grevling

Grevling

av . Begrenset gjenbruk

Grevling

av . Begrenset gjenbruk

Grevling, også kalt eurasisk eller europeisk grevling, er en rovdyrart i mårfamilien.

Faktaboks

Etymologi
Også kjent som

Meles meles

Bygning, utseende

Kroppslengden er 60–90 centimeter, halelengden 15–20 centimeter og vekten 10–12 kilo. Hannene blir størst. Dyret er gråaktig på oversiden, og føtter og underside er svarte. Hodet er mest hvitt, med en bred, svart stripe langs hver side fra snute til nakke. Stripen omfatter også øyet og øret. Hånden (forbenet) er kort og bred med fem fingrer, som er forent med en hudfold nesten helt ut til spissene. Alle de fem fingrene har sterke, lange, spisse, litt buede klør. Foten (bakbenet) er kort og bred, med fem tær, som på samme måte er bundet sammen med en hudfold. Klørne er her betydelig svakere enn håndens. Grevlingen har velutviklede tråputer under hånd og fot. Tannsettet består av tre fortenner, én hjørnetann, fem kinntenner i overkjeven og seks i underkjeven.

Levevis

Grevlingen lever fortrinnsvis av meitemark og insektlarver, men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt. I kornåkrene kan den gjøre ugagn ved å spise korn og ved å lage veier. Midt i åkeren kan den ofte ha liggeplasser.

I oktober–november går grevlingen i vinterkvarter. Hann, hunn og undertiden årsunger finnes ofte i dyp søvn i samme hule. Etter teleløsningen om våren begynner den streiftogene sine om natten.

I mars/april føder grevlingen to–fem unger. Den nyfødte ungen er stor som et lemen. Hulen graver grevlingen gjerne i en solvarm skrent, og den har oftest flere ganger og åpninger som fører ned til ett, sjelden to, beboelsesrom, fôret med løv og mose. Grevlingen graver egne ganger for sine ekskrementer.

Utbredelse, systematikk

Grevling er utbredt over størstedelen av Europa og i Nord- og Mellom-Asia. Den lever i Norge i lavlandetØstlandet og Sørlandet, i mindre antall i Trøndelag og er på utbredelse nordover. Nærstående arter finnes i Asia. Den nordamerikanske præriegrevlingen, Taxidea taxus, tilhører en egen slekt.

Jakt i Norge

Jakt på grevling er tillatt i hele landet fra 21. august til 31. januar.

Symbolikk

I eldre tider tok folk mange steder varsel av hvor mye gress grevlingen samlet om høsten. Vinteren skulle få like mange frostrier som tallet av gressbunter grevlingen samlet i hiet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg