Klatremus, smågnagerart i hamsterfamilien. Dette er en av de vanligste korthalemusene i Norge og, som navnet antyder, er den en flink klatrer. Den ses ofte ved fóringsplasser for småfugler.

I utseende ligner den mye på de to andre artene i denne slekta i Norge (rødmus og gråsidemus). Pelsen er tydelig rødbrun på ryggen, nærmest rustrød. Denne fargen strekker seg nedover kroppssidene, med en utydelig grå overgangssone mot buken. Buken er lysere grå eller gråkvit. Vinterpelsen er lenger og tettere enn sommerpelsen.

Ørene er runde, pelskledde (røde) og godt synlige fordi de stikker tydelig ut av pelsen. Snuten er ganske spiss. Halen er temmelig lang, betydelig lenger enn hos de to andre nevnte arter og ca. halvparten av kroppslengden. Kroppslengde inntil 14 cm, halelengde 7 cm og vekt 40 g. Det er liten forskjell mellom kjønnene, men størrelsen varierer geografisk.

Klatremusa er et skogsdyr og den vanligste smågnageren i våre bar- og løvskoger. Den lever i de fleste habitater, men først og fremst i skog og kratt. Klatremusa spiser først og fremst planter, grønne planter og frø utgjør størsteparten av føden. Den spiser også bær, sopp og lav, dessuten noe animalsk føde som insekter, meitemakk og edderkoper. Animalsk føde utgjør mindre enn 5 %. Når bestanden er stor kan den gjøre skade på skog ved å gnage bark, særlig er unge trær utsatt. Klatremusa hamstrer mat, som nøtter.

Klatremusa er spesielt aktiv i skumring og generelt mer aktiv om natta enn om dagen. Bolet bygges av gras og gjemmes under bakken, under en trestamme eller under steiner. Hanner har mye større leveområder enn hunner, spesielt om sommeren. De kan være inntil 7 000 km2 store. Hanners leveområder kan overlappe mye, mens hunners overlapper lite og forsvares mot andre hunner når de har unger. Klatremusa kommuniserer både med lyd og lukt. Små unger roper med ultralyd for å få oppmerksomhet.

Ungene blir født nakne og blinde etter en drektighet på ca. 20 dager. Kullstørrelsen varierer geografisk, gjennomsnittet er mellom fire og seks unger. Ved fødselen veier ungene ca. 2 g. Når de avvennes etter ca. 18 dager veier de rundt 10 g. Deretter må de klare seg selv. Hunner som er født tidlig på året kan starte formeringen 1,5 måneder gamle, hanner 2 måneder gamle. Dødeligheten er veldig høy, det er få som overlever sin første vinter og nesten ingen overlever sin andre vinter.

Bestanden varierer, om enn ikke så mye som hos for eksempel lemen. Toppårene kommer med 3–4 års mellomrom. Masseutvandring over lengre avstander forekommer ikke. Det hender klatremusa kommer inn i hus, men den finner uansett maten sin ute og gjør derfor sjelden stor skade.

Utbredelsen strekker seg over det meste av Europa og østover i Russland, fra Atlanterhavet til elva Yenisei. Ulike forfattere regner med et ulikt antall underarter, fra 10 til 26 er rapportert. Artens evolusjonære historie kompliseres av at bestander har overlevd istider i mange forskjellige områder (refugier). I Norge finnes den over det meste av landet nordover til Skjomdalen i Nordland (ved Narvik). Rundt nordgrensa overlapper utbredelsen med rødmus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.