Telemark - tidligere fylke

Faktaboks

Landareal
13 832 km²
Innbyggertall
173 318 (2019)
Administrasjonssenter
Skien
Innbyggernavn
telemarking
Målform
nøytral
Kommunenummer
08 (fra 01.01.2020 har Vestfold og Telemark 38)
Høyeste fjell
Gaustatoppen (1883 moh.)

Fylkesvåpenet i Telemark har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn.

Telemark fylke

Av /KF-arkiv ※.
Telemarksjentene. Maleri av Erik Werenskiold (1883).
Av .

Kart som viser plassering av Telemark fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Telemark, inntil 1. januar 2020 et norsk fylke. Stortinget har vedtatt at Vestfold og Telemark slås sammen til ett fylke per 1. januar 2020, og at navnet på det nye fylket er Vestfold og Telemark.

Fylket omfattet Skagerrak-kysten fra Gjernestangen, det gamle Rygjarbit som skilte mellom Østlandet og Vestlandet, til Håøya i Langesundsfjorden, videre Skiensvassdragets nedbørfelt og øvre del av Nidelvas nedbørfelt (Nissedal og Fyresdal). Telemark danner på mange måter en overgang til Sørlandet og Vestlandet, både geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig. Telemark kan deles inn i fire regioner; Kragerøregionen (Vestmar), Vest-Telemark, Øst-Telemark (Rjukan- og Notoddenregionen) og Grenland (Skien- og Porsgrunnregionen). Telemark svarer til det tidligere Bratsberg amt, som endret navn til Telemark fylke i 1919.

Navnet kommer av norrønt Þelamǫrk eller Þilamǫrk, sammensatt av folkenavnet þilir ‘teler’ og mǫrk ‘mark, skog’. Folkenavnet þilir er ikke sikkert tolket. Det kan ha sammenheng med norrønt þel ‘grunn, botn’ eller med þeli ‘tele’. Andre foreslåtte tolkninger har vært Þela- av et gammelt sjønavn *Þeli, et eldre navn på Seljordsvatnet; og þelli ‘furu’, da furu er den dominerende tresorten i det egentlige Telemark. Helt fram til middelalderen var Telemark bare løsere knyttet til den norske staten, og navnet Telemark var da bare brukt om de øvre og indre bygdene.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet viste en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn. Det symboliserer vern og verdighet.

Befolkning

Rundt 1900 hadde Telemark cirka 99 000 innbyggere. I kjølvannet av industrialiseringen fikk fylket en sterk befolkningsvekst. I perioden 1900–1920 var veksten gjennomsnittlig 1,2 prosent per år, og i 1920 hadde fylket 125 250 innbyggere. I denne perioden ble de nye bysamfunnene på Notodden og Rjukan etablert. Siden har folkemengden i Telemark – med unntak for 1950-årene – vist noe svakere vekst enn i landet som helhet. Den svakere veksten skyldes både den generelle tilbakegangen i områdene dominert av primærnæringene, nedtrapping/effektivisering i industrien og fullføring av den store kraftutbyggingen i fylket.

Det har også foregått geografiske endringer av bosettingen over lang tid. Dette har gjort seg gjeldende ved utflytting fra skog- og fjellbygdene, ved økt andel bosatte i tettsteder og ved en sterk forskyvning av befolkningstyngdepunktet til Grenland og spesielt til de tettbygde strøkene Porsgrunn og Skien fra de øvrige delene av fylket. Telemark har åtte byer: Brevik, Kragerø, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle ved kysten og Notodden og Rjukan i det indre av fylket.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Området har skiftende vilkår for jordbruk. Et belte med god jord under marin grense går fra Brevik over Porsgrunn og Skien, langs vestsiden av Norsjø og grener seg mot vest til Lunde og mot nord til Sauherad, Heddal og . Vekstvilkårene her er generelt gode. I skog- og fjellbygdene ligger jordbruksarealene for høyt og oppstykket til å være egnet for kornproduksjon. Jordbruket i Telemark kjennetegnes av et stort innslag små bruk som mange steder gir dårlig grunnlag som selvstendig levevei, og det drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Samlet gir dette mulighet for familiebruk som levevei for mange.

Fiske

Fiske som næringsvei på Skagerrakkysten har avtatt sterkt. Fiskeoppdrett betyr foreløpig lite i Telemark. De større elvene er lakseførende.

Bergverk

Deler av Telemark har et mangfold av bergarter som det gjennom historien har vært drevet en betydelig bergverksdrift på. I dag er denne virksomheten meget beskjeden.

Industri

Norsk Hydro startet utbygging av fossefall i øvre del av Skiensvassdraget tidlig på 1900-tallet, og grunnla norsk kraftkrevende industri på Rjukan, senere på Notodden. Etter hvert ble det industrielle tyngdepunktet flyttet til kysten, med Herøya ved Porsgrunn som Norges største industriklynge. Med oppbyggingen av petrokjemisk industri i Bamble fra 1970-årene har Grenland befestet sin posisjon som et industrielt sentrum i Norge.

Turisme og kultur

Viktige turistmål finnes så vel i høyfjellet som ved kysten. I en spesiell stilling står den livlige sommertrafikken på de kanaliserte vassdragene som fører fra Skiensfjorden helt til Dalen ved vestenden av Bandak, se artiklene om Skien-Norsjøkanalen og Bandak-Norsjøkanalen, som sammen utgjør Telemarkskanalen.

Viktige turistmål i fjellet er de sørøstre delene av Hardangervidda, Lifjell og Blefjell. På Rjukan fører Krossobanen til Gvepseborg med praktfull utsikt til Gausta; på Vemork finnes Norsk Industriarbeidermuseum. Bø Sommarland er Skandinavias største vannpark.

Telemark har to stavkirker, Heddal og Eidsborg. Heddal stavkirke er Norges største. Middelalderkirker i stein finnes en rekke steder, blant annet Gjerpen, Kviteseid og gamle kirker, i Seljord og i Sauherad og Nes.

Morgedal markedsføres som «skisportens vugge». Byene langs kysten, blant annet Kragerø og skjærgården utenfor har stor trafikk i sommermånedene. I juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Telemark Museum omfatter Porselensmuseet, Henrik Ibsens og Theodor Kittelsens barndomshjem og de herskapelige boligene til 1814-minister Niels Aall: Ulefos Hovedgård og Søndre Brekke i Brekkeparken. Telemark Museum har avdelinger i fem kommuner, og spennet er like stort tematisk som geografisk. Museene finnes i midtre og nedre del av fylket: på Ulefoss i Nome, i Skien, i Porsgrunn/Brevik i, Langesund i Bamble og i Kragerø.

Samferdsel

Vassdragene var viktigste ferdselsåre internt i fylket omkring 1900. Vassdraget fra Skien til Notodden ble kanalisert i 1861, og til Dalen i 1892. Dette førte til vegbygging mellom kanalbåtenes anløpssteder og bygdene omkring. I dag har vassdragene og kanalene bare betydning for turisttrafikken i sommermånedene.

Europavei 18 er hovedveiforbindelsen for de nedre delene av Telemark. E 134 er hovedforbindelsen for de indre deler over Notodden, Seljord, Vinje og Haukelifjell. Riksvei 36 fra Eidanger til Seljord binder sammen E 18 og E 134, og er hovedvei fra Øvre Telemark til Grenlandsområdet.

Den første jernbanen i Telemark ble åpnet i 1882 på strekningen Larvik–Eidanger–Skien. Sørlandsbanen, som ble bygd i 1920–1927, går gjennom Telemark fra Meheia, gjennom Sauherad, Bø, Lunde og Drangedal til Aust-Agder. Det er sidelinje nordover til Notodden og Tinnoset og sørover til Skien (Bratsbergbanen). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989, denne linjen er erstattet med buss.

Det er fergeforbindelse mellom Langesund og Hirtshals. Om sommeren går det ferge mellom Langesund, Langøya, Siktesøya, Årøya, Stokkøya og Helgeroa.

Kommuner

Telemark fylke hadde 18 kommuner: Skien, Porsgrunn, Notodden, Bamble, Kragerø, Nome, , Tinn, Sauherad, Drangedal, Vinje, Seljord, Kviteseid, Siljan, Tokke, Hjartdal, Nissedal og Fyresdal.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holand, Johan Edvard, red.: Telemark, 1975 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06844-5, Finn boken
  • Valebrokk, Eva: Telemark : sagn og virkelighet, 2004, isbn 82-516-1980-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg