Holmenkollbakken under det spesielle hopprennet 1992, da bakken hadde 100-årsjubileum. Rennet ble dette året vunnet av finnen Toni Nieminen.

Ø. Reisegg. begrenset

Holmenkollbakken, hoppbakke i Oslo, i østskråningen av Holmenkollåsen nordvest for bykjernen. Den første bakken ble anlagt i 1892 og er arena for det årlige Holmenkollrennet (spesielt hopprenn fra 1933, tidligere kombinert renn). Hopprennet i VM 1930, OL 1952 og VM i stor bakke 1966 og 1982 ble også arrangert her. Bakken har blitt utbygd en rekke ganger, og før nybyggingen i 2008 var bakkestørrelsen 128 m (kritisk punkt 115 m) og bakkerekorden 136 m, satt av Tommy Ingebrigtsen under NM i 2006. Fartstårnet i bakken var 60 m høyt og et imponerende utsiktspunkt (417 m o.h.) over byen, fjorden og Oslomarka. Øverste del av unnarennet (kulen) er et bygg på tre etasjer, bl.a. med kontorer og restaurant/kafeteria. Skimuseet hadde 1951–83 også sine lokaler her, men dette ligger nå ved siden av, delvis innebygd i fjellet. Sletta og nederste del av unnarennet er blitt dannet ved flere utgravinger av det tidligere Besserudtjernet og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet var det sitteplasser for ca. 20 000 tilskuere. 1982-2007 ble amfiet fylt med vann om sommeren og dannet et ca. 6 m dypt basseng, som bl.a. ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet.

Holmenkollbakken er en del av Holmenkollen Nasjonalanlegg, som også omfatter skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m., samt Midtstubakken (normalbakke). Den såkalte Gratishaugen på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av Holmenkollveien. Fra denne går Kongeveien opp til og gjennom hoppbakken (under kulen) og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er Holmenkollen kapell (gjenreist i 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, avduket 1984 (kunstner Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (kunstner Finn Eriksen), flyttet hit i 1964 fra Framhuset på Bygdøy.

Skiforeningen står for driften av Holmenkollen-anlegget, fra 2003 nasjonalanlegg for nordiske skigrener (1999–2002 ett av tre). Anlegget benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangement har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski i 1930, 1966, 1982 og 2011 og VM i skiskyting i 1986, 1990, 2000 og 2002 (fellesstartrennet). Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg og har vært Norges mest populære turistmål med over 1 mill. besøkende. Det er dessuten blitt arrangert konserter og underholdning av forskjellig slag.

Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert i 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) hadde besluttet å flytte Husebyrennet til Holmenkollen pga. dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende Husebybakken. Initiativtakere var bl.a. veidirektør Hans Krag, som stod for den første veien til Holmenkollen i 1887, og Fritz Huitfeldt.

I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 m. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt i 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført i 1913 og var 9,5 m høyt, noe som vakte stor forargelse blant mange skientusiaster. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 m høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble Besserudtjernet tappet helt om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken. Til VM 1940, som ble avlyst pga. krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 m høyt). Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til OL i 1952 ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover.

Foran VM i 1982 fikk bakken det utseende den hadde til 2008 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet i 1992 fikk bakken ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m.

I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Holmenkollen-anlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architect med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store, at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i oktober 2008, og en ny Holmenkollbakke (stor bakke K120 med bakkestørrelse 134 m), en ny Midtstubakke (normalbakke K95 med bakkestørrelse 106 m), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget ble åpnet i 2010.

Den nye bakken er bygd i stål, og ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Tilløpet er ca. 97 m langt med en største helning på 36 grader. Starthuset på toppen ligger ca. 65 m over bakken og inneholder også en kafé/bar og et utsiktsplatå. En kabinheis på undersiden av tilløpet går opp til starthuset, en stolheis bringer hopperne fra sletta og opp til kulen. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer i stål. Unnarennet er på det bratteste 35,7 grader og er ca. 25 m bredt. Tribuneanlegget rundt amfiet rommer 20 000 tilskuere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.