Nordmarka

Nordmarka, omfattende skogsområde nord for Oslo. Navnet ble første gang brukt på et kart fra 1760. Nordmarka omfatter deler av Oslo, Jevnaker, Lunner og Nittedal kommuner og begrenses i sør av tettbebyggelsen i Oslo, i nord av jordbruksområdene på Hadeland. Skillet mot vest regnes langs Sørkedalen, Langlidalen og fylkesgrensen mot Buskerud; vest for dette ligger Krokskogen og Bærumsmarka. I øst avgrenses Nordmarka av Gjøvikbanen mellom Kjelsås og Roa.

Berggrunnen består av magmatiske bergarter av permisk opprinnelse som har trengt opp gjennom eldre kambrosiluriske skifere. Landskapet er preget av bølgende skogåser med høyder opp til vel 700 moh. Høyest når Svarttjernhøgda (717 m) i Jevnaker. Andre topper over 700 moh. er Lamannshaugen (701 m) og Helgehaugen (705 m), også i Jevnaker. Høyest i Oslo kommune når Kjerkeberget (631 m). Det meste av Nordmarka har avløp til Nordmarksvassdraget (Akerselva). De østre og nordre delene har avløp til Hakadalselva/Nitelva (Glomma), de vestre til Sørkedalselva (Lysakerelva). Helt i nord går mindre bekker til Hadeland. Nordmarka er rik på små og store vann, størst er Maridalsvannet (3,9 km²).

Gårdene ligger spredt ved vannene, flere er meget gamle, noen fra midten av 1600-tallet. Nordmarka lå i middelalderen under Kronen, men fra 1300-tallet lå skogen fra Maridalen til Sandungen under Mariakirken. I begynnelsen av 1600-tallet bygslet kongen skogene bort til borgerne i Oslo og Aker. Nordmarksgodset har siden hatt mange eiere, blant dem Christian Ancher, Peder Anker, Herman Wedel Jarlsberg og statsminister Carl Løvenskiold, og det er fremdeles i Løvenskioldfamiliens eie. Oslo kommune eier imidlertid skogen mellom Frognerseteren og Slakteren–Ullevålseter.

Nordmarka er det største og mest brukte av skogområdene rundt Oslo (Oslomarka). Et stort antall løyper og stier er merket. I skogene i den sørlige delen av marka er dyrelivet i et område på ca. 28 km² fredet. Etter avtale mellom eierne og Oslo kommune kan det i fremtiden ikke utparselleres hyttetomter i Nordmarka. Bruken av Nordmarka har ført til flere konflikter mellom frilufts-, skogsdrifts- og verneinteresser. Spålen-Katnosa naturreservat, opprettet 1995, omfatter 18,2 km² skog og vann og inneholder noen av de siste restene av urørt natur i Nordmarka.

Allerede på slutten av 1600-tallet begynte man å regulere vassdragene for å lette fløtingen av tømmer. I dag er de fleste vann i marka oppdemt i større eller mindre grad. Nordmarksvassdraget (Maridalsvannet) og Sørkedalselva (Langlivannet) brukes som drikkevannskilde for Oslo. Vann fra Gjerdingen, Trehørningen og Ørfiske, som har naturlig avløp til Hakadalselva/Nitelva, er ført over til Nordmarksvassdraget via tunneler som ble sprengt ut på begynnelsen av 1900-tallet. Nordmarksvassdraget er utbygd med Hammeren kraftstasjon (5 MW).

Radio- og fjernsynssender på Tryvannshøgda. Flere alpinanlegg i søndre og østre deler. Holmenkollen riksanlegg for skiidrett, nordiske grener, samt skiskyting.

• Oslomarka

• Frislid, Ragnar & Gjermund Andersen: Nordmarka: natur, historie og friluftsliv, 1996, isbn 82-7643-081-3, Finn boken
• Grimstad, Sverre: Nordmarka : merker og mysterier, 2008, isbn 978-82-7981-053-7, Finn boken
• Haakenstad, Helge: Vandringer i Nordmarka, 2003, isbn 82-7981-027-7, Finn boken
• Moland, Tallak: Historien om Nordmarka : gjennom de siste 200 år, 2006, isbn 82-997321-0-7, Finn boken
• Nilsen, Knut A.: Nordmarksboka, ny utg., 1988, isbn 82-504-0952-3, Finn boken
• Ryvarden, Leif: Nordmarka: langs vann og grønne skoger, 2000, isbn 82-512-0544-1, Finn boken
• Aabel, Egil Collett: Nordmarksfolk: plasser og slekter gjennom 300 år, 1985, isbn 82-504-0773-3, Finn boken