Sørmarkmus, smågnagerart i hamsterfamilien. Dette er en av de vanligste gnagerne i Europa. Flere arter er skilt ut fra sørmarkmus de seinere tiårene, men dette artskomplekset er ikke endelig avklart. Den ligner svært på vår markmus Microtus agrestis, men er noe mindre.

Sørmarkmus ligner markmus både i utseende og levevis. Pelsen er gul-gråbrun over ryggen, sidene er mer gulbrune, ben og føtter er lysegrå. Kroppslengde inntil 12 cm, halelengde 4 cm og vekt 40 g. Hunnen er litt mindre enn hannen. Arten har en tendens til å bli større på øyer enn på fastlandet.

Sørmarkmus er litt mer sosial enn markmus, idet hunner kan leve i grupper og forsvare et felles territorium og et stort gangsystem. Hanner vandrer over større områder på leting etter hunner. Om vinteren er sørmarkmus mindre territoriell.

Den spiser et stort antall planter og bare i liten grad animalsk føde. Den hamstrer føde for vinteren i forskjellige lagre; et lager inneholder frø, et annet røtter og knoller. Den kan gjøre skade på åkeravlinger.

Sørmarkmus lever i åpne landskaper; eng, åpne områder i skog og kulturlandskap. Den kan leve på fjellenger over tregrensa opp til 3 000 m over havet. I områder med kort gras er den svært utsatt for predasjon og graver derfor mer under bakken.

Sørmarkmus er utbredt over hele det sentrale og kontinentale Europa, unntatt lengst sør. Den lever fra Spania i vest til den europeiske del av Russland i øst. En bestand på Orknøyene stammer fra dyr innført av mennesker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.