Norges statsoverhode. Kongeverdigheten er arvelig etter regler fastsatt i Grunnloven. Grunnloven pålegger Kongen visse plikter og rettigheter. Harald 5 er Norges konge.

Før 1990 kunne bare prinser arve kronen, men etter en grunnlovsendring kan nå også prinsesser bli regjerende dronninger. En overgangsordning gjelder for personer født før 1989, der menn går foran kvinner. For prinser og prinsesser født etter 1990 gjelder at den eldste arver, uavhengig av kjønn. Kronprins Haakon er følgelig nærmeste arving til kronen; hans datter Ingrid Alexandra er nummer to i arverekkefølgen. Dør kongeslekten ut, velger Stortinget ny konge eller dronning.

Grunnloven pålegger Kongen visse plikter og rettigheter. Han må bo i Norge og bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Han nyter full immunitet. Den utøvende makt ligger hos Kongen, og etter Grunnlovens ordlyd utpeker han selv sitt råd (Regjeringen). Med innføringen av parlamentarismen har Kongen i realiteten mistet sin politiske makt, og det er sammensetningen av Stortinget som avgjør hvem som skal ha regjeringsmakten.

Når Grunnloven legger en myndighet til Kongen, tolkes dette i de fleste sammenhenger slik at avgjørelsen treffes av Regjeringen. I noen tilfeller presiseres det i Grunnloven at Kongen personlig kan treffe avgjørelser. Det gjelder domsmyndighet over medlemmer av kongefamilien, tildeling av ordener og utnevnelse av ansatte ved hoffet. Kongen må også personlig gi tillatelse til at en arveberettiget prinsesse eller prins skal kunne gifte seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.