vånd

Kroppslengden hos voksen vånd er angitt til 20–24 centimeter og halen 13–15 centimeter. Som hos andre smågnagere vokser kroppen ved overgang til formering. Vekta kan variere mye også hos voksne dyr, men er generelt over 200 gram og kan være bortimot 270 gram. Vånd tyngre enn dette kan være drektige hunner. Pelsfargen er mørk brun. I enkelte land finnes bestander av helt svarte individer. Noen helt svarte dyr er også funnet i Sør-Norge. Vinterpelsen er mye lenger enn sommerpelsen og skjuler ørene helt.

Vånden er en veldig flink graver, og den graver ganger under bakken og «løpeganger» i overflaten. Den kan ha egne rom til å bo i og andre til å lagre mat i. Den er også en flink svømmer som flyter høyt i vannet. Den kan dukke under vann med et lite «plopp» om den blir forstyrret i vannkanten. Vånden er utelukkende vegetarianer. Hannens leveområde om sommeren kan være opptil 4000 kvadratmeter, hunnens leveområde er betydelig mindre. De fleste rovdyr liker vånd som føde, og dødeligheten kan være stor.

Vånd kan gjøre skade på rotfrukter og potetavlinger og på grasmark med sin store graveaktivitet. Det er funnet vinterlagre som inneholdt 20–35 liter poteter. I et kammer ble det funnet 20 liter røtter av løvetann. Den kan også ødelegge frukttrær ved å gnage på røtter og bark.

Store bestander av vånd forekommer først og fremst på grasmark, gjerne nedlagte jorder. Da lever den opp til navnet jordrotte. I England lever den mest langs elver og kanaler, og lever da mer opp til navnet vannrotte. Her er bestanden truet og store tiltak blir gjort for å bedre leveforholdene. Den er utbredt over det meste av Europa og store deler av Asia. Vånd er vanlig over store deler av det østlige Norge, mer uvanlig på Vestlandet. I Nord-Norge er utbredelsen mer spredt, først og fremst på øyer i Nordland og Troms.

• Dyreliv i Norge
• gnagere