Moskusfe. Den norske bestanden stammer fra dyr utsatt på Dovre i 1947.

Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Moskusfe, partået klovdyrart i oksefamilien, også kalt moskusokse eller polarokse. Den er mer beslektet med sau og geit enn med storfe. Bena er korte og kraftige, halsen er kort og tykk, og hodet er smalt og høyt. Pelsen er lang og kan ofte sope ned i bakken. Den er mørkebrun av farge, meget tett og består av lange, krusete dekkhår og fine ullhår. Kroppslengde opptil 2,5 m, hale 7 cm, skulderhøyde 165 cm og vekt 350–450 kg (fangenskap 650 kg); kuene er betraktelig mindre enn oksene. Begge kjønn har brede horn. Basis er flate plater som dekker nesten hele pannen, selve hornet henger deretter først ned langs siden av hodet, svinger så ut til siden og oppover igjen ut mot spissen. De beveger seg fort og klatrer bra. Opptrer i flokker, som kan telle opptil 100 dyr, ofte mindre flokker på 20–30 dyr, vanligst 8–10 dyr. Føreren er en fullvoksen okse som følges av 3–4 voksne dyr, resten er ungdyr. Paringstiden er om sommeren, og da blir føreroksen kåret etter svære paringskamper.

Lever i tundrastrøk og er godt tilpasset meget streng kulde. De foretrekker områder med meget tynt snødekke om vinteren for å kunne komme ned til vegetasjonen. Forekommer i Nord-Canada, Alaska, Grønland og Skandinavia; kun i Canada og på Grønland er det opprinnelige bestander. Moskusfe ble satt ut på Svalbard i 1929, og stammen økte og så ut til å greie seg bra, men døde ut i 1980-årene. Et forsøk på å sette ut dyr i Alaska ble vellykket. Dyr ble satt ut på Dovre i 1932. Stammen økte bra, men ble utryddet under den annen verdenskrig. I 1947 og senere ble nye dyr satt ut, stammen har økt og regnes nå for vel etablert. Dyr fra denne stammen har også utvandret til Sverige (grensetraktene Femunden–Härjedalen).

Moskusfe er forsøkt overført til andre steder, bl.a. til øyene på Mørekysten samt Bardufoss, men uten hell. I 1969 ble ca. 25 dyr overført fra Grønland til Bardu for å danne stammen i en moskusfarm med ullproduksjon som mål. Denne farmen ble senere nedlagt og flyttet til Kvænangen.

Moskus er en overlever fra istiden; da hadde dyret en stor utbredelse i Asia, Amerika og Europa. Rester av dyr fra siste mellomistid er funnet på Innset i Kvikne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.