rovpattedyr

Rovdyr. Skisse av tennene i venstre overkjeve hos ulike rovdyr. c = hjørnetann (caninus), p = forkinntenner (premolarer), m = kinntenner (molarer). Grå fargetone markerer rovtennene. Fortennene er ikke inntegnet.

Rovdyr (tegning av tenner) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Rødpanda, også kalt kattebjørn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Rovdyr (rødpanda) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Snømus er en rovdyrart i mårfamilien
Snømus av . CC BY NC SA 2.0
Bjørnen er Europas største og sterkeste rovdyr.
Brunbjørn av . Falt i det fri (Public domain)

Rovpattedyr, Carnivora, tidligere kalt rovdyr, er en orden av pattedyr og omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt.

Faktaboks

Etymologi
av latin caro, carnis, ‘kjøtt’, og vorare, ‘sluke’

Rovpattedyrene er svært forskjellige i størrelse. De varierer fra den lille snømusa som kan være under 20 cm lang og veie rundt 40 g, til de største sjøelefantene som kan være over 5 m lange og veie 4000 kg.

Rovpattedyr er utbredt over hele jorden. En art, dingoen, finnes også i Australia, hvor rovdyr opprinnelig har manglet. To av menneskets eldste husdyr, hund og katt, hører til ordenen.

I Norge med Svalbard har vi 15 rovpattedyrarter fordelt på familiene katter, hunder, mårdyr og bjørner. Særlig de fire store rovpattedyrene ulv, bjørn, jerv og gaupe har vært utsatt for kraftig forfølgelse fra mennesket og nær utryddelse.

Beskrivelse

Rovpattedyrene er smidige og hurtige, har gode sanser og en velutviklet hjerne. Dyrene er enten tågjengere som katter og hyener, eller sålegjengere som bjørnene. De fleste artene lever på bakken eller oppe i trærne. Isbjørn og oter har et halvakvatisk levesett, og havoteren tilbringer så å si hele livet i vann. Ungene fødes blinde og hjelpeløse og kan ikke klare seg uten foreldrene den første tiden.

Rovpattedyr omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt, ofte helst fra åtsler (døde dyr), noen få foretrekker fisk og mindre krypdyr, og enkelte er altetere.

Rovpattedyrenes tenner

Tannsettet hos rovpattedyrene er meget karakteristisk. Fortennene er forholdsvis små, vanligvis tre i hver kjevehalvdel. Hjørnetannen er lang, kjegleformet og krum, og er et godt griperedskap. Forkinntennene (premolarene) er skarptagget, kinntennene (molarene) stumpet og knudret.

Den siste premolaren i overkjeven og den første molaren i underkjeven er større enn de andre, og kantene deres glir om hverandre som bladene i en saks. De kalles rovtenner. Antallet av for- og kinntenner varierer innenfor de forskjellige familier. Hos de mest kjøttetende er begge slags kinntenner redusert i antall, idet tannrekken er kort med høye, spisse rovtenner.

Jo mer altetende eller planteetende de er, desto sterkere er de bakre deler av tannsettet utviklet, og desto mer knudret er rovtennene. Underkjevens leddhoder er sylindriske og tverrstilte og tillater bare bevegelse i vertikalplanet.

Navnet

Verken det vitenskapelige navnet Carnivora (kjøttspisere) eller det tidligere norske navnet rovdyr er helt gode navn, da det forekommer kjøttspisende rovarter innen de fleste dyregrupper.

Systematikk

Gaupa tilhører kattefamilien, Felidae.
Gaupe av . CC BY NC SA 2.0

Ordenen deles i følgende familier:

I Norge inkludert Svalbard har vi 15 rovpattedyrarter fordelt på familiene katter, hunder, mårdyr og bjørner. Regner vi med selartene i norske farvann er tallet på rovpattedyrarter 22. Særlig de fire store rovpattedyrene ulv, bjørn, jerv og gaupe har vært utsatt for kraftig forfølgelse fra mennesket og nær utryddelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg