Spermhval, også kalt spermasetthval og kaskelott, er en tannhvalart i familien spermhvaler. Den er størst av alle tannhvalene; hannene blir nærmere 18 meter lange og kan veie opptil 45–50 tonn, mens hunnene neppe blir lengre enn 12 meter. Den har synlige tenner bare i underkjeven. Den er gråsvart oventil, noe lysere under buken.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Physeter macrocephalus
- Beskrevet av
- Carl von Linné, 1758
- Global rødlistestatus
- VU – Sårbar
Blekksprut er spermhvalens viktigste mat, men den spiser også fisk. I norske farvann spiser den særlig uer og rognkjeks. Spermhvalen kan bli minst 50 år gammel, og de voksne hunnene føder én enkelt kalv om lag hvert femte år fram til de kommer i 40-årsalderen.
Spermhvalens utseende oppfattes ofte som typisk for hvordan hvaler ser ut. Spermhvalen har også hatt kulturell betydning i både bilder og tekst. Hvalen i Herman Melvilles kjente roman Moby Dick fra 1851 er for eksempel en spermhval.
Spermhvalen finnes i alle hav, både på den nordlige og den sørlige halvkule. Det er imidlertid store alders- og kjønnsforskjeller i utbredelse. Mens utbredelsen til hunnene og alle umodne dyr er begrenset til tropiske og subtropiske strøk, foretar de kjønnsmodne hannene lange vandringer til høyere breddegrader, gjerne helt til iskanten i både nord og sør.
Det ble drevet fangst av spermhval i norske farvann fra 1912 til 1971. I dag er spermhvalen viktig for økoturisme basert på hvalsafari i Nord-Norge, særlig utenfor Andøya der kanten på kontinentalsokkelen er nær land slik at båtturen ut til de beitende hvalene blir kort.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.