Holmenkollbakken

Holmenkollbakken under det spesielle hopprennet 1992, da bakken hadde 100-årsjubileum. Rennet ble dette året vunnet av finnen Toni Nieminen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Holmenkollbakken er en hoppbakke i Oslo, i østskråningen av Holmenkollåsen nordvest for bykjernen. Den første bakken ble anlagt i 1892 og er arena for det årlige Holmenkollrennet (spesielt hopprenn fra 1933, tidligere kombinert renn). Hopprennet i VM i 1930, i OL i 1952 og i VM i stor bakke i 1966 og 1982 ble også arrangert her. Bakken har blitt utbygd en rekke ganger, og før nybyggingen i 2008 var bakkestørrelsen 128 meter (kritisk punkt 115 meter) og bakkerekorden 136 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen under NM i 2006.

Fartstårnet i bakken var 60 meter høyt og et imponerende utsiktspunkt (417 m.o.h.) over byen, fjorden og Oslomarka. Øverste del av unnarennet (kulen) er et bygg på tre etasjer, blant annet med kontorer og restaurant/kafeteria. Sletta og nederste del av unnarennet er blitt dannet ved flere utgravinger av det tidligere Besserudtjernet og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet var det sitteplasser for cirka 20 000 tilskuere.

Holmenkollen Nasjonalanlegg

Holmenkollbakken er en del av Holmenkollen Nasjonalanlegg, som også omfatter skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m., samt Midtstubakken (normalbakke). Den såkalte Gratishaugen på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av Holmenkollveien. Fra denne går Kongeveien opp til og gjennom hoppbakken (under kulen) og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er Holmenkollen kapell (gjenreist i 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, som ble avduket i 1984 (kunstner: Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (kunstner: Finn Eriksen), som ble flyttet hit i 1964 fra Framhuset på Bygdøy.

Skiforeningen står for driften av Holmenkollen-anlegget, som fra 2003 er nasjonalanlegg for nordiske skigrener (Det var et av tre anlegg i 1999–2002 ). Anlegget benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangement har vært vinter-OL i 1952 (nordiske skigrener), VM på ski i 1930, 1966, 1982 og 2011, og VM i skiskyting i 1986, 1990, 2000 og 2002 (fellesstartrennet). Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært Norges mest populære turistmål med over 1 millioner besøkende. Det er dessuten blitt arrangert konserter og underholdning av forskjellig slag.

Historikk

Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert i 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) hadde besluttet å flytte Husebyrennet til Holmenkollen på grunn av dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende Husebybakken. Initiativtakere var blant andre veidirektør Hans Krag, som sto for den første veien til Holmenkollen i 1887, og Fritz Huitfeldt.

I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 meter. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt i 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført i 1913 og var 9,5 meter høyt, noe som vakte stor forargelse blant mange skientusiaster. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 meter høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble Besserudtjernet tappet helt om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken.

Til VM i 1940, som ble avlyst på grunn av krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 meter høyt). Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til OL i 1952 ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også sto for senere utvidelser av bakken. Til VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke – blant annet ble tilløpet forlenget bakover og oppover.

Foran VM i 1982 fikk bakken det utseendet den hadde til 2008, ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. I 1982-2007 ble amfiet fylt med vann om sommeren og dannet et cirka 6 meter dypt basseng, som blant annet ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet i 1992 fikk bakken ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselenspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. I 1998–1999 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 meter.

Nytt anlegg

I forbindelse med arrangementet av ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Holmenkollen-anlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr – et meget radikalt og omfattende forslag som blant annet innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer, med fjerning av store deler av Gratishaugen, og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i oktober 2008, og en ny Holmenkollbakke (stor bakke K120 med bakkestørrelse 134 meter), en ny Midtstubakke (normalbakke K95 med bakkestørrelse 106 meter), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget ble åpnet i 2010.

Den nye bakken er bygd i stål, og ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Tilløpet er cirka 97 meter langt, med en største helning på 36 grader. Starthuset på toppen ligger cirka 65 meter over bakken og inneholder også en kafé og bar og et utsiktsplatå. En kabinheis på undersiden av tilløpet går opp til starthuset, og en stolheis bringer hopperne fra sletta og opp til kulen. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer i stål. Unnarennet er på det bratteste 35,7 grader og er cirka 25 meter bredt. Tribuneanlegget rundt amfiet rommer 20 000 tilskuere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg