Telemark - tidligere fylke

Faktaboks

landareal:
13 832 km²
innbyggertall:
173 318 (2019)
administrasjonssenter:
Skien
innbyggernavn:
telemarking
målform:
nøytral
kommunenummer:
08 (fra 01.01.2020 har Vestfold og Telemark 38)
høyeste fjell:
Gaustatoppen (1883 moh.)

Fylkesvåpenet i Telemark har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn.

Telemark fylke

Av /KF-arkiv ※.

Kart som viser plassering av Telemark fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rauland er en utpreget fjellbygd, og er kjent for sin gamle byggekunst. Bildet viser gamle gårder ved østenden av Totak.

Av /KF-arkiv ※.

Telemark. Landskapet i Telemark er kupert og har ikke de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet. Utsikt fra Lifjell mot Bø. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Lengst sør i Telemark finner vi kyststripen mot Skagerrak, med strandsteder og skjærgårdsidyll. Bildet er fra Portør.

Av /KF-arkiv ※.
De indre delene av Telemark er gjennomskåret av til dels trange og uregelmessige daler, gjerne med langstrakte innsjøer, her Bandak i Tokke kommune.
Telemarksjentene. Maleri av Erik Werenskiold (1883).
Av .

Telemark var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Vestfold i 2020, og ble en del av Vestfold og Telemark fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017.

Telemark fylke omfattet Skagerrak-kysten fra Gjernestangen, det gamle Rygjarbit som skilte mellom Østlandet og Vestlandet, til Håøya i Langesundsfjorden, videre Skiensvassdragets nedbørfelt og øvre del av Nidelvas nedbørfelt (Nissedal og Fyresdal). Telemark danner på mange måter en overgang til Sørlandet og Vestlandet, både geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig. Telemark kan deles inn i fire regioner; Kragerøregionen (Vestmar), Vest-Telemark, Øst-Telemark (Rjukan- og Notoddenregionen) og Grenland (Skien- og Porsgrunnregionen). Telemark svarer til det tidligere Bratsberg amt, som endret navn til Telemark fylke i 1919.

Geologi og landformer

Telemark kan geologisk sett deles i tre hoveddeler, Oslofeltets bergarter øst for Skien, omdannede kambrosiluriske sedimenter helt i nordvest på Hardangervidda og resten av Telemark tilhørende det sørøst-norske grunnfjellsområdet. Berggrunnen i den delen av Oslofeltet som stikker inn i Telemark, består av magmatiske bergarter fra perm i en 6–14 kilometer bred sone fra Brevik til Nordagutu, og vest for dette en cirka tre kilometer bred stripe med kambrosiluriske sedimentbergarter (kalk- og leirskifer).

Grunnfjellets bergarter i Telemark har et svært uensartet preg, og danner et landskap som er helt ulikt de flatere og lavere grunnfjellsområder lenger øst i landet. I nordøst, øst og nord for en linje gjennom Mårvatn, østbredden av Møsvatn og Totak, Seljordvatnet og nordenden av Norsjø, finnes den såkalte Telemarksuiten, hvis mest karakteristiske bergart er den svært harde kvartsitten. I dette området finnes de høyeste fjellene i Telemark (Gausta 1883 meter over havet, Lifjell og Blefjell). De øvrige deler av grunnfjellsområdet består hovedsakelig av gneiser og granitter og strekker seg nordvestover til en linje fra Holmavatnet over Kjelavatn øst for Haukeliseter til vestenden av Songavatnet. Vest for denne linjen finnes fyllitter, flere steder med overliggende, opprinnelig prekambriske bergarter som ble skjøvet frem under den kaledonske fjellkjedefoldningen. I dette området når Vassdalsegga på grensen til Rogaland 1658 meter over havet.

Den betydelige nivåforskjellen mellom fjellområdene i nordvest og de lavere skogsområdene i sørøst har sammenheng med den tertiære landhevning for cirka 50 millioner år siden da hele den skandinaviske landblokk ble hevet, mest i vest.

Flere steder i Telemark har det vært gruvedrift, for eksempel jernmalm på Langøy ved Kragerø og Søftestad i Nissedal og niobmalm på Søve ved Ulefoss.

Telemark mangler de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet ellers. Landskapet er kupert og uoversiktlig. Det meste av Telemark har avløp til Telemarks- eller Skiensvassdraget, hvis ulike grener samles i Norsjø. Herfra renner Farelva, nedenfor Hjellevatnet Skienselva, cirka 16 kilometer til Skiensfjorden. To av elvene som munner ut i Norsjø, kommer fra Hardangervidda, den østligste har utspring like sør for Hårteigen i Ullensvang kommune, Vestland fylke. Her renner Kvenna østover til Møsvatn og Måna videre til Tinnsjø, der også Mår og Austbygdåi munner. Fra Tinnsjø renner Tinne videre til Heddalsvatnet, der Hjartdøla opptas. Herfra renner Sauarelva til Norsjø. Fra traktene sørøst for Belganuten på Hardangervidda, Ullensaker kommune, Vestland, renner den vestligste av Telemarksvassdragets kildeelver, Songa, mot sørøst gjennom Songavatnet til Totak. Herfra renner Tokke til Åmot i Vinje, der Vinjevassdraget opptas, og til Bandak som henger sammen med Kviteseidvatn og Flåvatn. Herfra renner Lundeelva, nedenfor vannet Nome kalt Eidselva, østover til Norsjø. Seljordselva kommer fra traktene sørvest for Gausta og renner gjennom Seljordsvatnet til Norsjø. Vassdraget er kanalisert slik at båter kan gå opp Vest-Telemarkvassdraget til Dalen ved Bandak (72 meter over havet) og Øst-Telemarkvassdraget til Notodden ved Heddalsvatnet (16 meter over havet).

De tre store sjøene i den sørvestligste delen av Telemark, Vråvatn, Nisser og Fyresvatn, har avløp til Nidelva, som munner ut ved Arendal. Helt i sørøst renner Siljanvassdraget til Farrisvatnet i Vestfold, og ved Kragerø munner Kragerøvassdraget med kilder øverst i Drangedal. Dette vassdraget danner den store innsjøen Toke (Øvre og Nedre).

Befolkning

Rundt 1900 hadde Telemark cirka 99 000 innbyggere. I kjølvannet av industrialiseringen fikk fylket en sterk befolkningsvekst. I perioden 1900–1920 var veksten gjennomsnittlig 1,2 prosent per år, og i 1920 hadde fylket 125 250 innbyggere. I denne perioden ble de nye bysamfunnene på Notodden og Rjukan etablert. Siden har folkemengden i Telemark – med unntak for 1950-årene – vist noe svakere vekst enn i landet som helhet. Den svakere veksten skyldes både den generelle tilbakegangen i områdene dominert av primærnæringene, nedtrapping/effektivisering i industrien og fullføring av den store kraftutbyggingen i fylket.

Det har også foregått geografiske endringer av bosettingen over lang tid. Dette har gjort seg gjeldende ved utflytting fra skog- og fjellbygdene, ved økt andel bosatte i tettsteder og ved en sterk forskyvning av befolkningstyngdepunktet til Grenland og spesielt til de tettbygde strøkene Porsgrunn og Skien fra de øvrige delene av det tidligere fylket. Telemark har åtte byer: Brevik, Kragerø, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle ved kysten og Notodden og Rjukan i det indre av fylket.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Området har skiftende vilkår for jordbruk. Et belte med god jord under marin grense går fra Brevik over Porsgrunn og Skien, langs vestsiden av Norsjø og grener seg mot vest til Lunde og mot nord til Sauherad, Heddal og . Vekstvilkårene her er generelt gode. I skog- og fjellbygdene ligger jordbruksarealene for høyt og oppstykket til å være egnet for kornproduksjon. Jordbruket i Telemark kjennetegnes av et stort innslag små bruk som mange steder gir dårlig grunnlag som selvstendig levevei, og det drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Samlet gir dette mulighet for familiebruk som levevei for mange.

Fiske

Fiske som næringsvei på Skagerrakkysten har avtatt sterkt. Fiskeoppdrett betyr lite i Telemark. De større elvene er lakseførende.

Bergverk

Deler av Telemark har et mangfold av bergarter som det gjennom historien har vært drevet en betydelig bergverksdrift på, men i 2019 var denne virksomheten meget beskjeden.

Industri

Norsk Hydro startet utbygging av fossefall i øvre del av Skiensvassdraget tidlig på 1900-tallet, og grunnla norsk kraftkrevende industri på Rjukan, senere på Notodden. Etter hvert ble det industrielle tyngdepunktet flyttet til kysten, med Herøya ved Porsgrunn som Norges største industriklynge. Med oppbyggingen av petrokjemisk industri i Bamble fra 1970-årene befestet Grenland sin posisjon som et industrielt sentrum i Norge.

Turisme og kultur

Viktige turistmål finnes så vel i høyfjellet som ved kysten. I en spesiell stilling står den livlige sommertrafikken på de kanaliserte vassdragene som fører fra Skiensfjorden helt til Dalen ved vestenden av Bandak, Skien-Norsjøkanalen og Bandak-Norsjøkanalen, som sammen utgjør Telemarkskanalen.

Viktige turistmål i fjellet er de sørøstre delene av Hardangervidda, Lifjell og Blefjell. På Rjukan fører Krossobanen til Gvepseborg med praktfull utsikt til Gausta; på Vemork finnes Norsk Industriarbeidermuseum. Bø Sommarland var i 2019 Skandinavias største vannpark.

Telemark har to stavkirker, Heddal og Eidsborg. Heddal stavkirke er Norges største. Middelalderkirker i stein finnes en rekke steder, blant annet Gjerpen, Kviteseid og gamle kirker, i Seljord og i Sauherad og Nes.

Morgedal markedsføres som «skisportens vugge». Byene langs kysten, blant annet Kragerø og skjærgården utenfor har stor trafikk i sommermånedene. I juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Telemark Museum omfattet Porselensmuseet, Henrik Ibsens og Theodor Kittelsens barndomshjem og de herskapelige boligene til 1814-minister Niels Aall: Ulefos Hovedgård og Søndre Brekke i Brekkeparken. Telemark Museum hadde avdelinger i fem kommuner, på Ulefoss i Nome, i Skien, i Porsgrunn/Brevik, i Langesund, i Bamble og i Kragerø.

Samferdsel

Vassdragene var viktigste ferdselsåre internt i fylket omkring 1900. Vassdraget fra Skien til Notodden ble kanalisert i 1861, og til Dalen i 1892. Dette førte til vegbygging mellom kanalbåtenes anløpssteder og bygdene omkring. I dag har vassdragene og kanalene bare betydning for turisttrafikken i sommermånedene.

Europavei 18 er hovedveiforbindelsen for de nedre delene av Telemark. E134 er hovedforbindelsen for de indre deler over Notodden, Seljord, Vinje og Haukelifjell. Riksvei 36 fra Eidanger til Seljord binder sammen E18 og E134, og er hovedvei fra Øvre Telemark til Grenlandsområdet.

Den første jernbanen i Telemark ble åpnet i 1882 på strekningen Larvik–Eidanger–Skien. Sørlandsbanen, som ble bygd i 1920–1927, går gjennom Telemark fra Meheia, gjennom Sauherad, Bø, Lunde og Drangedal til Agder. Det er sidelinje nordover til Notodden og Tinnoset og sørover til Skien (Bratsbergbanen). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989, denne linjen er erstattet med buss.

Det er fergeforbindelse mellom Langesund og Hirtshals. Om sommeren går det ferge mellom Langesund, Langøya, Siktesøya, Årøya, Stokkøya og Helgeroa.

Kommuner

Telemark fylke hadde 18 kommuner: Skien, Porsgrunn, Notodden, Bamble, Kragerø, Nome, , Tinn, Sauherad, Drangedal, Vinje, Seljord, Kviteseid, Siljan, Tokke, Hjartdal, Nissedal og Fyresdal.

Fylkesvåpen og navn

Fylkesvåpenet viste en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn. Det symboliserte vern og verdighet.

Navnet Telemark kommer av norrønt Þelamǫrk eller Þilamǫrk, sammensatt av folkenavnet þilir ‘teler’ og mǫrk ‘mark, skog’. Folkenavnet þilir er ikke sikkert tolket. Det kan ha sammenheng med norrønt þel ‘grunn, botn’ eller med þelitele’. Andre foreslåtte tolkninger har vært Þela- av et gammelt sjønavn *Þeli, et eldre navn på Seljordsvatnet; og þelli ‘furu’, da furu er den dominerende tresorten i det egentlige Telemark. Helt fram til middelalderen var Telemark bare løsere knyttet til den norske staten, og navnet Telemark var da bare brukt om de øvre og indre bygdene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holand, Johan Edvard, red.: Telemark, 1975 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06844-5, Finn boken
  • Valebrokk, Eva: Telemark : sagn og virkelighet, 2004, isbn 82-516-1980-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg