bjørkemus

Bjørkemus har ei svart stripe over ryggen og svært lang hale.

Bjørkemus, gnagerart i familien bjørkemus (Sminthidae). Den er eneste representant for denne familien i Norge og karakteristisk med ei svart stripe over ryggen og svært lang hale. Den er også vår eneste gnager som går i dvale.

Faktaboks

Også kjent som
buskmus, stripemus, Sicista betulina

Beskrivelse og levevis

Pelsen er lys gråbrun med en skarpt tegnet svart ryggstripe fra pannen til haleroten. Buken er lysere gråkvit. Halen er lang og tynnhåret, 8–11 centimeter, og dermed noe lenger enn den 6–7 centimeter lange kroppen. Vekt 6,5-10,5 gram, vekta varierer gjennom året.

Som den eneste av våre gnagere går den i vinterdvale, fra oktober til mai. Den er en flink klatrer, da halen delvis fungerer som en «gripehale». Den ytterste tåa på hver fot kan settes mot de andre som ei «gripetå». Dette er første tå (tommelen) på framfoten og femte tå på bakfoten.

Den spiser mye insekter og andre virvelløse dyr som meitemakk, men også ulike planter, frø og bær. Den er mest nattaktiv og tilbringer dagen i skjul i bolet. Dette kan plasseres under bakken eller i et hull i et tre, for eksempel i en morken bjørkestamme eller trerot. Bjørkemusa graver også selv ganger under bakken, der jorden ikke er for hard.

Ungene fødes gjerne i et bol under bakken, og slike brukes gjerne også til vinterdvalen. Bolet er en rund ball av gras. I perioder med dårlig vær kan den også gå i dvale om sommeren. Siden formeringen er relativt langsom for en liten gnager, er det mindre variasjoner i bestanden og sykliske svingninger er ikke funnet.

Utbredelse

Bjørkemusa ble først dokumentert i Norge i 1907. Siden har antall meldinger og dokumentasjoner av arten økt langsomt, slik at dens kjente utbredelse også har økt langsomt. I dag er den kjent fra flere fylker; Akershus, Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal, Trøndelag, samt Nordland. Det er ikke kjent om utbredelsen er sammenhengende eller kun flekkvis, og bestandssituasjonen er dårlig undersøkt. Antall dokumenterte registreringer er fortsatt temmelig lavt, og det er mulig at bestanden er i tilbakegang. Den nordligste kjente forekomsten er ved Mosjøen i Nordland.

Bjørkemusa lever i ulike habitater med tett vegetasjon, gjerne i fuktigere områder med kratt. Hos oss er den funnet både i åker og langs åkerkanter, på slåtteeng, i myr, i fjellbjørkeskog og i vierkratt på snaufjellet. Den er funnet helt fra havnivå til cirka 1 100 meter over havet. Flest funn stammer fra slåtteenger og setre i de subalpine og alpine soner, slike habitater er i ferd med å forsvinne fordi de gror igjen. Det maskinelle jordbruket kan også være en trussel mot bjørkemusa.

Arten er ellers utbredt flekkvis i det østlige Europa og mer sammenhengende østover til Sibir.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg