(av nty.), også kalt eurasisk eller europeisk grevling, Meles meles, rovdyrart i mårfamilien.

Kroppslengde 60–90 cm, halelengde 15–20 cm. Vekt 10–12 kg; hannene blir størst. Dyret er gråaktig på oversiden, og føtter og underside er svarte. Hodet er mest hvitt, med en bred, svart stripe langs hver side fra snute til nakke. Stripen omfatter også øyet og øret. Hånden (forbenet) er kort og bred med fem fingrer, som er forent med en hudfold nesten helt ut til spissene. Alle fem fingrene har sterke, lange, spisse, litt buede klør. Foten (bakbenet) er kort og bred, med fem tær, som på samme måte er bundet sammen med en hudfold. Klørne er her betydelig svakere enn håndens. Velutviklede tråputer under hånd og fot. Tannsettet består av 3 fortenner, 1 hjørnetann, 5 kinntenner i overkjeven og 6 i underkjeven.

Den lever fortrinnsvis av meitemark og insektlarver, men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt. I kornåkrene kan den gjøre ugagn ved å spise korn og ved å lage veier. Midt i åkeren kan den ofte ha liggeplasser.

I oktober–november går den i vinterkvarter. Hann, hunn og undertiden årsunger finnes ofte i dyp søvn i samme hule. Etter teleløsningen om våren begynner de streiftogene sine om natten. I mars/april føder grevlingen 2–5 unger. Den nyfødte ungen er stor som en lemen. Hulen graver grevlingen gjerne i en solvarm skrent, og den har oftest flere ganger og åpninger, som fører ned til ett, sjelden to, beboelsesrom, fôret med løv og mose. Grevlingen graver egne ganger for sine ekskrementer.

Den er utbredt over størstedelen av Europa og i Nord- og Mellom-Asia. Grevlingen lever i Norge i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, i mindre antall i Trøndelag og er på utbredelse nordover. Nærstående arter finnes i Asia. Den nordamerikanske præriegrevlingen, Taxidea taxus,tilhører en egen slekt.

Jakt på grevling er tillatt i hele landet fra 21. august til 31. januar.

I eldre tider tok folk mange steder varsel av hvor mye gress grevlingen samlet om høsten. Vinteren skulle få like mange frostrier som tallet av gressbunter grevlingen samlet i hiet.