Bislett stadion

Bislett stadion under europamesterskapet på skøyter i 1968, der Fred Anton Maier vant foran Edvard Matusevitsj og Magne Thomassen.

Av /KF-arkiv ※.

Bislett stadion er et kommunalt idrettsanlegg i Oslo. Anlegget ble først åpnet i 1908, deretter utbygget og innviet i 1922. Dagens anlegg ble åpnet i 2005 etter at det gamle stadionet ble revet i 2004.

Bislett stadion er en av Norges mest brukte og berømte idrettsarenaer. Særlig innen friidrett og skøyter er Bislett internasjonalt regnet som et av de mest ikoniske anleggene og kjent for sine mange verdensrekorder og helt spesielle stemning.

Vinteren 1988 ble det ble lagt skøyteis på Bislett for siste gang, og i dag brukes arenaen til friidrett og fotball. I tillegg kan den leies til konserter og andre arrangement.

Stadionanleggets historie

Bislett 1922
Det første Bislett stadion åpnet i 1922. Klubbhuset (til høyre) var tegnet av Ole Sverre.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Bislett 1940
Bislett fikk nytt tribuneanlegg i 1940, tegnet av arkitekt Frode Rinnan. Anlegget ble revet i 2004 for å gi plass for dagens stadion.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CCO 1.0

Området ble kjøpt av Kristiania kommune fra Bislet Tæglverk i 1898. Fra 1907 fikk idretten disponere arealet, og i 1908 ble idrettsbanen offisielt åpnet. Det ble arrangert forskjellige idrettskonkurranser på banen, og i 1913 ble det spilt landskamp i fotball på Bislett Stadion mellom Norge og Sverige (resultatet ble 1–1).

Det ble etter hvert laget et klubbhus – en toetasjes teglsteinsbygning i nybarokk – og en hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre. Utbyggingen kostet 1,1 millioner kroner og Nye Bislet idrætsplads ble offisielt åpnet i 1922. Underlaget på den tiden var grus, men mot slutten av 1930-tallet ble grusen på innerbanen erstattet med gress. Tribuneanlegget ble også bygget om, i funkis-stil i betong. Arkitekten bak dette var Frode Rinnan. I 1939 var det plass til 32 000 innenfor portene, hvorav cirka 20 000 på tribunene.

Etter andre verdenskrig ble Bislett hyppig benyttet til store idrettsarrangement, det aller største var vinter-OL i 1952. Fra 1952 til 2004 var anlegget i stor grad uendret, men enkelte forbedringer ble gjort. I 1971 ble grusen på løpebanen erstattet med kunststoffdekket vi er vant til å se på friidrettsbaner i dag. Dekket har blitt byttet ut flere ganger siden. Bislett ble islagt til skøytebane fram til vinteren 1988 da Valle Hovin tok over for godt som skøytearena i Oslo.

Riving og nybygg

Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra blant annet naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge en ny friidrettsbane med åtte løpebaner innenfor rammen av det eksisterende tribuneanlegget, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene hadde blitt avslått, ble Bislett revet i 2004.

Nye Bislett stadion ble åpnet i 2005 med publikumskapasitet på 15 400 tilskuere til friidrett og fotball og 17 000 personer til konserter (9000 på tribunen og 8000 på banen). I tillegg til utearealene er det løpebane innendørs under tribunene for helårsbruk. Runden har en lengde på 546 meter. Det er også plass innendørs til trening for sprint og hopp.

Bislett som idrettsarena

Bislett stadion var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under vinter-OL i 1952. Selv om Bislett var svært godt besøkt også før andre verdenskrig, tok populariteten og stemningen et nytt steg da Hjalmar Andersen vant tre gullmedaljer på skøyter under OL. I første halvdel av 1900-tallet hadde Frogner stadion vært den ledende skøytearenaen.

Skøytesportens Mekka

Foto av to menn på tribunen, den ene med lue, den andre med hatt, som leser en avis.
Bislett-publikummet ble etter hvert kjent som spesielt entusiastisk og kunnskapsrikt. Her studerer to tilskuere Olympiaposten under OL i 1952, som rapporterte om Hjalmar Andersens ferske gullmedalje på 10 000 meter, på ny olympisk rekord 16.45,8.
Foto av publikummere på Bislett stadion
NTB.

Etter OL i 1952 og fram til 1980-tallet hadde Bislett status som skøytesportens Mekka. I alt ble det avholdt 13 VM og 10 EM på skøyter. I tillegg ble det arrangert tradisjonelle nyttårsløp og jevnlig andre stevner med internasjonal deltagelse. Den generelle idrettsinteressen i Norge var enorm i tiårene etter andre verdenskrig, og i store deler av denne perioden sto ikke skøyter tilbake for langrenn eller skihopp som nasjonalidrett.

Publikum på Bislett var kjent som det mest høylytte og kunnskapsrike. I tillegg var arenaen mer intim enn mange av hovedarenaene i andre land. Bislettbrølet ble et begrep verden over innen både skøyter og friidrett. Bislett var som oftest fullsatt til alle større skøytestevner i en tid der arenaen hadde tilskuerplass til 26 000–28 000.

Store øyeblikk på isen

Spesielt minneverdig var OL i 1952 da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter i 1965, og de fire «S-ene» – Sten Stensen, Jan Egil Storholt, Kay Arne Stenshjemmet og Amund Sjøbrend – tok firedobbelt under EM i 1976 og tredobbelt under VM i 1981.

I tillegg til mesterskapene huskes landskampen mot Sovjetunionen i 1963 da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 meter og Knut Johannesen var bestemann med tiden 7.37,8. I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter på Bislett stadion. Andre minnerike rekorder var Fred Anton Maiers 10 000 meter under EM i 1968 med tiden 15.20,3 og Eric Heidens sammenlagtrekord under VM i 1979.

Foto av en fullsatt idrettsarena. Is i misten av arenaen.

Et tettpakket Bislett stadion under VM på skøyter i februar 1965.

Foto av Bislett stadion
Av /NTB.

Rekordbanen Bislett

Sebastian Coe
Sebastian Coe satte ny verdensrekord på 800 meter under friidrettsstevnet på Bislett 17. juli 1979.
Sebastian Coe
Av /NTB.
Ingrid Kristiansen
Ingrid Christensen (senere Kristiansen) løp inn til ny verdensrekord på 5000 meter i 1981. Her gratuleres hun av Arne Haukvik.
Ingrid Kristiansen
Av /NTB.

I friidrett har det (per mai 2024) blitt satt 61 offisielle verdensrekorder på Bislett stadion. EM i friidrett ble arrangert på Bislett i 1946, der Godtfred Holmvang ble mester i tikamp. I en global idrett som friidrett er Bislett et kjent navn over hele verden.

Den første verdensrekorden ble satt av Adriaan Paulen fra Nederland i juli 1924, med 1.03,8 på 500 meter. Allerede på 1920-tallet ble grusbanen på Bislett kjent verden over for å være blant de raskeste. Banens gode rykte spredte seg, og i mange tiår kom verdens beste utøvere til Bislett for å løpe fort. For selv om utøvere som Sverre Strandli (slegge), Terje Pedersen og Trine Hattestad (spyd) har satt rekorder i de tekniske øvelsene, er det først og fremst løpsøvelsene i mellom- og langdistanse Bislett er mest kjent for. Det var nok raske baner andre steder også, men løperne kom ofte til Bislett i god form siden de virkelig trodde på å løpe fort her. Svært kunnskapsrikt og engasjert publikum, intim arena og ofte gunstige værforhold for lengre løp spilte nok vel så mye inn.

Etter at ulike arrangører hadde stått for stevnene, med svært varierende økonomiske resultater, ble Bislettalliansen dannet i 1965 av klubbene BUL, Tjalve og Vidar. Siden har alliansen stått for de største friidrettsstevnene, og da særlig det årlige, internasjonale stevnet Bislett Games. Fra 1998 ble Bislett Games en del av de årlige Golden League-stevnene, som fra 2010 ble erstattet av Diamond League. Alliansen deler også ut Bislettmedaljen, en utmerkelse til friidrettsutøvere som har utmerket seg spesielt på Bislett, samt til idrettsledere og funksjonærer som har markert seg særlig i historien til Bislett Games.

Interessen for friidrett har gjennom historien vært mer ujevn enn den i flere tiår var for skøyter. De norske prestasjonene har også hatt sine høye topper og dype bølgedaler. På de største kveldene har imidlertid Bislett vært fullsatt også på sommerstid, og en lang rekke av de største friidrettsstjernene har fått oppleve Bislettbrølet.

Etter koronapandemien har arenaen på ny vært utsolgt til Bislett Games, med rundt 15 000 tilskuere. I disse årene har også norsk friidrett gått inn i en ny storhetstid, anført av utøvere som Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen. Warholm satte i 2021 den hittil siste offisielle verdensrekorden på Bislett med tiden 46,70 på 400 meter hekk.

De øvrige norske rekordsetterne på Bislett er Sverre Strandli med to sleggerekorder, Terje Pedersen med to spydrekorder med blant annet 91,72 meter i 1964, Grete Waitz med to 3000 meter-rekorder, Ingrid Kristiansen på 5000 meter og 10 000 meter, Trine Hattestad med 69,48 meter i spyd i 2000.

Av berømte rekorder fra Bislett stadion, holder mange Ron Clarkes på 10 000 meter i 1965 med tiden 27.39,4 som den aller mest kjente. Sebastian Coes 800 meter-rekord i 1979 med tiden 1.42,33, Coes erkerival Steve Ovetts tangering av Coes 3.32,1 på 1500 meter i 1980, Haile Gebrselassies på 10 000 meter i 1997 med tiden 26.31,32 og Tirunesh Dibaba på 5000 meter i 2008 med tiden 14.11,15 er noen andre av de aller største øyeblikkene på løpebanen. Etter Dibabas rekord i 2008 er det kun Karsten Warholm i 2021 som har satt verdensrekord på Bislett.

Andre arrangement

Mennesker løper i gata foran Bislett stadion
Deltakere på første etappe av Holmenkollstafetten utenfor Bislett stadion i 2018.
Foto av Holmenkollstafetten
Av /NTB.

Det største idrettsarrangementet på Bislett har tradisjonelt vært Holmenkollstafetten med start og målgang inne på stadion. Som fotballarena har Bislett vært hjemmebane for Vålerenga, Skeid, Lyn og Frigg. I 2024 spiller Lyn sine hjemmekamper på Bislett.

Bislett blir ofte benyttet som arena for konserter og festivaler, siden 2014 Findings festival i august med opp mot 20 000 besøkende.

Statuer

På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL i 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne. På sørsiden ble det reist statuer av Grete Waitz i 1984 og av Hjalmar Andersen i 1993, begge utført av Nils Aas. Etter byggingen av nytt stadion er de to statuene flyttet til Bisletts nordlige hjørne.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bakke, Stefan (1989): Verdensrekordbanen Bislett
  • Jorsett, Per (2005): Bislett: en arena for mangfold og glede
  • Vold, Jan Erik red. (2005): Folkets stadion: Bislett
  • Møller, Mads red. (2008): Det Nye Bislett

Kommentarer (2)

skrev Stian Jørgensrud

Her burde det være mulig å bruke bildet dere allerede har brukt i friidrett artikkelen? http://snl.no/friidrett

svarte Georg Kjøll

Hei Stian. Det har du rett i! Men bildet er lagret i et veldig lite format, og har en noe uklart lisensinformasjon knyttet til seg, så lurer nesten på om jeg skal stoppe på vei til jobb en dag og ta et nytt bilde selv. Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg