Brunrotte er en art av smågnagere i musefamilien. Den velkjente brunrotta er synonymt med begrepet rotte i dagligtale. Brunrotte er ei stor langhalemus med en karakteristisk lang og naken hale. Den har hatt stor betydning for mennesker, både i medisinsk og annen forskning og som smittespreder.
Artsnavnet Rattus norvegicus er et av flere artsnavn med tilknytning til Norge.
Brunrotta er gråbrun over ryggen, kroppssidene er mer grå og buken lysere grå eller gråkvit. Pelsen er lang og grov. Kroppslengden er inntil 29 centimeter, halelengden 25 centimeter og vekt 540 gram. I byer med rik tilgang på søppel kan enkelte veie opp mot ett kilo. Halen er bare litt kortere enn kroppen. Ørene er store og lett synlige, og snuten er ganske kraftig med lange værhår.
Brunrotte. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Brunrotta er svært fleksibel. Den kan tilpasse seg nesten hva som helst av omgivelser og næringstilgang. Opprinnelig levde den i skoger og på marker, men i dag lever den i nær sagt det meste av habitater, inkludert byer og jordbruksområder. Den er imidlertid avhengig av å finne gode skjulesteder der reiret bygges.
I næringsveien er brunrotta altetende og opportunistisk, og den spiser både planter og dyr. I enkelte områder kan den til og med jakte på fugler. Den er nattaktiv og særlig aktiv i den første delen av natta. Den klatrer lite i vegetasjonen, men beveger seg helst på bakken. Brunrotta er en flink svømmer.
Under gode forhold kan brunrotta formere seg året rundt og få opptil fem kull i året. Drektighetstida er cirka tre uker og det er vanligvis 3–7 unger i kullet. Ungene spiser fast føde fra tre ukers alder og avvennes fire uker gamle. Dødeligheten er veldig stor, det er få som blir ett år gamle. I fangenskap kan brunrotta bli fire år gammel.
En fleksibel sosial organisering bidrar til brunrottas store utbredelse. Denne varierer med tetthet og næringstilgang. Rotter kan leve aleine i et reir eller mange kan dele på et stort reir. De har et dominanshierarki, og dominante hanner har fortrinnsrett til de beste ressursene, som føde, skjul og hunner. Brunrotter kan samarbeide til en viss grad, selv om slåssing likevel er vanlig.
De er forsiktige, men ivrige etter å utforske omverdenen. De er gjerne skeptiske til ny mat og tester den forsiktig. Brunrotta kommuniserer med lyder, inkludert ultralyd, og dufter.
Brunrotte. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Brunrotta stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia. Den spredde seg ved hjelp av mennesker og deres båter og skip og er i dag utbredt over hele Jorden. Den kom trolig til Europa allerede i middelalderen, til Norge kom den omkring 1750. I dag finnes brunrotta over hele landet, mest i byer.
Artsnavnet norvegicus fikk den angivelig fordi det første individet som ble beskrevet av vitenskapen kom fra et norsk skip i London.
Brunrotta er et sosialt dyr som er lett å holde i fangenskap. Dette begynte i England på 1700-tallet og etter hvert er det utvikla mange fargevarianter. Den har vært brukt som forsøksdyr i laboratorier siden 1800-tallet. I fangenskap veier hanner inntil 500 gram og hunner 300 gram.
Brunrotta kan gjøre betydelig skade både på avlinger og bygninger. Den er også bærer av mange sykdommer. På enkelte øyer har den gjort stor skade på det opprinnelige dyre- og plantelivet, og flere steder forsøker man å utrydde brunrotta.
Rattus norvegicus, brunrotte. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Rattus norvegicus, brunrotte. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Rattus norvegicus, brunrotte. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Rattus norvegicus, brunrotte. Foto fra: Døstrup, Jylland, Danmark
Rattus norvegicus, brunrotte. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Rattus norvegicus, brunrotte. Foto fra: Døstrup, Jylland, Danmark
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.