Delfiner

Delfiner er lette å dressere, men liker også å overraske med egne påfunn. To tumlere i aksjon utenfor kysten av Honduras.

Av /NTB Scanpix ※.

Tumler er en art av tannhvaler som tilhører delfinfamilien. Tumler og flere andre små arter i delfinfamilien kalles gjerne «springere». Dette skyldes deres lekne og til dels akrobatiske adferd ettersom de liker å svømme med skip og gjerne hopper gjentatte ganger opp av vannet. Arten er kanskje en av de best kjente av alle hvalarter, allerede omtalt av Aristoteles og hyppig forekommende i både gresk og romersk mytologi. I moderne tid er arten ofte brukt i både film og TV-serier samt i akvarier. Tumlere blir også trent og brukt til militære formål.

Faktaboks

Også kjent som
Engelsk: common bottlenose dolphin eller Atlantic bottlenose dolphin
Vitenskapelig navn
Tursiops truncatus
Beskrevet av
(Montagu, 1821)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Tumlerne er varmekjære dyr som kun forekommer sporadisk i norske farvann. De kan bli over 3,5 meter lange og opptil 450 kilo tunge, hunnene noe mindre enn hannene. Fisk er artens viktigste mat. Tumlerne kan bli minst 50–60 år gamle. Hunnene kan produsere kalv hvert annet eller hvert tredje år. Det drives i dag ingen form for kommersiell fangst av tumlere i Nord-Atlanteren. Arten er fredet i Norge.

Beskrivelse

Tursiops truncatus
Tumleren er en ganske stor delfin med gråbrun rygg
Tursiops truncatus

Tumleren er en robust, men like fullt strømlinjeformet delfin med tydelig snute der underkjeven er litt lenger enn overkjeven. Munnens utforming er lett buet, slik at man kan få inntrykk av at tumlerne svømmer rundt med et blidt smil rundt snuten. Ryggfinnen er konkav og kan ofte ha arr og synlige skader. Halepartiet er slankt, mens sveivene er spisse. På buksiden har den litt lysere farger enn på ryggsiden, som er fra mørkt grå til nesten svart. De forskjellige gråfargene glir gjerne over i hverandre og gir inntrykk av en mer eller mindre jevn farge over hele kroppen.

Tumlerne har vanligvis rundt 22 tenner på hver side i både over- og underkjeven. Arten forekommer både kystnært og til havs. De kystnære dyrene er gjennomgående mindre med gjennomsnitts lengde på rundt 2,6 meter og vekt på 190–260 kilo, mens dyrene som ferdes utaskjærs kan bli 3,8 meter lange og veie 450 kilo. Hunnene blir noe mindre enn hannene. Maksimum levealder observert for hunner er på 67 år, mens eldste observerte hann var 52 år.

Levevis

Tumlere, Tursiops truncatus
Tumlere, Tursiops truncatus, under vann.
Tumlere, Tursiops truncatus
Av /Shutterstock.

Tumlernes meny varierer både mellom områder, med årstidene og med habitattype. De spiser først og fremst fisk, men kan også ta blekksprut og krepsdyr. Dyr som lever til havs beiter gjerne på fisk som går i stim, for eksempel sild, hvitting og lysing. Sild og hvitting tas også av de mer kystnære tumlerne som også beiter på makrell, sil, torsk og en rekke flatfiskarter.

Tumlernes adferd og aktivitet kan relateres til så vel sesong som til habitat, tid på døgnet samt flo og fjære. De har et betydelig repertoar av jaktmetoder, avhengig av hva de jakter på. Noen fisker jages og fanges i overflata med høy fart, andre svimeslås ved hjelp av halefinnen før de spises. Det er også observert at tumlere kan jage fisk opp på strender der de blir spist før dyrene kommer seg av grunna på neste bølge. De kan også jage fisk til overflata ved å lage bobler, samt skremme byttedyrene ved å hoppe opp i lufta og/eller piske vannet med halefinnen. Flere tumlere kan gjerne samarbeide under måltidene, og kalvene lærer jaktteknikker av sine mødre.

I kystnære områder er de fleste dykk grunne og korte slik at dyrene gjerne er oppe og puster et par ganger i minuttet. På dypere vann er det observert at tumlere kan gå helt ned til 1000 meter og være nede i opptil 13 minutter.

Arten produserer en rekke plystre- og skrapelyder som er viktig for kommunikasjon mellom dyrene. De bruker også klikkelyder til ekkolokalisering av byttedyrene.

På grunn av høy levealder og plassering langt oppe i næringskjeden er tumlerne utsatt for miljøgifter, og arten har i mange områder svært høye verdier av organokloriner som PCB og DDT. Tungmetaller er også problematiske for arten. Ettersom de bruker lyd til kommunikasjon og ekkolokalisering, er tumlerne også sårbare overfor undersjøisk støy, for eksempel fra båttrafikk, olje- og gassvirksomhet og undervanns byggevirksomhet. I nyere tid er nærgående båter på hvalsafari blitt en utfordring for arten.

Forplanting

Tumlernes alder ved kjønnsmodning varierer mellom områder. Hunnene blir kjønnsmodne når de er fra 5–13 år, hannene i 9–14 års alderen. Sjøl om nyfødte kalver er observert til alle årstider, skjer det meste av parring og kalving på vår og sommer, drektighetstiden er på rundt tolv måneder. Mens hver enkelt hunn ser ut til å ha en utpreget regelmessig og begrenset brunstperiode, kan det se ut til at hannene kan komme i brunst i en større del av året. De nyfødte kalvene er fra 84 til 140 centimeter lange.

I det første leveåret er melk fra mora kalvenes primære næring, men mor og kalv holder gjerne sammen ett eller flere år til. Da kan næringen være en blanding av melk og mat de fanger sjøl. Avvenning faller gjerne sammen med at hunnen får en ny kalv. Hunnene, som ikke er monogame, kan produsere kalv hvert annet eller hvert tredje år, i noen tilfeller mindre hyppig. Det er observert at de kan produsere avkom til de er nærmere 50 år gamle.

Strandinger

Stranding er ikke uvanlig for tumlere. Årsak kan være at de til tider jager og spiser fisk på svært grunt vann og blir lurt av tidevannet. Sterk vind kan også bidra til at tumlere presses opp på land. Det kan også være dyr som har skadet seg i møte med ulike fiskeredskaper.

Vandringer og sosial organisering

Tursiops truncatus

Tursiops truncatus, tumler. Foto fra: Milford Sound, New Zealand

Blant kystnære tumlere fins det flere typer vandringer. Noen foretar sesongmessige forflytninger, andre holder seg i samme område året rundt, mens noen praktiserer en slags kombinasjon idet de fra et fast område kan foreta tilfeldige lengre vandringer med ujevne mellomrom. Tumlere som lever lengre til havs er mindre knyttet til spesielle områder og farter helst vidt omkring i større grupper. I Nord-Atlanteren kan det se ut til at det er et vandringsmønster som innebærer at dyrene vandrer sørover om vinteren og nordover om sommeren.

Tumlerne forekommer mest typisk i små grupper bestående av 2–15 individer, men også større flokker, noen ganger er det observert mer enn 1000 individer. Det er gjerne de kystnære dyrene som forekommer i små flokker, mens de som holder seg utaskjærs helst opptrer i større grupper. Gruppesammensetningen ser ut til å være dynamisk og påvirket av kjønn, alder, reproduktiv status og generelle familiebånd. Med mange individer sammen i fangenskap, er det observert et rimelig strengt hierarki der store hanner gjerne inntar en dominerende rolle over alle andre individer i gruppa. Hunnenes hierarki er løsere fundert der de største hunnene gjerne opptrer dominerende kun overfor mindre dyr.

Tumlere observeres fra tid til annen svømmende sammen med andre hvalarter, og i noen tilfeller er det observert at de kan pare seg med og få avkom med nært beslektede arter. Tidvis opptrer de også sammen med større hvaler, for eksempel knølhvaler som de tilsynelatende leker med.

Utbredelse

utbredelse av tumler
Utbredelse av tumler (Tursiops truncatus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av tumler

Tumlere forekommer både kystnært og til havs i tempererte og tropiske deler av alle verdenshav. De er varmekjære og liker seg tilsynelatende best i områder med overflatetemperaturer mellom 10 og 32 °C. Arten har en vid utbredelse i hele Atlanteren, fra Nova Scotia (Canada) i nord til Tierra del Fuego (Argentina) i sør på vestsida, og fra Nordsjøen i nord til Sør-Afrika i sør på østsida. Den forekommer også i Middelhavet og i Svartehavet. Tumleren i Svartehavet regnes som en underart av den vanlige tumleren.

I norske farvann forekommer den kun sporadisk, og individer er observert så langt nord som til Lofoten. Mulige klimaendringer med økte sjøtemperaturer kan medføre at denne varmekjære arten oftere blir å se hos oss.

Bestand

Tumler er en av flere hvalarter som blir registrert i regelmessige internasjonale telletokter for småhval som gjennomføres i Nordøst-Atlanteren. Tellinger gjennomført i 2016 viste en samlet bestand på rundt 27 700 dyr i området. På verdensbasis regner man med at arten teller rundt 600 000 individer.

Fangst og bifangst

Det drives ingen form for kommersiell fangst av tumler i Nord-Atlanteren, men det hender at noen få individer kan bli tatt på Færøyene i forbindelse med den tradisjonelle grindhvalfangsten. I Peru, Sri Lanka, Taiwan og Japan drives det fremdeles småskala fangst av tumlere der kjøttet brukes til så vel mat for mennesker som til agn i ulike fiskerier. I noen områder i Karibia samt i Russland, Tyrkia og Japan drives det levendefangst av tumlere, for eksempel for bruk i akvarier, til forskning eller for militære formål. Bifangst av arten i trål-, garn- og notfiskerier er et betydelig problem i noen områder.

Til tross for at tumlerne møter utfordringer og bestandsnedgang i enkelte områder, for eksempel i Middelhavet, antar man at artens bestander likevel er i god forfatning i de ulike havområdene. Den er i dag fredet i Norge.

Systematikk

Slekten Tursiops har en vid utbredelse i tropiske og tempererte strøk. Slektens systematiske status har vært noe uklar, men basert på nyere genetiske undersøkelser regner man nå med at den antakelig består av to arter. Vanlig tumler (Tursiops truncatus) forekommer både kystnært i områder ved alle kontinenter og oseaniske øyer samt langt til havs i både Atlanterhavet og Stillehavet. En underart av den vanlige tumleren (Tursiops truncatus pontificus) forekommer i Svartehavet. Den andre tumlerarten (Tursiops aduncus) forekommer i Det indiske hav så langt øst som til og rundt det australske kontinent, samt i Rødehavet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

tumler
Tursiops truncatus
Artsdatabanken-ID
48172
GBIF-ID
2440447

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg