Finnhval, bardehvalart i familien finnhvaler. Finnhvalen kan bli opptil 25 m lang og veie 70 tonn; bare blåhvalen er større. Karakteristisk for arten er de lyse, gulhvite bardene på forreste del av høyre overkjeve. I sommertiden foretar den næringsvandringer til høye nordlige og sørlige breddegrader, hvor den fråtser i planktoniske krepsdyr (krill). I nord lever den også av små stimfisk som sild og lodde. Forplantningen foregår i varmere farvann og finnhvalen får vanligvis en unge hvert annet eller tredje år. Ungen er ca. 6 m lang ved fødselen.

Finnhvalen har hatt stor betydning for hvalfangsten, særlig i Sørishavet, etter at blåhvalbestanden ble overbeskattet i 1930-årene. Dette førte til at finnhvalen i Sørishavet ble sterkt desimert i etterkrigsårene. Finnhvalfangsten har vært strengt regulert av Den internasjonale hvalfangstkommisjon, og arten er nå i praksis fredet. Finnhvalen forekommer i alle større havområder fra arktiske til antarktiske strøk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.