vånd

Kroppslengden hos voksen vånd er angitt til 20–24 centimeter og halen 13–15 centimeter. Som hos andre smågnagere vokser kroppen ved overgang til formering, eller det vi kan kalle voksen alder. Vekta kan variere mye også hos voksne dyr, men er generelt over 200 gram og kan være bortimot 270 gram. Vånd tyngre enn dette kan være drektige hunner. Pelsfargen er mørk brun. I enkelte land finnes bestander av helt svarte individer. Noen helt svarte dyr er også funnet i Sør-Norge. Vinterpelsen er mye lengre enn sommerpelsen og skjuler ørene helt.

Vånden er en veldig flink graver. Den graver både ganger under bakken og «løpeganger» i overflaten. Den kan ha egne rom til å bo i og andre rom til å lagre mat i. Den er også en flink svømmer som flyter høyt i vannet. Dersom den blir forstyrret mens den sitter i vannkanten, kan den dukke under vannet med et lite «plopp». Vånden er utelukkende vegetarianer. En stor del av føden utgjøres av gras, men den spiser ellers det meste av de plantene som finnes der den lever. Hannens leveområde om sommeren kan være opptil 4000 kvadratmeter, hunnens leveområde er rundt en fjerdedel av dette. De fleste rovdyr liker vånd som føde, så dødeligheten kan være stor.

Vånd kan gjøre skade på rotfrukter og potetavlinger, som den både spiser og hamstrer. Den store graveaktiviteten kan dessuten gjøre skade på grasmark, ikke minst ved at den graver opp hauger av mold. Det er funnet vinterlagre som inneholdt 20–35 liter poteter. I et kammer ble det funnet 20 liter røtter av løvetann. Vånden kan også ødelegge frukttrær ved å gnage på røtter og bark.

Store bestander av vånd forekommer først og fremst på grasmark, gjerne nedlagte jorder. Da lever den opp til navnet jordrotte. I England og Skottland lever den mest langs elver og kanaler, og lever da mer opp til navnet vannrotte. Her er bestanden truet, både fordi leveområdene ødelegges og fordi den blir jaktet på av den innførte minken. Store tiltak blir gjort for å bedre leveforholdene og fjerne mink. Vånden er utbredt over det meste av Europa og store deler av Asia. Den er vanlig over store deler av det østlige Norge, men mer uvanlig på Vestlandet. I Nord-Norge er utbredelsen mer spredt, først og fremst på øyer i Nordland og Troms.

• dyreliv i Norge
• gnagere