Grønlandshval, bardehvalart i retthvalfamilien (Balaenidae). Den kan bli henimot 20 m lang og veie mer enn 100 tonn. Kroppsfargen er svart eller mørkebrun med enkelte gråhvite flekker. Buken er hvit, og en stor hvit flekk på hver side av hodet er artskarakteristisk. Hodet er stort, og utgjør nesten 1/3 av kroppslengden. Bardene er mørke, smale og elastiske – de lengste kan bli opptil 4 m. Føden består hovedsakelig av små krepsdyr (krill, rauåte), som den siler fra sjøvannet med bardene. Grønlandshvalen kan bli svært gammel; enkelte undersøkelser antyder en levealder på mer enn 200 år.

Grønlandshvalen er den eneste bardehval som bare forekommer i arktiske havområder, og man regner med at den tidligere var oppdelt i minst fire atskilte stammer. Før fangsten av grønlandshval tok til var det rike forekomster i Atlanterhavet i området fra Barentshavet til Østgrønland, og i Okotskhavet i det nordlige Stillehavet. De største forekomstene finnes nå i Beringstredet og tilstøtende havområder, hvor det finnes et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Små bestander finnes også på vestsiden av Atlanterhavet; i Davisstredet og i Hudson Bay. Også i områdene rundt Svalbard er det gjort enkelte observasjoner, men det totale antallet dyr en nok lite.

Industriell fangst begynte i 1611 ved Spitsbergen, og grønlandshvalen er senere blitt fanget i hele sitt utbredelsesområde med katastrofale følger for arten, som har vært fredet siden 1930-årene. Med kvoter fra Den internasjonale hvalfangstkommisjon drives det fortsatt fangst av grønlandshval («bowhead») utenfor Alaska av amerikanske eskimoer, som fanger noen titalls dyr årlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.