Oslo, kommunalt idrettsanlegg innviet 1922, en av Norges mest meritterte og berømte idrettsbaner. Området ble utlagt til idrettsformål 1907, og 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Klubbhus, en toetasjes teglsteinsbygning i nybarokk, og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre 1922. Tribuneanlegg i funkis-stil i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) med tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Banen ble benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 skøyter om vinteren.

Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under vinter-OL 1952, for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. Også kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), arrangert av klubbene BUL, Tjalve og Vidar (Bislett Alliansen). Fra 1998 inngår Bislett Games i de årlige Golden League-stevnene. Det største arrangementet har tradisjonelt vært Holmenkollstafetten med start og innkomst på Bislett. Som fotballarena har Bislett vært hjemmebane for VålerengaSkeid og Frigg og finalearena i Norway Cup. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne. På sørsiden ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Etter byggingen av nytt stadion er de to statuene flyttet til Bisletts nordlige hjørne.

Siste skøyteis på Bislett ble lagt sesongen 1987/88. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, med mesterskap og de tradisjonsrike nyttårsløpene. Spesielt minneverdig var OL 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter her 1965, og de fire “S'ene” tok firedobbelt under EM 1976 og tredobbelt i VM 1981. I tillegg til mesterskapene huskes landskampen mot Sovjetunionen 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 m (Knut Johannesen best med 7.37,8). I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter her, andre minnerike rekorder var Fred Anton Maiers på 10 000 m under EM 1968 (15.20,3) og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM 1979. I mellomkrigstiden var Bislett hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte bl.a. AIF-VM 1935.

I friidrett har det vært satt 56 offisielle verdensrekorder her (inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne er Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69,48 i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarkes på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coes på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebrselassies på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra bl.a. naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet 2004. Et nytt stadion ble åpnet 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

2. desember 2012 skrev Stian Jørgensrud

Her burde det være mulig å bruke bildet dere allerede har brukt i friidrett artikkelen? http://snl.no/friidrett

3. desember 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Stian. Det har du rett i! Men bildet er lagret i et veldig lite format, og har en noe uklart lisensinformasjon knyttet til seg, så lurer nesten på om jeg skal stoppe på vei til jobb en dag og ta et nytt bilde selv.



Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.