Oslo Havn

Vippetangen i Oslo i 2014. 
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo havn er ligger innerst i Oslofjorden og er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn, og drives av det kommunale foretaket med samme navn, Oslo Havn KF. Oslo Havn er et av Norges eldste virksomheter med røtter tilbake til 1735 og innføringen av havneloven. Halve Norges befolkning ligger innen tre timers kjøring fra havna.

Faktaboks

også kjent som

HAV

Organisasjon

Oslo havnevesen ble i 2004 omdannet til kommunalt foretak i Oslo kommune, Oslo Havn KF, og er overordnet ansvarlig for driften av havna, og for myndighetsutøvelse i kommunens sjøområder etter havne- og farvannsloven.

Oslo Havn KF har sitt eget styre bestående av ti medlemmer hvorav seks er politisk oppnevnte representanter, én brukerrepresentant, ett fylkesoppnevnt medlem og to representanter fra de ansatte. Oslo Havn KF har om lag 100 ansatte, og hovedkontoret ligger på Vippetangen foruten lokaler og verksted på Sjursøya. Ingvar M. Mathisen er siden 2017 havnedirektør i Oslo.

HAV Eiendom AS er Oslo Havn KFs eget eiendomsselskap, og ble stiftet i 2003 for å utvikle havnas eiendommer.

I 2018 hadde Oslo Havn KF en omsetning på 323,4 millioner kroner og et årsresultat var på 70,3 millioner etter at avskrivninger var foretatt med 57,1 millioner kroner. Samme år foretok Oslo Havn KF investeringsarbeider på i overkant av 101 millioner, blant annet ved etablering av landstrømanlegg.

Virksomhet

Oslo Havn KF har ansvaret med å stille havneanlegg som kaiareale, lagringsplasser og bryggekontorer til rådighet for private virksomheter. Ved skipsanløp skal kaiplass stilles til disposisjon og for regulær linjefart er faste kaianlegg som regel leid ut til private virksomheter og linjeopreratører med langsiktige leieavtaler.

Virksomheten i havna er siden 2004 inndelt i to landdistrikter: Byhavna (tidligere Vesthavna) og Sydhavna. Byhavna strekker seg innenfor en tenkt rett linje fra Frognerkilen ved Hjortnes/Filipstad i vest til søndre Grønlia/Myggbukta i øst. Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene som strekker seg videre østover fra Grønlia. Dette 600 dekar store arealet omfatter deler av Grønlia, Kongshavn med Alnaelvas utløp, Sjursøya, Knappskjærsutstikkeren og Ormsundkaia.

I januar 2000 vedtok bystyret i Oslo at så mye som mulig av havneområdene innenfor byens grenser skulle frigis til byutvikling. Dette såkalte «fjordbyvedtaket» innebærer at all havnevirksomhet skal overføres og konsentreres i Sydhavna, med unntak av utenlandsfergene og cruisetrafikken.

Oslo Havn KF har satt seg mål om å bli en av verdens første nullutslippshavner. Innen 2030 er målet å redusere CO2-utslippene med 85 prosent. Som det første av utenlandsfergene ble Color Lines ferger på Hjortneskaia tilsluttet landstrømsanlegg i 2011. I desember 2018 sto et tilsvarende landstrømanlegg klar til bruk på Vippetangen, og etter ombygninger av fergene tatt i bruk av DFDS og Stena Line. Fergene i lokalruten til Nesodden gjennomgikk ombygging og gikk fra LNG til batteridrift i 2019.

Byhavna

I overkant av 4,3 millioner passasjerer reiste med lokale og interkommunale ferger i 2018, via bryggeanleggene innerst i Pipervika. Fergeselskapet Norled AS drifter rutetrafikken med ferge og hurtigbåttrafikk til Nesodden, samt Vollen og Slemmestad, med utgangspunkt fra Thingvallakaia ved Aker Brygge.

Om lag 60 charter- og fjordcruisebåter med utgangspunkt fra Rådhusbryggene, betjente 128 000 passasjerer i 2018, elleve prosent mer enn året før. Hovedsesongen er fra mai til september.

Kystfiskere tilknyttet Indre Oslofjord Fiskarlag holder til ved Rådhusbrygge 4 med salg av fersk fisk og reker. I 2020 var kun tre fiskebåter er i dag tilknyttet denne virksomheten, en tilbakegang fra elleve båter i 2018.

Nordre Akershuskai er fast bryggeplass for veteranbåter i regi av Oslo Maritime Kulturvernsenter. Oslo havnepoliti holder til i Skur 30, et flytebryggeanlegg betjener etatens politibåter og tollvesenets tollkrysser.

Stiftelsen Christian Radich har fast tilholdssted i Skur 32 på Akershusutstikkeren, med fortøyningsplass for fullriggeren Christian Radich langs kaia.

Utenlandstrafikk

Oslo er Norges største fergehavn, frem til mars 2020 betjente tre bil- og passasjerfergeselskaper daglige ruter til utlandet. Det norske rederiet Color Line operer to skip i en rute til Kiel i Tyskland, danske DFDS har to skip i en rute på København og frem til mars 2020 opererte det svenske fergeselskapet Stena Line ett fartøy i daglig rute mellom Oslo og Frederikshavn i Danmark. Det samlede passasjertallet for utenlandsfergene i 2018 var nær 2,4 millioner, en liten tilbakegang fra året før. Color Line benytter kaianleggene ved Hjortnes, mens DFDS og Stena Line benytter Revierkaia.

Cruisetrafikken bruker fire bryggeanlegg i Byhavna: Filipstad, Søndre Akershuskai, Vippetangen og Revierkaia. I 2019 besøkte 123 cruiseskip Oslo med til sammen 233 655 passasjerer om bord, det gjorde Oslo til landets sjette største cruisehavn.

Mellom 50 og 70 skip anløper Oslo havn i uken, i 2018 var det totale skipsanløp 2982 skip. For godstrafikken var veksten på 14 prosent fra året før.

Sydhavna

I Sydhavna ligger Yilport Oslo som er Norges største og mest moderne containerterminal, med en kailengde på 665 meter og lagerhuskapasitet på 2600 m2. Om lag 80 prosent av varene som ankommer havnen i containere, skal til Oslo og Østlandsområdet. Yilport Holding Inc., som overtok driften av containerhavnen på Sjursøya fra 1. februar 2015, er et tyrkiskeid, internasjonalt firma med operatøransvar for en rekke havneterminaler i Europa og Latin-Amerika.

I 2019 var 259 000 TEU (tjuefots containerenheter) innom havnen, en økning på knappe 30 prosent fra året før. Størstedelen av økningen er last fra Europa som tidligere ankom Norge med lastebiler. Terminalen har åtte RTG-kraner fra 2015, som kan både fjernstyres og styres manuelt fra en førerkabin, og fra sommeren 2021 tre nye helelektriske stablekraner til containerterminalen (Rubber Tyred Gantry Crane, RTG-kraner). I tillegg har terminalen fire store, elektriske nullutslipps STS (Ship-to-Shore) containerkraner som brukes til lasting og lossing av containere.

Gods i bulk

Operatører som håndterer våt- og tørrbulk besørger normalt for mottaksanlegg selv, mens Oslo Havn KF sørger for kaiplass.

Våtbulk er flytende produkter som blant annet transporteres i tank. 40 prosent av Norges forbruk til drivstoff importeres over Sjursøya. Oljeselskapene Uno-X Forsyning AS, St1 Norge AS, Circle K Norge AS og Oslo Lufthavn Tankanlegg (OLT) AS er eiere av anleggene på området. Daglig går to 300 meter lange tog med flydrivstoff til flyplassen på Gardermoen.

Tørrbulk er tørr last som transporteres løst i lasterom på skip, for eksempel korn, salt, sement og grus. Matkorn leveres til kornsiloen på Vippetangen mens andre tørrbulkprodukter ekspederes over Sjursøya.

Historie

Den offentlige havnevirksomheten i Oslo startet for alvor for cirka 270 år siden ved en kongelig forordning. Havna ble etter hvert en betydelig eksporthavn for trelast, men utskipningen foregikk bare når fjorden var isfri. Senere utvidet havna seg sterkt parallelt med utbygningen av Oslo som hovedstad, særlig for stykkgods, og mange linjer til utenlandske havner. For cirka 100 år siden kom Amerikalinjen, senere kom flere oversjøiske linjer med rederiet Wilh. Wilhelmsen i spissen, så kom Nordsjøbåtene og Middelhavslinjen tilhørende rederiet Fred. Olsen.

Passasjertrafikken til København startet allerede for 140 år siden av DFDS. På 1960- og 1970 tallet kom fergelinjene til Stena Line til Frederikshavn og Color Line, tidligere Jahre Line, til Kiel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ødemark, Erik (2018). Maritime Oslo. Fra vikingby til fjordby. Bok Circus.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg