Narhval, tannhvalart i narhvalfamilien, 5–6 m lang. Hannene er størst og veier rundt 1600 kg, hunnene rundt 900 kg. Narhvalen har et lite, rundt hode og små sveiver; ingen ryggfinne. Hunnene har vanligvis ikke synlige tenner, men hannene har på venstre side (unntaksvis på begge sider) en opptil 3 m lang spiralsnodd tann som peker rett fremover som et spyd. Funksjonen av denne støttannen er uklar, men sannsynligvis brukes den som et våpen overfor andre narhvalhanner i paringstiden.

Hovednæring er blekksprut, fisk og krepsdyr. Narhvalen er en arktisk art, og foretrekker dype havområder. De følger stort sett iskanten, og kan om sommeren vandre inn i fjorder og bukter. Vanligvis holder de sammen i flokker på 10–20 dyr, men under vandringene kan opptil et par tusen individer være samlet. Mest vanlig er den utenfor kystene av Grønland og arktisk Canada. En stamme har sommertilhold i farvannene rundt Svalbard; bare unntaksvis forekommer den utenfor kysten av Nord-Norge.

Fangst har vært drevet på narhvalen i mange hundre år; støttannen ble omsatt og gav trolig støtte til troen på fabeldyret enhjørning. I dag er det hovedsakelig urbefolkningen i Canada og på Grønland som bedriver narhvalfangst. Bestandsstørrelsen er lite kjent, men trolig finnes godt over 30 000 dyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.