Skoglemen, gnagerart i hamsterfamilien. Det er eneste nålevende art i slekten, den er nært i slekt med slekten "brunlemen" (Lemmus). I motsetning til lemen er den grå og uanselig.

Skoglemen er mindre enn lemen, med kroppslengde inntil 12 cm, halelengde 2 cm og vekt 40 g. Kroppsformen er rund og kompakt som for andre lemenarter, snuten er butt. Pelsen er mørk skifergrå med en rustrød flekk over bakre del av ryggen. Størrelsen på den røde flekken varierer mye, hos noen kan den strekke seg helt fram til hodet. Skoglemenets grå utseende gjør at det også kallles blåmus.

Skoglemen regnes som hjemmehørende på taigaen, det store barskogbeltet som strekker seg fra Norge og østover gjennom hele Russland til Stillehavet. Det ser ut til å foretrekke furuskog, men kan også leve i løvskog og på eng. Spesielt liker det seg i gammel, fuktig og moserik barskog. Mose utgjør størsteparten av føden, mer enn 90 %. Det spiser også litt av andre planter, som gras og blåbær. Skoglemenet hamstrer mose. Det er avhengig av et tilstrekkelig snødekke om vinteren. Aktiviteten foregår i perioder gjennom døgnet, men arten er hovedsakelig nattaktiv. Reiret bygges av tørt gras, mose og snelle og gjemmes i en råtten trestamme, mellom røtter eller mellom steiner. Løpeganger strekker seg ut fra reiret gjennom vegetasjonen. Skoglemen lever vanligvis alene, men er lite aggressive. Det er store svingninger i bestanden, men toppårene kommer mer uregelmessig enn hos andre smågnagere. I toppårene er det en viss utvandring om høsten. Skoglemenet formerer seg fra mai til september, formeringen kan starte under snøen. Den er like effektiv som hos lemenet, men med en viktig forskjell. Skoglemen har et unikt genetisk system, dette gjør at det er ca. tre ganger så mange hunner som hanner i kullet. Det finnes to X-kromosomer. Det ene, X, oppfører seg vanlig, mens det andre, X*, undertrykker virkningen av det hannlige Y-kromosom. Dermed finnes det også hunner med Y-kromosom. Kun kombinasjonen XY gir hanner. Alle andre kombinasjoner gir hunner; XX, XX* og X*Y. Dette gir bestanden et større formeringspotensial og kan redusere innavl når den er liten.

I Norge finnes skoglemen i de østlige deler av Sør-Norge og i Pasvikdalen i Finnmark. Utbredelsen i Nord-Norge kan muligens være større enn det som er kjent. Den ses sjelden utenom toppårene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.