Finnhval, bardehvalart i familien finnhvaler. Finnhvalen kan bli opptil 25 m lang og veie 70 tonn; bare blåhvalen er større. Karakteristisk for arten er de lyse, gulhvite bardene på forreste del av høyre overkjeve. I sommertiden foretar den næringsvandringer til høye nordlige og sørlige breddegrader, hvor den fråtser i planktoniske krepsdyr (krill). I nord lever den også av små stimfisk som sild og lodde. Forplantningen foregår i varmere farvann og finnhvalen får vanligvis en unge hvert annet eller tredje år. Ungen er ca. 6 m lang ved fødselen.

Finnhvalen har hatt stor betydning for hvalfangsten, særlig i Sørishavet, etter at blåhvalbestanden ble overbeskattet i 1930-årene. Dette førte til at finnhvalen i Sørishavet ble sterkt desimert i etterkrigsårene. Finnhvalfangsten har vært strengt regulert av Den internasjonale hvalfangstkommisjon, og arten er nå i praksis fredet. Finnhvalen forekommer i alle større havområder fra arktiske til antarktiske strøk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.