Dvergmus, smågnagerart i musefamilien. Det er kun én art i denne slekta. Dette er vår minste gnager og en av de minste i verden. Utbredelsen i Norge ble kun kjent ganske nylig og er antakelig begrensa.

Dvergmusa er vår minste gnager og blant våre minste pattedyr. Kroppslengde inntil 8 cm, halelengde 7 cm og vekt 11 g. Den lange halen brukes som gripehale, som forankrer dyret når det klatrer i vegetasjonen. Ryggen er varmt brunoransje, buken er kvit. Ørene er ganske korte, men godt synlige.

Dvergmusa holder mest til i høyt, stivt gras og siv, den er en dyktig klatrer. Den bygger sine små, kulerunde bol av gras litt oppe mellom stråene. Om sommeren kan den også leve i kornåkre, under slåtten flytter den ut til kanten av åkeren. Derav antakelig dens engelske navn "harvest mouse".

Dvergmusa lever hovedsakelig av plantekost; blader, frø, frukt, mose og sopp. Virvelløse dyr utgjør en liten andel av føden. Mye av føden finnes på bakken. Det er rundt fem unger i kullet som avvennes 18 dager gamle. Om vinteren bor den i ganger gravd under bakken.

Dvergmusa er utbredt over det meste av Europa og i et belte videre østover gjennom Sibir til Mongolia, Kina og Japan. Derfra forekommer den sørover til Taiwan og Vietnam og så videre vestover til det nordøstre India. Den lever i lavland opp til 1 700 m over havet.

I Sverige ble dvergmusa først oppdaget i Dalsland i 1985. Hos oss ble den første gang funnet i Hedmark fylke i 2001. Den har antakelig en begrensa utbredelse i det sørøstligste hjørnet av Norge, fra det sørlige Hedmark til Østfold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.