World Islamic Missions moské i Åkebergveien i Oslo.
av . Gjengitt med tillatelse

Skjematisk tegning av en moské med markering av forskjellige deler.

Moské (skjem. tegning) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Moské, islamsk forsamlingshus der den rituelle bønnen kan utføres.

Faktaboks

Etymologi
av arabisk masjid, ‘stedet hvor man kaster seg ned (for Gud)’, det vil si ‘stedet hvor man gjør sujud’ (bønnestilling med pannen mot bakken).
Også kjent som

masjid

Profeten Muhammads bolig i Medina ble brukt som samlingssted for bønn og belæring. Høye murer omga en rektangulær gårdsplass; deler av plassen var dekket av tak som ga skygge. Denne enkle arkitekturen ble utgangspunkt for de første moskebyggene på 600-tallet.

Utforming

Ulike utforminger av moskeen ble utviklet gjennom tidene, men visse grunnelementer er felles: moskeen er alltid orientert mot Mekka, og orienteringen qibla markeres ved en nisje, mihrab, i veggen inne i moskeen. Bønn og koranlesing inne i moskeen foregår alltid vendt mot bønnenisjen. Til høyre for bønnenisjen plasseres ofte prekestolen, minbar. I tilknytning til moskebygget finnes også fontener eller vaskeanlegg med rennende vann, hvor de troende kan foreta de rituelle renselsene som er påkrevd før bønnen kan utføres. Stedets rituelle renhet markeres blant annet ved kravet om at fottøy skal etterlates utenfor bygningen.

De store moskeene har en eller flere tårn, minaret; fra minareten kalles de troende til bønn. Islam har ingen faste ritualer som forutsetter en helligdom, og den rituelle bønnen kan utføres hvor som helst, på arbeidsplassen eller hjemme. Det er imidlertid vanlig at fredagsbønnen midt på dagen utføres i fellesskap i moskeen. I muslimske land har enhver større by en sentralt beliggende moské som skal samle alle voksne muslimske menn til felles bønn og khutba, preken, hver fredag. En slik moské kalles en masjid al-juma, fredagsmoské.

Kvinner

Lovskolenes representanter ulama ser fredagsbønnen som obligatorisk for menn; kvinner anbefales å utføre bønnen hjemme. Når kvinner møter i moskeen, sitter de alltid adskilt fra mennene. I noen islamske miljøer er kvinner i praksis utelukket fra moskeen. Gjennom historien har imidlertid muslimske kvinner kunnet etablere «kvinnemoskeer», det vil si moskeer hvor bare kvinner har adgang, og hvor imamen, koranlærere, predikanter og så videre er kvinner. Særlig kjent og studert er dette fenomenet i kinesisk og tyrkisk islam.

Skole og utdanning

Til alle tider har moskeen vært sentrum for sosiale og kulturelle aktiviteter; ofte er undervisning på alle nivåer knyttet til moskeen. Skole- eller universitetsmoskeer (madrasa) for høyere utdanning ble vanlig fra 900-tallet. Slike institusjoner er fortsatt i funksjon og spiller en viktig rolle som islamske studiesentre. Eksempler er Al-Azhar i Kairo og de sjiaislamske universitetsmoskeene i Qom (Iran) og Najaf (Irak).

Vedlikehold og drift av moskeen sikres ved egne stiftelser (waqf). I dag er administrasjonen av slike stiftelser i mange tilfeller overtatt av staten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg