Børsteflaggermus
Ganske lange ører
Børsteflaggermus

Børsteflaggermus er en art i familien glattsnuter i ordenen flaggermus. Den er nokså lett å identifisere på de forholdsvis lange ørene, men er nesten umulig å skille fra våre andre musøre-arter med ultralyddetektor. Det finnes kun tre bekrefta funn av arten i Norge, så det er ikke sikkert vi har en fast bestand hos oss.

Faktaboks

Uttale
bˈørsteflaggermus
Vitenskapelig navn
Myotis nattereri
Beskrevet av
(Kuhl, 1817)
Rødlistestatus i Norge
CR – Kritisk truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Børsteflaggermus er en middelstor art. Kroppslengden er 42–50 millimeter, halelengden 38–47 millimeter og vekta 5–12 gram. Pelsen på ryggen er lysegrå til lys gråbrun, buken er lys gråhvit. Ører, snute og vinger er lysebrune, mens ørelokket er grågult. Ørene er av omtrent samme lengde som hos skjegg- og skogflaggermus, men ørelokket står tydeligere fram og er lettere å se. Ut fra kanten av halehuden stikker to rekker av stivere, krumme hår, dette utgjør børsten. Den er kun synlig om du har dyret i hånden.

Levevis

Børsteflaggermus lever hovedsakelig i skog, men kan også finnes i parker og byer. Den er funnet opp mot 2 000 meter i Alpene. Om sommeren har den tilhold i trehull og i sprekker i bygninger eller under bruer. Den kan også bruke flaggermuskasser. I dvale om vinteren holder den til i grotter, tunneler og kjellere, der temperaturen ligger på 2–8 °C. Den trekker muligens lengre avstander.

Ynglekolonier er i bruk fra april-mai av 20–80 hunner. Enkelte hanner kan også oppholde seg sammen med hunnene. Den ene ungen fødes fra midten av juni til begynnelsen av juli. Børsteflaggermusene flytter ofte mellom flere kolonier. Den flyr lavt når den jakter, 1–4 meter over bakken. Den flyr ganske langsomt med summende vingeslag. Børsteflaggermus spiser mye tovinger, som den til dels tar direkte fra vegetasjonen. Den kan også ta edderkopper som sitter i sitt nett. Arten kan bli minst 18 år gammel.

Sonar

Børsteflaggermus bruker frekvensmodulerte lyder i sin ekkolokalisering, fra 78 til 35 kilohertz (kHz). Dette området overlapper både med skjegg-, skog- og vannflaggermus, så lyd kan derfor ikke alene brukes for artsbestemmelse. Maksimum intensitet er rundt 50 kHz. Den kan høres på 5–20 meters avstand på en ultralyddetektor. Lydene blir beskrevet som «mykere» enn hos de andre nevnte artene.

Utbredelse

utbredelse av børsteflaggermus
Utbredelse av børsteflaggermus (Myotis nattereri). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av børsteflaggermus

Børsteflaggermus finnes over det meste av Europa, nord til det sørlige Sverige og Finland. Videre østover finnes den til Ural og Kaukasus. Den finnes også i Marokko og Algerie. I Norge foreligger det kun tre bekrefta funn av børsteflaggermus, alle fra Oslo-området, fra årene 1874, 1908 og 1961. Vanskeligheter med å identifisere arten med ultralyddetektor kan tenkes å forklare hvorfor ikke flere er funnet i dag, men det er godt mulig at det ikke finnes en bestand i Norge.

Rødlistestatus: kritisk truet (CR).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Schober, W. & Grimmberger, E. 1997. The bats of Europe & North America. T.F.H. Publications Inc., Neptune City.
  • van der Kooij, J., Olsen, K.M. & Rigstad, K. 2007. «Børsteflaggermus Myotis nattereri i Norge – en oppsummering». Fauna 60 (3-4): 133-141.

Faktaboks

børsteflaggermus
Myotis nattereri
Artsdatabanken-ID
48012
GBIF-ID
2432389

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg