taigaspissmus

Taigaspissmus er en art i spissmusfamilien. Den ble første gang påvist i Norge i 1968, og ser ut til kun å være funnet i Hedmark. Den kan lett forveksles med krattspissmus, som den ligner både i utseende og størrelse.

Faktaboks

Uttale
tˈaigaspissmus
Også kjent som

Sorex isodon

Beskrivelse

Taigaspissmus ble først identifisert som en egen art i 1965. Den er meget lik krattspissmus, som er eneste art den kan forveksles med hos oss. Unge dyr har om sommeren mørkebrun rygg og gråbrun buk. I vinterpels blir dyrene mørkere på ryggen og lysere på buken. Voksne dyr i sommerpels er enda mørkere på ryggen og kan være nesten svarte. Vinterpelsen er betydelig lengre enn sommerpelsen. Overgangen mellom rygg og buk er jevn, altså uten et tydelig skille. Ørene stikker ut av pelsen, mens de hos krattspissmus knapt er synlige. Dette, sammen med en mørkere buk og kraftigere føtter enn krattspissmus, er kanskje de tydeligste kjennetegn på taigaspissmus.

Taigaspissmus har en kraftigere kroppsbygning og er litt større enn krattspissmus. Kroppslengden er 56-83 millimeter, halelengden 38-56 millimeter og vekta 5-17 gram. Ungdyrene veier 8-10 gram, som er noe mer enn hos krattspissmus. Taigaspissmus har en særegen lukt.

Levevis

Taigaspissmus spiser et bredt utvalg av virvelløse dyr, som insekter, edderkopper, snegler, meitemark og skolopendere. Den kan også spise åtsler. Den kan hamstre føde, muligens lammer den et insekt med et bitt før det lagres til seinere bruk. Lorten samles i latriner.

Taigaspissmus kan klatre i vegetasjonen og graver også ganger i bakken. Den lager bol av tørre blader eller tørt gras, som gjerne kles med mose på innsiden. Taigaspissmusa skal foretrekke gammel skog, gjerne med et tykt moselag på bakken. Den kan også finnes i skogkanter, på ubrukte jorder og på frodig eng. Den lager svake plystrelyder når den beveger seg gjennom eller undersøker vegetasjonen.

Utbredelse

Som navnet antyder lever taigaspissmusa først og fremst på taigaen. Den er utbredt fra Norge i vest, gjennom hele Sibir til Stillehavet.

I Norge er arten svært dårlig kjent. Sikker identifikasjon er kun gjort i et begrensa område i Hedmark, mot grensa til Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Van der Kooij, J. & Solheim, R. 2002. Identifikasjon av taigaspissmus Sorex isodon. Fauna 55 (4): 184-194.
  • Van der Kooij, J. & Solheim, R. 2002. Atferds- og næringsstudier av taigaspissmus Sorex isodon i fangenskap. Fauna 55 (4): 195-20.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg