Ekorn

Det er registrert nær 90 arter av pattedyr i Norge, medregnet de nære havområdene.

Hjortedyr

Elgen er det største av landpattedyrene. Den er utbredt over størstedelen av skogtraktene opp til Nordland og mer spredt i Troms og Finnmark. På de to sistnevnte stedene er den trengt inn fra Finland og Sverige. Etter 1950 har det vært en sterk økning i antallet elg som har tatt seg over til Vestlandet. Hjorten finnes nå hovedsakelig i Vest-Norge mellom Boknafjorden og Namdalen. I stein- og bronsealderen var klimaet mildere, og landet var mer skogrikt enn nå. Trolig var hjorten den gang like vanlig på Østlandet som på Vestlandet, og vi vet at den bredte seg nordover til forbi Salten. Så kom klimaendringen i historisk tid med kaldere og mer snørike vintrer. Hjorten har spisse klover som ikke er bygd for dyp snø, og den er ikke hardfør nok til å skaffe seg vinterfôr på reinens vis. Derfor er den blitt igjen på Vestlandet, hvor vinterklimaet ikke er for strengt. Senere har den igjen bredt seg østover, sørover og nordover, fortrinnsvis i snøfattige strøk. Siden 1900 har rådyret hatt en eksplosjonsartet ekspansjon, og fra en liten populasjon i Sør-Norge har vi nå en ganske stor bestand opp til Nordland, med streifdyr nord til Finnmark. Reinsdyr finnes både som villrein og tamrein.

Rovdyr

Bjørn, gaupe, ulv, rev, oter, mår, røyskatt og snømus har nådd en vid utbredelse over hele landet og har ofte opptrådt i stort antall. Men tallet på de større av disse rovdyrene er, dels ved menneskenes inngripen, dels ved naturforholdenes endring, meget begrenset.

Grevlingen er utbredt i det sørøstlige og sørlige Norge og i Trøndelag, og viser tegn til ekspansjon både vest- og nordover. Tallet på rødrev har vist økning siden 1900, riktignok med en dramatisk nedgang under første halvdel av 1980-årene grunnet sykdommen reveskabb, men bestanden er på slutten av 1990-årene i ferd med å ta seg opp igjen. Fjellreven er nå en sjeldenhet tross totalfredning i 1930. Minken, et nytt element i vår fauna, stammer fra rømte farmmink importert fra Nord-Amerika, og har bredt seg over så godt som hele landet.

Andre landpattedyr

Beveren var tidligere meget utbredt (alminnelige stedsnavn på bjor tyder på det). Det finnes gode beverbestander i Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud samt Hedmark. Dessuten har bever vært utsatt flere steder i landet, fra Østlandet til Finnmark. Piggsvinet har økt sitt utbredelsesområde fra de sørøstlige landsdeler og finnes nå ganske langt inne i landet, rundt kysten til Nordland, og er på ekspansjon nordover. Den er utsatt flere steder med hell. Bestander i tettbygde strøk med sterk biltrafikk ser ut til å være i tilbakegang, da mange blir drept av biler. Av flaggermus har bare nordflaggermus kunnet finne seg til rette i våre nordligste strøk, mens det sørlige Norge har flere arter.

Innførte arter

Flere pattedyrarter regnes ikke som en naturlig del av vår fauna, da de har kommet inn i landet ved menneskenes hjelp. Ofte er dette oppdrettsarter som etter rømninger har etablert viltlevende bestander; minken er her et velkjent eksempel. Bisamrotte har etablert seg i de nordlige delene av landet etter spredning fra Finland og Russland. Mårhund og villsvin er to andre arter som ser ut til å kunne etablere seg. Kanin er satt ut flere steder, og finnes på et par øyer på Vestlandet. Moskusfe er satt ut flere ganger her i landet, og finnes i dag blant annet på Dovrefjell.

Sjøpattedyr

Av sjøpattedyr finnes steinkobbe langs hele kysten, og havert er vanlig fra Trøndelag og nordover. Spekkhogger og nise er velkjente hvaler langs norskekysten.

Liste over ville norske pattedyr

Listen omfatter også Svalbard, Jan Mayen og de nære havområder.

Kun dyr som opptrer innen landets grenser uten hjelp av mennesker er oppført. Arter innført til landet er ikke medregnet med mindre de har etablert frittlevende, reproduserende bestander; av den grunn er ikke arter som muflon og beverrotte med på listen.

Listen viser hvilke arter og ordener av pattedyr som lever i Norge. Overskriftene er navn på ordener.

Insektetere (Insectivora)

Flaggermus (Chiroptera)

Haredyr (Lagomorpha)

Gnagere (Rodentia)

Hvaler (Cetacea)

Seler (Pinnipedia)

Rovdyr (Carnivora)

Partåede klovdyr (Artiodactyla)

1 Ikke observert de seneste tiårene og regnes som utdødd her i landet.

2 Tilfeldig gjest

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg