Nebbhval
Nebbhval ved Jan Mayen.
Nebbhval
Av .
utbredelse av nebbhval
Utbredelse av nebbhval (Hyperoodon ampullatus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av nebbhval

Nebbhval, også kalt bottlenose eller nordlig nebbhval, er en art i nebbhvalfamilien, som er en undergruppe blant tannhvalene.

Faktaboks

Også kjent som
Engelsk: northern bottlenose whale
Vitenskapelig navn
Hyperoodon ampullatus
Beskrevet av
(Forster, 1770)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
NT – Nær truet

Den nordlige nebbhvalen (Hyperoodon ampullatus) finnes bare i Nord-Atlanteren. En nær slektning, den sørlige nebbhvalen (Hyperoodon planifrons), finnes på hele den sørlige halvkula sør for 30ºS.

Hannene blir nærmere ni meter lange og åtte tonn tunge, hunnene neppe lengre enn 7,5 meter. Blekksprut er nebbhvalens viktigste mat, men den spiser også fisk. Nebbhvalen kan bli nærmere 40 år gammel, og de voksne hunnene får en enkelt kalv annethvert år.

Det ble drevet fangst av nebbhval i norske farvann fra 1882 til 1973. I dag er arten fredet.

Beskrivelse

Unge nebbhvaler er temmelig mørke, gråbrune eller nesten svarte, men med alderen blir de lysere. Gamle hanner kan ofte være nesten gråhvite. Buken er vanligvis lysere enn ryggen. Nebbhvalene har små sveiver mens den trekantede ryggfinnen med konkav bakkant sitter ganske langt bak på ryggen.

Navnene nebbhval og bottlenose (som brukes både på norsk og engelsk) viser til hodeformen. På kraniets overside er det to beinkammer som gir støtte for en fettpukkel som vokser med alderen. Denne pukkelen når ikke helt fram til snutespissen, og når pukkelen vokser blir panna brattere og brattere. Snuten stikker da fram som et nebb. Hos yngre dyr kan hodet og snuten minne om en flaske med hals.

Nebbhvalen har bare tenner i underkjeven, oftest bare en eller to på hver side og nær kjevespissen. Hos hunner og yngre dyr er tennene gjerne skjult i gommen slik at de ser tannløse ut. Hos hannene er tennene uten funksjon og kan hos noen individer være begrodd med parasitter.

På lengdesnitt av tennene viser det seg soner der en lys og en mørk sone representerer et år. Studier av slike tenner fra dyr tatt i fangst har vist at nebbhvalene vokser til de er om lag 20 år gamle. Hannene har da nådd en lengde på om lag 9 m mens hunnene kan bli 7,5 meter lange. Eldste observerte dyr i fangst var 37 år gammelt.

Levevis

Nebbhval
Nebbhvaler i Atlanterhavet nær Asorene.
Nebbhval
Av /Shutterstock.

Den nordlige nebbhvalen har en vid utbredelse i hele Nord-Atlanteren. Den holder seg på høye breddegrader på våren og forsommeren, og i varmere farvann på lavere breddegrader om vinteren. Når den er i nord finner vi ansamlinger av dyr ved Newfoundland og Labrador i Canada i vest, i Danmarkstredet mellom Grønland og Island, i områdene mellom Island og Jan Mayen, ved Færøyene, på Norskekysten utafor Møre og Vesterålen og vest av Svalbard.

Dyrene foretrekker områder der dybden er fra 500 meter og dypere, og unngår derfor grunnere områder som kontinentalsokkelen langs Norskekysten, Nordsjøen og Barentshavet. Hvor den oppholder seg om vinteren er mindre kjent, men den er observert så langt sør som til Kapp Verde-øyene.

Beitevaner

Blekksprut er nebbhvalenes definitive yndlingskost, spesielt arten Gonatus fabricii. Men også fisk står på menyen, i våre farvann blant annet brosme, rognkjeks og uer. I Nordvest-Atlanteren spiser nebbhvalene også en god del blåkveite og andelen av fisk på menyen er noe større der enn i nordøst.

Nebbhvalene kan dykke både dypt og lenge. Når de er på matjakt dykker de helt ned til bunnen, oftest til dyp som er fra 800 m og helt ned til 1400 m. De fleste dykk varer fra 30 til 45 minutter, men dykk av 1 – 2 timers varighet er også registrert. Nebbhvalenes vaner med å beite nær havbunnen på dypt vann har gjort dem sårbare i for marint søppel. Allerede under den norske fangsten på 1970-tallet ble det funnet både plastposer samt rester av oljeklær og gummihansker i nebbhvalmager. Når dyrene får i seg plast, rester av fiskeredskap eller annet søppel som har havnet på havbunnen kan det gi dem så store mageproblemer at de dør av det.

Forplanting

Nebbhvalene kan bli nærmere 40 år gamle. Hunnene blir kjønnsmodne når de er mellom 8 og 12 år og rundt 670-700 cm lange. Hannene vokser raskere og kommer i puberteten litt tidligere (fra 7 – 11 år), da er de fra 730 til 760 cm lange.

De kjønnsmodne hunnene får vanligvis en enkelt unge annethvert år. Kalvingen skjer om våren i varmere strøk på lave breddegrader etter en drektighetstid på 12 måneder. En nyfødt nebbhvalunge er rundt 3 m lang og dieperioden varer i rundt et år.

Strandinger

Nebbhval
Død nebbhval på en strand på Island.
Nebbhval
Av /Shutterstock.

Fra tid til annen observeres det strandede nebbhvaler, i noen tilfeller flere individer over relativt kort tid. Strandingene inkluderer både levende dyr som går på land og døde hvaler som reker i land. Det er alltid vanskelig å finne egentlig årsak til slike strandinger, men både sykdom, kollisjon med skip, innblanding av marint søppel i kosten og undervannsstøy har vært lansert som mulige årsaker. Fordi de bruker lyd både for å finne mat og til navigering har nebbhvalene god og følsom hørsel. Dette gjør dem sårbare overfor undervannsstøy, og det er observert massestranding av nebbhval etter militærøvelser der sonarer med midlere og lave frekvenser er benyttet. Det kan se ut som om slik undervannsstøy kan forstyrre og endre dyrenes normale dykkeadferd i så stor grad at de får symptomer som ligner dykkersyke, det vil si gassbobler i blodet. I sin tur kan dette gjøre dyrene så forvirret og desorientert at det resulterer i stranding og død.

Vandringer og sosial organisering

Nebbhval
Nebbhval i farta i området ved Jan Mayen i juni 2005.
Nebbhval
Av .

På den årlige vandringen nordover på våren og forsommeren (april-juni) skiller de store eldre hannene seg ut og trekker lengst mot nord, gjerne helt opp til iskanten. Hunner, unger og ungdyr oppholder seg gjerne litt lenger sør i utbredelsesområdet. Allerede i juli starter trekket mot sør og i september har antakelig alle nebbhvalene forlatt beiteområdene i nord.

Nebbhvalene opptrer helst i små flokker fra bare 2 til 10 dyr, men det er også sett større flokker på opptil 20 dyr. Dyr med samme alder synes å holde sammen, og mange flokker kan gjerne være samlet innafor et begrenset område. Studier av dyrenes adferd tyder på at flokkene ikke er stabile, det vil si at individer kan gå inn og ut av flokken. Mens hannene kan knytte bånd og bli i en flokk i 1 – 2 år, ser det ut til at hunnenes bånd er løsere og mer ustabile.

Nebbhvalene er nysgjerrige og oppsøker ofte båter. Dette ble naturligvis utnyttet av hvalfangerne. Arten er også kjent for den omsorg de viser hverandre i flokken. Dersom en hval er såret vil ofte en eller flere av de andre dyrene i flokken legge seg ved siden av det sårede dyret som ikke blir forlatt før det er dødt. Dette ble også utnyttet av hvalfangerne som i tillegg observerte dersom en kalv oppsøkte et skip ville mora øyeblikkelig svømme inn mellom skipet og kalven.

Bestand

Den nordlige nebbhvalen er en av artene som blir registrert i de regelmessige telletoktene som gjennomføres i Nord-Atlanteren. Tellinger gjennomført i 2015 viste en bestand i områdene ved Island og Færøyene på rundt 20 000 dyr. Tilsvarende tellinger gjennomført i norske havområder i 2014-2018 ga en bestandsstørrelse her på nærmere 8 000 dyr. Status for bestanden i Nordøst-Atlanteren blir dermed rundt 28 000 dyr.

Fangst

Nebbhval
Norsk nebbhvalfangst anno 1970 - en hval ligger klar til flensing på dekk mens kjøtt fra allerede flensede dyr ligger spredt utover dekket til avkjøling.
Nebbhval
Av .

Nebbhvalfangsten i Nord-Atlanteren ble startet av skotske fangstfolk i 1877, mens norske hvalfangere kom med fra 1882 og ble etter hvert totalt dominerende. I starten var det olja som var hovedproduktet, men ganske snart ble kjøttet viktigere. Det ble brukt til fôr for kjæle- og pelsdyr. Etter få år vokste denne fangsten til en betydelig industri, og i perioden 1891-1900 deltok det årlig mellom 54 og 65 norske skuter i fangsten. Disse båtene fanget årlig mellom 2 000 og 2 900 hval, og i perioden 1882 til 1920 ble det i alt rapportert om godt og vel 56 000 fangede dyr. Dette var åpenbart ikke et bærekraftig fangstnivå og bestanden viste snart tegn på overbeskatning. Både antall deltakende skuter og fangstene avtok derfor jevnt og trutt etter 1900, i 1913 deltok kun 24 skuter og i 1921 var årsfangsten bare på 33 dyr.

Nebbhvalfangsten stoppet imidlertid ikke helt opp. Etter at vågehvalfangsten startet i 1930-årene, vesentlig med de samme båtene og med samme fangstmetodikk som ved nebbhvalfangsten, ble det fremdeles tatt noen nebbhvaler, særlig utafor kysten av Møre. Fra 1938 og fram til 1973 var det igjen interesse for fangst av nebbhval, og i norske farvann (utafor kysten av henholdsvis Møre og Vesterålen samt vest av Svalbard) ble det i perioden tatt nærmere 6 000 dyr. Norske hvalfangere drev også nebbhvalfangst ved Island og Jan Mayen, samt ved kysten av Labrador i Canada i deler av denne perioden.

Storbritannia nedla forbud mot all import av hvalprodukter i 1972. I tillegg fant pelsdyrindustrien i Norge andre og billigere matkilder for dyrene. Dette gjorde at nebbhvalfangsten stoppet helt opp, og etter 1973 har arten ikke vært fanget av norske hvalfangere. Heller ikke i andre deler av Nord Atlanteren drives det fangst av nebbhval i dag. På Færøyene hender det fra tid til annen at levende nebbhval strander – dersom det ikke er mulig å få dem ut i havet igjen blir de gjerne avlivet og brukt til mat lokalt. Dagens forvaltning av nebbhval skjer gjennom Den Nord-Atlantiske Sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

nebbhval
Hyperoodon ampullatus
Artsdatabanken-ID
48189
GBIF-ID
5220013

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg