skjeggflaggermus

Straks flygeklar: oppreiste ører og begynner å rope
Skjeggflaggermus av . Gjengitt med tillatelse

Skjeggflaggermus er en art i familien glattsnuter i ordenen flaggermus. Den ble først oppdaget i 1970, da den ble skilt fra skogflaggermus. Disse to artene er veldig like og svært vanskelige å skille fra hverandre, men de er ikke nødvendigvis nært i slekt. Deres lyder for ekkolokalisering er nesten identiske.

Faktaboks

Også kjent som
Myotis mystacinus

Beskrivelse

Litt hissig i hånda
Skjeggflaggermus av . Gjengitt med tillatelse

Skjeggflaggermus er en liten art, det er den minste musøren (slekten Myotis) i Europa. Kroppslengden er 35–48 millimeter, halelengden 30–43 millimeter og vekta 4–8 gram. Pelsfargen på ryggen er temmelig variabel, brun til gråbrun. Ører, snute og vingehud er svartbrune. Ørene er ganske lange, de legges bakover i hvile.

Levevis

Skjeggflaggermus er antakelig knytta til skog, men kan også finnes i parker og kulturlandskap. Kolonier holder til i trehull eller i bygninger, ofte i trange sprekker. Den er funnet opp til nesten 2 000 meters høyde i Alpene. Om vinteren går den i dvale i grotter, gruveganger, tunneler eller kjellere, på steder der temperaturen ligger mellom 2 og 8 °C. Det er sjelden så mange som 100 flaggermus på et overvintringssted. Den trekker neppe lange avstander mellom sommer- og vinteroppholdssteder. Paringen synes å skje mest på overvintringsstedet. Dvaleperioden er antakelig fra oktober-november til april.

Ynglekolonier kan bestå av 20–70 voksne hunner, de består fra mai til august. Mora føder sin ene unge i juni. Skjeggflaggermus jakter ofte langs skogkanter, 2–6 meter over bakken. Den kan også jakte inne i skogen og over vann. Den spiser tovinger, vårfluer, små biller og møll. Skjeggflaggermus kan bli minst 20 år gamle.

Sonar

Skjeggflaggermusens rop sveiper over et stort frekvensområde. X-akse i sekunder og Y-akse i Hz
Ekkolokalisering av . CC BY NC SA 3.0

Skjeggflaggermus bruker frekvensmodulerte lyder i sin ekkolokalisering, fra 75 til 35 kilohertz (kHz). Maksimum intensitet er det rundt 40–50 kHz, så det er her den høres best på en ultralyddetektor. Den kan imidlertid kun høres på kort avstand, 5–10 meter.

Utbredelse

Skjeggflaggermus er utbredt over det meste av Europa, østover til Uralfjella. Videre finnes den østover til Kina. Den forekommer også i Marokko. Skjeggflaggermus er antakelig ganske vanlig over det meste av Sør-Norge nord til Trøndelag (også nord for Trondheimsfjorden). Siden den er nesten umulig å skille fra skogflaggermus, blir disse to arter oftest gruppert sammen. Dette gjør det vanskeligere å kartlegge utbredelsen deres. Skjeggflaggermus forekommer muligens mer langs kysten enn skogflaggermus.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Schober, W. & Grimmberger, E. 1997. The bats of Europe & North America. T.F.H. Publications Inc., Neptune City.
  • Sunding, M.F. 2007. «De vanligste flaggermusartene i Norge». Fauna 60 (3-4): 104-108.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg