter i 1979 med tiden 1.42,33, Haile Gebrselassies på 10 000 meter i 1997 med tiden 26.31,32 og Tirunesh Dibaba på 5000 meter i 2008 med tiden 14.11,15. Under friidretts-EM i 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL i 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra blant annet naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet i 2004.

Nye Bislett stadion ble åpnet i 2005 med kapasitet på 15 400 personer til friidrett og fotball og 17 000 personer til konserter, sittende (9000 på tribunen og 8000 på banen).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bakke, Stefan: Verdensrekordbanen Bislett, 1989, isbn 82-90890-00-1, Finn boken
  • Jorsett, Per: Bislett : en arena for mangfold og glede, 2005, isbn 82-7286-157-7, Finn boken
  • Møller, Mads, red.: Det Nye Bislett, 2008, isbn 978-82-7286-209-0, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Stian Jørgensrud

Her burde det være mulig å bruke bildet dere allerede har brukt i friidrett artikkelen? http://snl.no/friidrett

svarte Georg Kjøll

Hei Stian. Det har du rett i! Men bildet er lagret i et veldig lite format, og har en noe uklart lisensinformasjon knyttet til seg, så lurer nesten på om jeg skal stoppe på vei til jobb en dag og ta et nytt bilde selv. Alt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg