Selv om det fortsatt var relativt lav omsetning i aksjemarkedet, og eiendomsmarkedet var det mest naturlige investeringsområdet i Norge, var boomen på midten av 1890-tallet et slags lite gjennombrudd for aksjemarkedet som investeringsområde her til lands.
Rundt 20 år etter, ved børsens 100 års-jubileum, var det 63 stats-, hypotek-, og kommuneobligasjoner, samt 64 bank- 23 forsikrings-, og 21 industriaksjer på den såkalte A I listen, som hadde notering to ganger ukentlig.
En rekke nye selskaper hadde dukket opp, og første verdenskrig førte med seg en ny spekulasjonstid, i ettertid kalt «jobbetiden», etter det store antall børsjobbere som engasjerte seg i børshandel.
Kursene steg til nye høyder og aksjer ble omsatt, ikke bare på børsen, men også på byens ulike kafeer. En lov mot aksjejobbing ble innført, men det utviklet seg likevel til en krise, både på børsen og i samfunnet forøvrig.
Den totale omsetningen på aksjemarkedet falt gjennom hele tiåret, mens den økonomiske krisen kom til å vare til midten av 1930-tallet.
Kommentarer (2)
skrev Mats Linder
Et kanskje dumt spørsmål. I ingressen står det «Oslo Børs er Norges viktigste børs». Er det flere børser i Norge? Hvis det er kun Oslo Børs så bør kanskje «viktigste» byttes ut med «eneste».
svarte Espen Sirnes
Godt spørsmål! Vi har to råvarebørser til. Den ene, Fishpool er eid av børsen, og er derfor ikke en uavhengig børs. Den andre er Nordpool. Men det er den eneste verdipapirbørsen, så skal oppdatere mht. det.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.