husspissmus

I både størrelse og utseende ligner husspissmus mye på vår hjemlige krattspissmus. Kroppslengden er 44–86 millimeter, mens halen er 24–47 millimeter lang. Vekten varierer mellom 5 og 16 gram. Pelsfargen på ryggen kan variere mye, fra mørk brun og rødbrun til grålig. Buksiden er lysere gråkvit.

Kjennetegn som lettest skiller den fra krattspissmus er store og nakne ører som stikker godt ut av pelsen, hale med en del ekstra lange og utstående hår, samt kvite tannspisser. Disse tre karakterene kjennetegner alle artene i slekten Crocidura, som husspissmus tilhører (se artsbestemmelse). De enkelte artene kan være svært vanskelig å skille fra hverandre, men arten i Rogaland er bekreftet med molekylærgenetiske metoder («DNA-strekkoding»).

Husspissmus kan leve i mange forskjellige habitater; åpen eng, krattskog, skogkanter, jordbruksarealer, urbane områder og hager. Den holder gjerne til i steinmurer. I det nordlige Europa holder den helst til nær og i menneskers hus og hager. I Rogaland kan den ha funnet en slik nisje som er uten særlig mange andre spissmus-arter. Kanskje er hus og bygninger viktige for at den kan overleve vinteren hos oss, føden må den imidlertid finne ute hele året.

Husspissmus spiser mest insekter, men også mange andre virvelløse dyr som meitemakk, tusenbein, edderkopper og snegler. Den kan også spise unger av andre små pattedyr, samt små øgler. Dessuten spiser den litt planteføde. Den trenger å spise tilsvarende omtrent halvparten av kroppsvekten daglig. Den leter etter mat ved å rote rundt i vegetasjon på bakken.

Husspissmus kan være aktive hele døgnet, men særlig i skumring morgen og kveld. Reiret ligger gjerne i et hulrom under steiner eller trestammer, men de kan også bruke ganger gravd ut av andre småpattedyr. Om vinteren kan flere individer dele på et reir og kvile sammen, da kan de også gå i dvale.

Husspissmus kan leve tett sammen og er ikke strengt territorielle utenfor formeringssesongen. Hann og hunn lever i par i formeringssesongen, de deler samme reir og fostrer opp ungene sammen. Deres leveområder overlapper mye både sommer og vinter. Om sommeren kan både hanner og hunner være mer territorielle og aggressive mot andre individer av samme kjønn. Når to dyr møtes, brukes gjerne høyfrekvente lyder. Leveområdets størrelse varierer mellom 75 og 395 kvadratmeter. Det er mulig at husspissmus navigerer ved å bruke høyfrekvente lyder og lytte etter ekkoet, en enkel form for ekkolokalisering. De lange værhårene brukes til å «føle seg fram» med.

Husspissmus finnes i det nordvestlige Afrika og i det sørvestligste Europa, fra Marokko og Algerie til Tyskland og Sveits. I tillegg finnes den på mange øyer, hvor den regnes som innført av mennesker. Eksempler er Gran Canaria, Irland og England. Det spekuleres over om arten opprinnelig ble innført av (eller med) mennesker fra Afrika til Europa.

På IUCNs rødliste er den angitt som utenfor fare (LC). I Norge er husspissmus plassert på listen over fremmede arter, angitt med høy risiko (HI). Arten representerer ingen fare for mennesker, men man tror at den kan konkurrere ut våre hjemlige arter spissmus eller spre sykdommer til andre arter. Siden husspissmus kun kan leve i et mildt klima og ikke tåler lange og kalde vintre, er det ikke sikkert at den vil spre seg videre fra den milde kyststripen i det sørvestre Rogaland. Dette er dog noe man bør følge med på.

Slekten Crocidura inneholder hele 198 arter (45 prosent av alle artene i spissmusfamilien). Det nøyaktige antall arter er dog ikke kjent, og nye arter blir stadig funnet. Afrika har spesielt stor diversitet, med hundre kjente arter. Slekten er elles utbredt i Asia, mens noen få arter lever i Europa. Ennå mangler genetisk kunnskap for mer en halvparten av artene i slekten, slik at det er en stor utfordring å forstå slektskapet. Crocidura-slekten er plassert i underfamilien Crocidurinae (kvittanna spissmus), mens våre hjemlige seks arter spissmus er plassert i underfamilien Soricinae (rødtanna spissmus).

• spissmus
• pattedyr i Norge

• Artsdatabanken: Husspissmus på fremmedartslista 2023

• Burgin, C. J. og He, K. 2018. Family Soricidae (shrews). S. 332-551 i: Wilson, D. og Mittermeier, R.A. (red.). 2018. Handbook of the mammals of the world. Vol. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.
• van der Kooij, J., Holand, Ø., Rolandsen, C.M. og Eldegard, K. 2023. Pattedyr: Vurdering av husspissmus Crocidura russula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken.
• van der Kooij, J. og Nyfors, E. 2023. Citizen science reveals the first occurrence of the greater white-tooted shrew Crocidura russula in Fennoscandia. Mammalia 87 (5): 442-450.