Narhval, tannhvalart i narhvalfamilien, 5–6 m lang. Hannene er størst og veier rundt 1600 kg, hunnene rundt 900 kg. Narhvalen har et lite, rundt hode og små sveiver; ingen ryggfinne. Hunnene har vanligvis ikke synlige tenner, men hannene har på venstre side (unntaksvis på begge sider) en opptil 3 m lang spiralsnodd tann som peker rett fremover som et spyd. Funksjonen av denne støttannen er uklar, men sannsynligvis brukes den som et våpen overfor andre narhvalhanner i paringstiden.

Hovednæring er blekksprut, fisk og krepsdyr. Narhvalen er en arktisk art, og foretrekker dype havområder. De følger stort sett iskanten, og kan om sommeren vandre inn i fjorder og bukter. Vanligvis holder de sammen i flokker på 10–20 dyr, men under vandringene kan opptil et par tusen individer være samlet. Mest vanlig er den utenfor kystene av Grønland og arktisk Canada. En stamme har sommertilhold i farvannene rundt Svalbard; bare unntaksvis forekommer den utenfor kysten av Nord-Norge.

Fangst har vært drevet på narhvalen i mange hundre år; støttannen ble omsatt og gav trolig støtte til troen på fabeldyret enhjørning. I dag er det hovedsakelig urbefolkningen i Canada og på Grønland som bedriver narhvalfangst. Bestandsstørrelsen er lite kjent, men trolig finnes godt over 30 000 dyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.