dagaktive og nattaktive dyr

Mange dyr har utviklet eller forbedret enkelte sanser for å kunne være i aktivitet i stummende mørke. Dette gjelder spesielt synet. Hos nattaktive dyr er øynene gjerne store for å samle mest mulig lys og de kan ha et reflekterende lag bak netthinnen som reflekterer lyset tilbake i øyet, slik at det utnyttes enda bedre. Dette laget kalles tapetum lucidum og gir dyret «lysende» øyne når de belyses.

Dyr med store øyne til nattbruk kan plages av dagslys. Katter og mange andre dyr kan lukke pupillen nesten helt slik at kun en smal spalte sees i dagslys, i motsetning til om natten da pupillen er et stort, rundt hull. Andre arter gjemmer seg simpelthen helt vekk fra dagslyset, for eksempel i et trehull.

Nattaktive pattedyr og fugler har mange flere staver i netthinnen enn dagaktive dyr. Stavene er mer lysfølsomme enn tappene, men gir kun et svart-kvitt bilde av omgivelsene. Nattaktive dyr har derfor dårligere fargesyn enn dagaktive dyr som har flere tapper i netthinnen.

Pattedyr som er mye aktive i mørket har gjerne lange værhår for å kunne «føle seg fram» og unngå hindringer. Mange nattaktive dyr stoler mer på hørselen enn på synet. De fleste flaggermus har spesialisert seg på ekkolokalisering, slik at de kan jakte i mørket og ikke avhenger av synet for å finne føde.

Nattaktive dyr har dårligere fargesyn og er gjerne mindre fargerike enn dagaktive dyr. Farger synes jo ikke i mørket. Ett godt eksempel er grå nattsommerfugler versus fargerike dagsommerfugler.

I kjølige omgivelser er dyr gjerne dagaktive for å utnytte at det er varmere på dagtid. I varme omgivelser derimot, som ørkener, er dyrene gjerne nattaktive nettopp for å unngå dagens ekstreme varme. De gjemmer seg i huler under bakken om dagen.

Blant pattedyrene er særlig rovdyrene nattaktive, mens plantespiserne er mer dagaktive. De fleste klauvdyr og hovdyr er dagaktive, både for lettere å finne føde og for å oppdage og unngå rovdyr. De står eller ligger gjerne i ro om natten, selv om mange kan spise litt også da.

Mange rovdyr er nattaktive eller skumringsaktive for å kunne lure seg inn på byttedyr i ly av nattemørket. For eksempel jakter løver gjerne i månelys, da er det passe lyst både til at de ser godt og unngår å bli sett. Mange mindre rovdyr er nok nattaktive mer for å unngå større rovdyr enn av hensyn til sin egen jakt.

Primater (aper) som klatrer og hopper rundt i trærne er avhengige av synet for å finne mat og unngå uhell, og er derfor dagaktive. Menneskenes opprinnelse fra trelevende primater har medført at vi har arvet et svært dårlig nattsyn. De mer «primitive» halvapene (spesielt lorier og galagoer) er imidlertid nattaktive, de har spesielt store øyne og et svært godt nattsyn.

Noen grupper er aktive om natten til tross for at de svever mellom trær, som flygeekorn og skjermflygere. Disse har veldig store øyne og godt nattsyn.

De fleste flaggermus er utelukkende aktive om natten og skyr dagslys.

Blant gnagerne finnes det både dagaktive og nattaktive arter, men mange skiller lite mellom dag og natt og er aktive i perioder gjennom hele døgnet.

Det store flertallet av fuglene er dagaktive med godt fargesyn. Noen få grupper har imidlertid spesialisert seg til å jakte om natten, særlig ugler, nattravner og fettfugler. Uglene har store øyne og svært godt nattsyn, og de har også svært god hørsel. De kan fange mus med hørselen alene, uten å se dyret før det fanges.

Noen fugler er aktive om natten kun for å synge, for eksempel nattergalen om våren. Sangen kan bære lenger om natten, og det er færre andre fugler som synger og forstyrrer.

Mange amfibier, særlig froskene, er nattaktive for å unngå fiender. Blant krypdyrene finnes det både nattaktive og dagaktive arter. Som vekselvarme avhenger de av god kroppstemperatur for å kunne være aktive. Både slanger og øgler soler seg for å øke kroppstemperaturen slik at de kan bevege seg hurtigere.

Mange insekter er avhengige av synet og derfor mest aktive om dagen, som dagsommerfugler og humler. Noen grupper er imidlertid mest nattaktive, som nattsommerfugler. Mange tovinger er også aktive om natta, for eksempel klekker fjærmygg helst da.

I havet kan det foregå store forflytninger opp og ned i vannmassene, idet planktonet stiger opp om natten og gjemmer seg i det svarte dypet om dagen. I havet finnes det også mange arter som lever i evig mørke i dyphavet, både fisker og blekkspruter.