Kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) er en tannhval som tilhører delfinfamilien. Flere små arter i delfinfamilien kalles gjerne «springere». Dette skyldes deres lekne og til dels akrobatiske adferd ettersom de liker å svømme med skip og gjerne hopper gjentatte ganger opp av vannet. Kvitskjevingen er en slik springerart.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Lagenorhynchus acutus
- Beskrevet av
- (Gray, 1828)
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
- Global rødlistestatus
- LC – Livskraftig
Slekten Lagenorhynchus, som karakteriseres med en kort snute, høy og konkav ryggfinne og svært variable fargetegninger, inneholder i alt seks springerarter: Kvitskjevingen holder i likhet med sin nære slektning kvitnosen (Lagenorhynchus albirostris) til i Nord-Atlanteren. I det nordlige Stillehavet finner vi stillehavskvitskjevingen (Lagenorhynchus obliquidens) mens det på den sørlige halvkula finnes tre arter: mørkfarget delfin (Lagenorhynchus obscurus), svartkinnet delfin (Lagenorhynchus australis) og timeglassdelfin (Lagenorhynchus cruciger).
Kvitskjevingene forekommer i betydelige antall i våre farvann, særlig i Sør-Norge og i Nordsjøen. De kan bli rundt 2,8 meter lange, hunnene noe mindre enn hannene. Fisk er artens viktigste mat. Kvitskjevingene kan bli nærmere 30 år gamle. Antakelig kan en del av de kjønnsmodne hunnene produsere kalv hvert år. Det har aldri vært drevet noen form for kommersiell fangst av kvitskjeving. I dag er arten fredet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.