Folketallet i Troms økte relativt sett sterkere enn i landet som helhet helt fra landets første folketelling i 1769 og frem til den første etterkrigstiden. Troms hadde således en jevnt økende andel av landets befolkning, fra 1,8 prosent i 1769 til 3,6 prosent i 1950. Siden lå andelen relativt stabilt på 3,5–3,6 prosent frem til slutten av 1990-tallet da det begynte å gå noe tilbake, og i begge årene 2017 og 2018 lå andelen på i overkant av 3,1 prosent.
Den relativt sett svakere befolkningsutviklingen i Troms enn i landet som helhet etter 1950 illustreres også ved at den samlede befolkningsveksten i perioden 1950–2018 var på 42 prosent eller 49 087 personer, betydelig under landsgjennomsnittet på 64 prosent. Fra 2008 til 2018 økte folketallet i Troms med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, mot 1,1 prosent i hele landet.
Befolkningsutviklingen viser store regionale ulikheter internt i fylket. Siden 1950 har det vært befolkningsnedgang i kyst- og fjordstrøkene, som dermed har fått en betydelig redusert andel av den totale folkemengden. Dette gjelder særlig de rene kystkommunene, som har fått halvert sin befolkningsandel i denne perioden.
Det er i første rekke Tromsø som har hatt økning i andelen av fylkets folkemengde; fra 22 prosent i 1950 til 45 prosent i 2018 (med dagens kommunegrenser). Harstad inkludert Bjarkøy økte sin andel fra 13 til 15 prosent i denne perioden, mens de øvrige kommunene hadde redusert andel av fylkets folkemengde.
I tiårsperioden 2008–2018 hadde 11 av 24 kommuner vekst i folketallet, men bare i Tromsø, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,5 prosent, var veksten større enn fylkesgjennomsnittet på 0,7 prosent og landsgjennomsnittet på 1,1 prosent. Dette illustrerer Tromsøs dominerende betydning for befolkningsutviklingen i fylket.
Omkring 56 prosent av befolkningen i Troms bor per 2018 på øyer, klart høyest andel blant fylkene i Norge. Dette skyldes ikke bare en rekke store øyer langs kysten, men også at de to klart største tettstedene, Tromsø og Harstad, ligger på øyer.
Troms har per 2017 i alt 42 tettsteder, hvorav 13 per 2017 hadde mer enn 1000 innbyggere. Flest tettsteder har Tromsø med åtte og Lenvik og Målselv med fem hver. Størst er Tromsø og Harstad med henholdsvis 38 980 og 20 953 innbyggere per 2017. Tromsø tettsted er fra og med 2014 avgrenset til Tromsøya, og nærliggende Tromsdalen og Kvaløysletta er definert som selvstendige tettsteder. Likevel er Tromsø fortsatt fylkets klart største tettsted. Andre tettsteder i Troms med over 2000 innbyggere er (folketall fra 2017): Tromsdalen i Tromsø med 16 787 innbyggere, Kvaløysletta i Tromsø med 8681, Finnsnes i Lenvik med 4658, Setermoen i Bardu med 2464 og Skjervøy i Skjervøy med 2460 innbyggere. I tillegg har seks tettsteder mellom 1000 og 2000 innbyggere: Storslett, Silsand, Sørreisa, Borkenes, Storsteinnes og Andselv.
Det har vært en relativ sterk vekst i tettstedsbefolkningen siden andre verdenskrig, først og fremst i Tromsø- og Harstad-området. Det har imidlertid også vært tettstedsvekst i mange områder med nedgang i samlet befolkning; et resultat av en «lokal sentralisering» av bosetningen. I andre deler av fylket har bygdesentre utviklet seg til mellomstore tettsteder parallelt med en stabilisering eller en viss økning i samlet folketall. Eksempler på dette er Finnsnes-området, Sørreisa, og områdene Setermoen-Bardufoss i indre del av fylket og Storslett-Sørkjosen i Nordreisa. Det kan være flere drivkrefter bak en slik utvikling, både befolkningens økte etterspørsel etter varer og tjenester lokalt og utbyggingen av offentlig forvaltning og tjenesteyting, blant annet i kommunene. Også utbyggingen av den offentlige infrastrukturen, for eksempel ved kraft- og kommunikasjonsutbygging, Forsvarets virksomhet eller industriutbygging kan ligge bak denne veksten.
Andelen av befolkningen bosatt i tettsteder i Troms var 71 prosent mot 82 prosent i landet som helhet per 2017.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.