Fruktbarhet (fertilitet) er reproduksjon, altså barnefødsler, hos enkeltpersoner, par, grupper eller i en befolkning.

I demografien dreier fruktbarhet seg først og fremst om hvor mange barn kvinner får, ikke hvor mange de biologisk er i stand til å få. Se også fruktbarhet - medisin.

Siden 1950-årene har fruktbarheten sunket tydelig i de aller fleste av verdens land, men med betydelig variasjon i omfang og når nedgangen startet.

I Norge er fruktbarheten relativt høy sammenlignet med andre europeiske land. Likevel har den sunket tydelig siden 2009, som figuren til høyre viser. Dette henger både sammen med at kvinner i 20-årene ikke begynner å få sitt første barn like raskt som kvinnene i 20-årene gjorde tidligere, og at kvinner i 30-årene i større grad stopper når de har fått barn nummer to, og dermed sjeldnere får et tredje barn.

De vanligst brukte statistiske målene for fruktbarhet er disse:

Summarisk fødselsrate (se også fødselshyppighet) forteller hvor mange som blir født (levende) i løpet av et år i forhold til folkemengden. Tallet uttrykkes vanligvis i promille. Siden dette målet setter fødselstallet i forhold til folketallet (middelfolkemengden ≈ folketallet midt i året), tar det ikke hensyn til befolkningsstrukturen, det vil si alders- og kjønnsfordelingen. For å få et bedre bilde av fruktbarhetsforholdene trenger vi derfor mål som tar hensyn til dette.

Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse eller hver femårsklasse (15–19 år, 20–24 år, 25–29 år osv.) føder i løpet av et kalenderår.

Den viktigste forskjellen i fruktbarhet som tabellen nedenfor avdekker, er at kvinner i 2015 gjennomgående fikk barn senere enn i 2000.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er en operasjonell definisjon for antall barn per kvinne. Den baserer seg på summen av de aldersspesifikke fruktbarhetsratene og forteller hvor mange barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. I 2016 var det samlede fruktbarhetstallet (SFT) i Norge 1,71. Det fremkommer ved å summere de aldersspesifikke fruktbarhetsratene, multiplisere summen med 5 (fem alderskull i hver klasse) og dele med 1000. Samlet fruktbarhetstall er altså et uttrykk for hvor mange barn kvinnene i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret hadde vært konstant gjennom hele deres fruktbare periode.

Nettoreproduksjonstallet er det antall levendefødte jenter hver kvinne i alderen 15–44 år kommer til å føde under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold. Dette tallet var i Norge 0,82 i 2016. For å opprettholde folketallet på lengre sikt må det være 1,0. Dette svarer til et samlet fruktbarhetstall på ca. 2,1.

Det å få barn er et uttrykk for preferanser og sosial atferd, men samtidig en tilpasning til samfunnsnormer og økonomiske og kulturelle verdier.

Om/når en kvinne får barn og hvor mange hun eventuelt får, må sees i sammenheng med de livsvalgmuligheter hun har og har kunnet foreta gjennom livet, og med eventuelle partneres ønsker og situasjon. Disse varierer mye fra land til land og fra miljø til miljø, både historisk og kulturelt.

Den faktiske fruktbarheten, altså hvor mange barn som blir født, er derfor bestemt av mange faktorer som virker sammen: utdanning og yrkesdeltakelse, atferd, oppfatninger, holdninger, kulturell, sosial og religiøs påvirkning. Både disse årsaksfaktorene og selve fruktbarheten kan variere betydelig. 

  15–19 20–24 25–29 30–34 35–39 40–44 45–49
2000 11,7 67,3 129,3 110,5 45,7 7,3 0,2
2015 4,6 42,4 109,7 117,6 60,1 11,1 0,8
Kilde: www.ssb.no/fodte
Fylke SFT
Østfold 1.67
Akershus 1.81
Oslo 1.61
Hedmark 1.61
Oppland 1.69
Buskerud 1.68
Vestfold 1.71
Telemark 1.59
Aust-Agder 1.76
Vest-Agder 1.83
Rogaland 1.87
Hordaland 1.84
Sogn og Fjordane 1.83
Møre og Romsdal 1.81
Sør-Trøndelag 1.71
Nord-Trøndelag 1.86
Nordland 1.77
Troms - Romsa 1.71
Finnmark - Finnmárku 1.77

Kilde: www.ssb.no/fodte

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.