Moskus
Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0

Moskus, også kalt moskusfe, moskusokse eller polarokse, er et partået klovdyr i oksefamilien. Den finnes i tundrastrøk på den nordlige halvkule, og er mer beslektet med sau og geit enn med storfe. I Norge finnes det en bestand av moskusfe som stammer fra dyr utsatt på Dovre i 1947.

Faktaboks

Uttale

mˈoskus-

Etymologi

av moskus (grunnet hannens lukt i brunsttiden) og fe

Også kjent som
moskus, moskusokse, polarokse
Vitenskapelig navn
Ovibos moschatus
Beskrevet av
(Zimmermann, 1780)
Fremmedartstatus i Norge
PH – Potensielt høy risiko
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

utbredelse av moskusfe
Utbredelse av moskusfe (Ovibos moschatus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017) og GBIF.
utbredelse av moskusfe

Størrelse

Kroppslengden til et moskusfe er opptil 2,5 m, og halen er ca 7 cm lang. Skulderhøyden er ca 165 cm og vekten 350–450 kg hos ville dyr. I fangenskap kan dyrene veie opp mot 650 kg. Kuene (hunnene) er betraktelig mindre enn oksene (hannene).

Utseende

Moskusfe. Den norske bestanden stammer fra dyr utsatt på Dovre i 1947.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bena er korte og kraftige, halsen er kort og tykk, og hodet er smalt og høyt. Pelsen er lang og kan ofte sope ned i bakken. Den er mørkebrun av farge, meget tett og består av lange, krusete dekkhår og fine ullhår. Begge kjønn har brede horn. Basis for hornene er flate plater som dekker nesten hele pannen. Selve hornet henger deretter først ned langs siden av hodet, svinger så ut til siden og oppover igjen ut mot spissen.

Levevis

Flokker

Moskusfe opptrer vanligst i mindre flokker på 8–10 dyr, men flokker på 20–30 dyr er heller ikke uvanlige. De største flokkene kan telle opptil 100 dyr. Føreren av flokken er en fullvoksen okse som følges av 3–4 voksne dyr, resten er ungdyr. Paringstiden er om sommeren, hvor føreroksen blir kåret etter svære paringskamper. Dyrene beveger seg fort og klatrer bra.

Habitat

Moskusfe lever i tundrastrøk og er godt tilpasset meget streng kulde. De foretrekker områder med meget tynt snødekke om vinteren for å kunne komme ned til vegetasjonen.

Moskusfe
Lever i tundrastrøk og er godt tilpasset meget streng kulde. De foretrekker områder med meget tynt snødekke om vinteren for å kunne komme ned til vegetasjonen.
Moskusfe
Lisens: CC BY SA 3.0

Utbredelse og bestand

Opprinnelig utbredelse

Moskus er en overlever fra siste istid. Da hadde dyret en stor utbredelse i Asia, Amerika og Europa. Rester av dyr fra siste mellomistid er blant annet funnet på Innset i Kvikne. I dag forekommer arten i Nord-Canada, Alaska, Grønland og Skandinavia, men kun i Canada og på Grønland er det opprinnelige bestander.

Utsettelse av dyr

I Norge har moskusfe blitt satt ut flere ganger. Først på Svalbard i 1929, hvor stammen økte og lenge så ut til å greie seg bra, men døde ut i 1980-årene. Dyr ble også satt ut på Dovre i 1932, hvor stammen også økte bra, men ble utryddet under andre verdenskrig. I 1947 og senere har nye dyr blitt satt ut på Dovre, stammen har økt og regnes nå for vel etablert. Dyr fra den norske stammen har også utvandret til Sverige (grensetraktene FemundenHärjedalen). Forsøk på å sette ut dyr i Alaska har også vært vellykket.

Moskusfe er forsøkt overført til andre steder, blant annet til øyene utenfor Møre samt Bardufoss, men uten hell. I 1969 ble ca 25 dyr overført fra Grønland til Bardu for å danne stammen i en moskusfarm med ullproduksjon som mål. Denne farmen ble senere nedlagt og flyttet til Kvænangen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

moskus
Ovibos moschatus
Artsdatabanken-ID
48130
GBIF-ID
2441108

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Denne artikkelen har papirleksikonpreg over språkstilen, og kan med fordel oppdateres. Bildene dukker opp løsrevet fra teksten og kommenteres ikke noe øvrig. Flere detaljerte opplysninger jf. artikkelen om elefanter hadde vært fint. (Og for øvrig lurte jeg på hvor tykt pannebeinet på moskusoksen er.)

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Hei, Tor-Ivar, og takk for kommentar!

Jeg er helt enig i at artikkelen trenger en gjennomgang og oppdatering. For tiden har vi ingen fagansvarlig for denne kategorien (dermed får vi heller ikke besvart spørsmålet om pannebein), men vi jobber med å få dette på plass. Vi håper at vi kan tilby en bedre artikkel om moskusfe i løpet av ikke altfor lang tid!

Hilsen
Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg