Fruktbarhet er i befolkningslæren et uttrykk for hvor mange barn som blir født. Dette kalles også fertilitet. I medisin snakker man om fruktbarhet som evnen til å få barn. Dette kalles fekunditet.

Fruktbarheten (fertiliteten) i en befolkning kan måles på flere måter.

Siden 1950-årene har fruktbarheten sunket tydelig i de aller fleste av verdens land, men med betydelig variasjon i omfang og når nedgangen startet.

I Norge er fruktbarheten relativt høy sammenlignet med andre europeiske land. Likevel har den sunket tydelig siden 2009, som figuren til høyre viser. I 2017 var den norske fruktbarheten lavere enn noen gang tidligere, med et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne. Nedgangen henger både sammen med at kvinner i 20-årene ikke begynner å få sitt første barn like raskt som kvinnene i 20-årene gjorde tidligere, og at kvinner i 30-årene i større grad stopper når de har fått barn nummer to.

De vanligst brukte statistiske målene for fruktbarhet er disse:

Summarisk fødselsrate (fødselshyppighet) forteller hvor mange som blir født (levende) i løpet av et år i forhold til folkemengden. Tallet uttrykkes vanligvis i promille.

Siden dette målet setter fødselstallet i forhold til folketallet (middelfolkemengden ≈ folketallet midt i året), tar det ikke hensyn til befolkningsstrukturen, det vil si alders- og kjønnsfordelingen. For å få et bedre bilde av fruktbarhetsforholdene trenger vi derfor mål som tar hensyn til dette.

Ved starten av 2000-tallet ligger fødselsraten i de fleste europeiske land mellom 9 og 12 promille, mens tilsvarende tall for afrikanske land er 25 til 45 promille, asiatiske land (bortsett fra Japan) mellom 15 og 30 promille og Latin-Amerika mellom 15 og 30 promille.

Den summariske fødselsraten er imidlertid dårlig egnet til slike sammenligninger mellom land eller over tid. Det skyldes at antall fødte deles på hele folketallet, både barn og gamle, både kvinner og menn. Ettersom det bare er kvinner i fødedyktig alder som kan føde barn, er det klart at deres andel av befolkningen (i statistisk sammenheng vanligvis alderen 15–49 år) påvirker tallet for fødselshyppighet.

For å kunne sammenligne og få et bedre mål for den egentlige fruktbarheten, er det viktig å finne frem til mål som tar hensyn til antallet kvinner og hvordan de er fordelt på aldersklasser innenfor den reproduktive, eller fødedyktige, alderen.

Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse eller hver femårsklasse (15–19 år, 20–24 år, 25–29 år osv.) føder i løpet av et kalenderår.

De aldersspesifikke fruktbarhetsratene er det beste målet for den faktiske fruktbarheten i en befolkning fordi de gir et uttrykk for fruktbarheten som fenomen og ikke er påvirket av om det er få eller mange kvinner i de forskjellige aldersgruppene.

Den viktigste forskjellen i fruktbarhet som tabellen nedenfor avdekker, er at kvinner i 2015 gjennomgående fikk barn senere enn i 2000.

Imidlertid er det upraktisk å arbeide med og holde oversikt over 35 aldersspesifikke rater, fra og med 15-åringer til og med 49-åringer, eller med sju femårsgjennomsnitt.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) uttrykker hvor mange barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Samlet fruktbarhetstall baserer seg på summen av de aldersspesifikke fruktbarhetsratene og

For at folketallet skal opprettholdes på lengre sikt, om vi ser bort fra flytting, må samlet fruktbarhetstall være noe over 2.

Nettoreproduksjonstallet er det antall levendefødte jenter hver kvinne i alderen 15–44 år kommer til å føde under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold. Dette tallet var i Norge 0,82 i 2016. For å opprettholde folketallet på lengre sikt må det være 1,0. Dette svarer til et samlet fruktbarhetstall på ca. 2,1.

Det å få barn er et uttrykk for preferanser og sosial atferd, men samtidig en tilpasning til samfunnsnormer og økonomiske og kulturelle verdier.

Om/når en kvinne får barn og hvor mange hun eventuelt får, må sees i sammenheng med de livsvalgmuligheter hun har og har kunnet foreta gjennom livet, og med eventuelle partneres ønsker og situasjon. Disse varierer mye fra land til land og fra miljø til miljø, både historisk og kulturelt.

Den faktiske fruktbarheten, altså hvor mange barn som blir født, er derfor bestemt av mange faktorer som virker sammen: utdanning og yrkesdeltakelse, atferd, oppfatninger, holdninger, kulturell, sosial og religiøs påvirkning. Både disse årsaksfaktorene og selve fruktbarheten kan variere betydelig.

15–19 20–24 25–29 30–34 35–39 40–44 45–49
2000 11,7 67,3 129,3 110,5 45,7 7,3 0,2
2015 4,6 42,4 109,7 117,6 60,1 11,1 0,8
Kilde: www.ssb.no/fodte
Fylke SFT
Østfold 1.67
Akershus 1.81
Oslo 1.61
Hedmark 1.61
Oppland 1.69
Buskerud 1.68
Vestfold 1.71
Telemark 1.59
Aust-Agder 1.76
Vest-Agder 1.83
Rogaland 1.87
Hordaland 1.84
Sogn og Fjordane 1.83
Møre og Romsdal 1.81
Sør-Trøndelag 1.71
Nord-Trøndelag 1.86
Nordland 1.77
Troms – Romsa 1.71
Finnmark – Finnmárku 1.77

Kilde: www.ssb.no/fodte

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.