Grevling, også kalt eurasisk eller europeisk grevling, er en rovdyrart i mårfamilien.
Faktaboks
- Etymologi
-
av nedertysk
- Også kjent som
-
Meles meles
Grevling
Grevling, også kalt eurasisk eller europeisk grevling, er en rovdyrart i mårfamilien.
Meles meles
Kroppslengden er 60–90 centimeter, halelengden 15–20 centimeter og vekten 10–12 kilo. Hannene blir størst. Dyret er gråaktig på oversiden, og føtter og underside er svarte. Hodet er mest hvitt, med en bred, svart stripe langs hver side fra snute til nakke. Stripen omfatter også øyet og øret. Hånden (forbenet) er kort og bred med fem fingrer, som er forent med en hudfold nesten helt ut til spissene. Alle de fem fingrene har sterke, lange, spisse, litt buede klør. Foten (bakbenet) er kort og bred, med fem tær, som på samme måte er bundet sammen med en hudfold. Klørne er her betydelig svakere enn håndens. Grevlingen har velutviklede tråputer under hånd og fot. Tannsettet består av tre fortenner, én hjørnetann, fem kinntenner i overkjeven og seks i underkjeven.
Grevlinghi. Foto fra: Koldbakke
Grevlingen lever fortrinnsvis av meitemark og insektlarver, men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt. I kornåkrene kan den gjøre ugagn ved å spise korn og ved å lage veier. Midt i åkeren kan den ofte ha liggeplasser.
I oktober–november går grevlingen i vinterkvarter. Hann, hunn og undertiden årsunger finnes ofte i dyp søvn i samme hule. Etter teleløsningen om våren begynner den streiftogene sine om natten.
I mars/april føder grevlingen to–fem unger. Den nyfødte ungen er stor som et lemen. Hulen graver grevlingen gjerne i en solvarm skrent, og den har oftest flere ganger og åpninger som fører ned til ett, sjelden to, beboelsesrom, fôret med løv og mose. Grevlingen graver egne ganger for sine ekskrementer.
Jakt på grevling er tillatt i hele landet fra 21. august til 31. januar.
I eldre tider tok folk mange steder varsel av hvor mye gress grevlingen samlet om høsten. Vinteren skulle få like mange frostrier som tallet av gressbunter grevlingen samlet i hiet.
Meles meles, grevling. Foto fra: Randers Fjord, Danmark
Meles meles, grevling. Foto fra: Randers Fjord, Danmark
Grevling er meitemarkspesialister, men de er også glad i å spise de feite oldenborrelarvene som lever i stort antall nede i jorda i enkelte hager.
Grevling har korte, brede framføtter og smalere bakføtter. Siden grevlingen bruker framføttene til å grave hi med, er framføttene kraftigst med lengst klør. Hvis man finner gode fotavtrykk i sand, leire eller snø, ser man lett hva som er avtrykket av framfoten og av bakfoten. Framfoten avgir tydelige avtrykk av klørne et stykke foran selve fotavtrykket.
Grevlingen bruker store deler av livet sitt inne i de dype hiene de lager, og vil gjerne ha det litt behagelig. De river løs tørt gress og løv og sanker en haug av dette som de drar med seg mens de rygger baklengs på stien tilbake til hiet. Grevling er renslige dyr og skifter ut sengehalmen jevnlig. Utenfor denne hiåpningen ligger rester av sengematerialet som grevlingenhar hevet ut.
Grevlinger kan bruke de store vinterhiene i generasjoner, faktisk i tusener av år. Et typisk grevlinghi i Norge ligger i en skråning med god drenering og helst med løs jord som er lett å grave ut. I nærheten bør det være jaktmarker for grevlingene i form av enger, løvskog, kulturmark eller hager hvor de kan finne meitemark og andre virvelløse dyr.
Når grevlingen skal spise meitemark og oldenborrelarver, borer den snuten ned i jorda for å dra opp marken eller larven som gjemmer seg nede i jorda. Iblant hjelper grevlingen til med å krafse litt med de lange klørne på framføttene. Det blir igjen noen runde hull som kan være fra 5 til 20 cm dype. Og en liten gresstust fra plenen kan ligge ved siden av.
Når grevling har spist meitemark, blir avføringen gråbrun og våt. En grevling kan spise 200 mark på en natt. Hvis man analyser innholdet i denne lorten, vil man kunne finne de små kitinholdige børstene som sitter langs kroppsidene av meitemarkene, ett par børster på hvert ledd. Hvis man er heldig kan man også finne det store båndet som hver mark har rundt kroppen. Hvis man teller antall bånd, finner man ut hvor mange mark som ble spist.
Når grevlingen velger seg stedet der de vil anlegge en latrine, er det enten i nærheten av hiet langs en av stiene, eller på territoriegrensa til nabogrevlingene. De graver flere grunne hull i bakken som er ca 20 cm i diameter. Latrineområdet er bare på ca 1 kvadratmeter, og ofte delvis i le for regn under noen greiner. Latrinehullene brukes flere ganger, og man kan finne store hauger med grevlinglort i hullene. På bildet ser du to grevlinglort med ulik utseende, så grevlingen(e) har spist ulik mat.
Meles meles, grevling. Foto fra: Koldbakke
Meles meles, grevling. Foto fra: Koldbakke
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.